Posts tagged ‘fôreffektivitet’

Brosjyre og flygeblad om fjernrådgiving av mjølkerobot

Av Ingunn

I forrige innlegg skreiv Ann Turi og Cathinka om muligheitene ved fjernstyring av mjølkerobot. Topp Team Fôring har også laga ei ny brosjyre om dette temaet, og den heiter ”Fjernrådgiving fôring” som du finn ved å trykke på linken. I brosjyra står det meir om kva fjernrådgiving går ut på, vurdering av økonomisk resultat og korleis rådgivinga er lagt opp, i tillegg til noko av det som stod i blogg-innlegget. Det er også laga flygeblad for ”Fôringsrådgiving melkerobot – internettbasert styring” med kontaktpersonar for kvar region. Vi har også laga eit flygeblad for det samarbeidet som er inngått mellom TINE og DeLaval om fjernrådgiving. Her bidreg TINE Rådgiving økonomisk ved kjøp av modem frå DeLaval mot at produsentane inngår samarbeid med TTF om fôringsrådgiving. Dette flygebladet finn du i denne linken: ”Fjernrådgiving fôring – et samarbeid mellom TINE og DeLaval”.

Reklamer

september 7, 2010 at 8:37 am Legg igjen en kommentar

Fjernstyring av melkerobot gir nye muligheter

Av Ann Turi og Cathinka

Valg av riktig fôringsstrategi i kombinasjon med internettbasert fjernstyring åpner en unik mulighet til å gi besetningen bedre og mer effektiv fôringsrådgiving enn tidligere.

Muligheten til å koble melkeroboten opp mot internett åpner døren for det vi kaller fjernrådgiving.

Gjennom internettoppkobling åpnes muligheten til å gi en bedre og mer effektiv fôringsoppfølging, og fjernstyring vil være et supplement til fôringsbesøk og jevnlig telefonkontakt. Fjernstyring gir deg som bonde mulighet til å la rådgiveren kople seg opp mot din PC og melkerobot via internett, uten at du behøver å være fysisk tilstede i fjøset. Ved å ta i bruk denne teknikken kan rådgiveren kontinuerlig følge opp og evaluere produksjonen, og kontrollere at dyreflyt, fôring og melking går som planlagt. Dette vil være viktig for å sikre at man oppnår de ønskede resultatene.

Topp Team Fôring har utarbeidet en fôringsstrategi for melkerobot. Denne er utarbeidet for å sikre en høy fôrutnyttelse gjennom hele laktasjonen, maksimere grovfôropptaket og gi en god utnyttelse av kyrnes genetiske kapasitet. En prinsippskisse av strategien er vist i Figur 1. De planlagte kraftfôrkurvene baserer seg på en økonomisk optimering av fôringen i TINE Optifôr med utgangspunkt i planlagt avdråttsnivå og en kjent grovfôrkvalitet. Nye beregninger må gjennomføres ved skifte av grovfôrkvalitet eller endringer i fôrmiks. Strategien er til enhver tid forankret i driftens økonomisk optimale avdråttsnivå. I blogginnlegget ”Fôringsstrategi i melkerobot” del 1 og del 2 kan du lese mer om fôringsstrategien.

Figur 1. Planlagte kraftfôrkurver basert på fôring etter standard laktasjonskurve.

Som en del av rådgiverens oppfølging, vil det gjennomføres målinger av fôreffektiviteten i melkeproduksjonen. Fôreffektivitet er en vurdering av hvordan energien og proteinet i fôret blir utnyttet til omdanning av husdyrprodukter som kjøtt og melk. I melkeproduksjonen måles fôreffektiviteten som hvor mye energikorrigert melk (EKM) man får igjen for hvert kilo tørrstoff med fôr som kyrne har tatt opp. I praksis betyr dette at det på de aktuelle dagene registreres både melkemengde og kraftfôrforbruk, samtidig som det utføres reelle målinger av grovfôropptaket.  For å oppnå sikrere verdier vil det bli tatt ut egne prøver for bestemmelse av tørrstoffinnholdet i grovfôret eller fullfôrmiksen. Fôropptaket bør veies i tre dager for å få et sikkert grunnlag for beregningene. I besetninger hvor det ikke er praktisk gjennomførbart med direkte måling, kan man bruke TINE Optifôr til å beregne grovfôropptaket og der igjennom beregne en alternativ fôreffektivitet. Figur 2 viser at det er stor variasjon i fôreffektivitet og dermed hvor mye melk man får igjen per ekstra kg kraftfôr innen en besetning. Dette illustrerer hvor viktig det er å ha et bevisst forhold til fôringen og at valget av riktig fôringsstrategi har betydning for produksjonsøkonomien. Se Buskap 6/09 og 7/09 for mer info om fôringsstrategi og fôreffektivitet.  

Figur 2. Eksempel på fôreffektivitet (EKM per kg TS) over tid i en besetning.

Praktisk erfaring så langt

Hvor lenge tilbudet om fjernrådgiving har vært tilgjengelig varierer i henhold til oppkoblingsmulighetene til de ulike typene melkerobot på markedet. Figur 3 viser produksjonskontrollen for melk i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år. Den røde linjen i figuren viser laktasjonskurven for det planlagte avdråttsnivået på 9000 kg melk, og den blå linjen viser gjennomsnittlig melkeytelse for de eldre kyrne i besetningen.

Figur 3. Produksjonskontroll melk for eldre kyr i en besetning som har praktisert strategifôring i flere år.

Av tilbakemeldingene så langt, har vi fått signaler om at strategifôringen har resultert i økt avdrått og redusert kraftfôrforbruk, der dette har vært målet. Jevnlige fôreffektivitetsmålinger har først og fremst hatt en gunstig effekt i forhold til å oppnå ønsket hold på kyrne gjennom laktasjonen.

Tror du fjernstyring og bruk av strategifôring kan hjelpe deg som melkeprodusent inn i fremtiden? Det mener nemlig vi!

september 3, 2010 at 7:54 pm 11 kommentarer

Nyere innlegg


Arkiv