Posts tagged ‘økologisk’

Kva kjenneteiknar mjølkeprodusentar som tjener bra ?

Av Åse

Nyleg las eg ein interessant artikkel i Bondevennen der resultat i TINE’s Effektivitetsanalyse var brukt til å finne ut noko om dette på Jæren. Eg vart nysgjerrig på tilsvarande resultat for heile landet samla. Derfor tok eg for meg EK-tala for 2010 og konsentrerte meg om driftsgrein 1, som gjeld sjølve mjølkeproduksjonen utan oppdrett. Dei 75 økologiske bruka i talgrunnlaget plukka eg ut for seg sjølv, fordi dei ellers gjorde det vanskeleg å tolke resultata. I tabellen viser eg middeltala både for dei økologiske bruka og dei 1228 konvensjonelle.

Fyrst litt om dei konvensjonelle bruka.  Her sorterte eg alle på resultatmålet «dekningsbidrag utan tilskott, kr/liter» som er lite påvirka av bruksstorleik og landsdel, og rekna middeltal for alle og for lågaste og høgaste fjerdedel blant dei. I tabellen er plukka ut nokre resultat som er med på å forklare kvifor dei i høgaste fjerdedel gjer det godt. Dei oppnår ein høgare mjølkepris, som kan skuldast betre mjølkekvalitet, høgare fett- og protein-% og/eller betre utnytting av sesongvariasjonen i mjølkepris. Dette forklarer likevel berre brøkdel av dei 92 øre/liter høg-gruppa scorar i høve til låg-gruppa. Litt skuldast at høg-gruppa også har betre kuslakt og meir livdyrsalg.  Men storparten skriv seg frå lågare variable kostnader i mjølkeproduksjonen. Fôrkostnadane står for storparten av desse.  Da er det interessant at Høg-gruppa får i kyrne sine mykje meir grovfôr og leverer meir mjølk pr. årsku til tross for relativt mindre bruk av kraftfôr.  Grovfôropptaket er påvirka av både energi-innhald (haustetid), gjæringskvalitet og kor reell appetittfôring kyrne har fått. Resultata er nok også påvirka av fôringsstrategien og korleis kraftfôret blir fordelt gjennom laktasjonen.  Å bruke 1800 kg kraftfôr i løpet av laktasjonen til ei ku ved å gje 6 kg pr. dag heile tida gjev opplagt ikkje like godt resultat som å fordele det i takt med behovet gjennom laktasjonen, for å ta ei grov forenkling…. I tillegg til lågare fôrkostnader brukte høg-gruppa færre øre pr. liter levert mjølk både til veterinær, inseminering osv. og til forbruksartiklar.  Alle monner dreg.

Tala viser ellers at bruka i høg-gruppa hadde velså 32 årskyr i gjennomsnitt. Dei leverte rundt 216.000 liter mjølk i middel. Låg-gruppa hadde knapt 22 årskyr og leverte velså 140.000 liter i middel.

Samanlikninga mellom konvensjonelle og økologiske bruk kan vera interessant, men hugs at det berre er 75 økol.bruk bak tala !  I middel leverte båe gruppene rundt 188.000 liter mjølk, men økol.bruka hadde lågare avdrått og fleire kyr. Registrert meirpris på mjølka var rundt 64 øre pr. liter, og på kraftfôret 150 øre pr. FEm.  Gardane i økol.gruppa brukar tydeleg mindre kraftfôr, og hadde 9,3 FEm grovfôropptak i middel. Grovfôret deira er billegare enn i den konvensjonelle gruppa; i dekningsbidraga inngår berre variable kostnader.  Desse utgjorde i middel 54 øre i økol.gruppa  og 81 øre i konv.gruppa pr. FEm.

Nå er det ikkje alltid slik at dei bruka som har gode resultat på dekningsbidrags-nivå også har god økonomi på den såkalla «botnlinja». Men eit godt dekningsbidrag pr. liter utan tilskott gjev uttrykk for at det er lagt eit godt grunnlag for å kunne tjene pengar som mjølkebonde.

Advertisements

juli 25, 2012 at 12:39 pm 6 kommentarer

Strategifôring ga 80000 sparte kroner!

Foto. Norsk Landbruk 6/2011

Av Ingunn

Nyleg stod det ein reportasje i Norsk Landbruk (6/2011) frå Ulsrød gård som er drive økologisk med ei kvote på 400 000 liter. Mjølkeprodusent Torgeir Ulsrud (bildet, Foto: Norsk Landbruk 6/2011) fortel at han tidlegare ga kyrne tradisjonell fôring etter kor mykje kyrne mjølka, noko som vart justert gjennom tildeling av kraftfôrmengder. Kyr med høg avdrått fikk mykje kraftfôr medan kyr med låg avdrått fikk mindre kraftfôr. Ved å gå over til strategifôring, der ein fôrar alle kyrne likt mot ein ønska avdrått (8000 kg EKM hos Ulsrød), har Ulsrød spart kraftfôrkostnader på 80 000 kr på eit år!! Strategifôring inneber altså at ein på førehand definerar kva avdrått ein ønskar i besetningen, har analyse av grovfôret, og så bereknar TINE Optifor kva kraftfôrtype og -mengder som gir den mest økonomiske og ernæringsmessig optimale blandinga som passar til den ønska avdråtten og den grovfôrkvaliteten ein har. 

Torgeir Ulsrød fortel at han ikkje ville trudd at kyrne kunne mjølke 40 kg på 5 kg kraftfôr før han fikk eit par eksempel på det frå eigen besetning. Det er han nok ikkje åleine om!! Dette skuldast i stor grad at han har god kvalitet på grovfôret og at kyrne kompenserar for reduserte kraftfôrmengder med å ta opp meir grovfôr. Dei som ønskar å lese heile artikkelen frå Ulsrød gård finn den her.

Reportasjen frå Ulsrød gård viser at det kan vere mykje å hente økonomisk ved å gå over til strategifôring. Ein dårlegare grovfôrkvalitet vil sjølvsagt kreve noko meir kraftfôr enn i dette tilfelle, men dei fleste vil nok ha mykje å hente på å ta ei grovfôranalyse for å kunne velge eit kraftfôrslag gjennom Optifor som passar til grovfôret på eigen gard. Dette vil gjere at ein lettare når avdråttsmålet gjennom ernæringsmessig riktig fôring, reduserer kostnader til eit evt. dyrt kraftfôr, mulig reduserte kraftfôrmengder, reduserer evt. unødig utslepp av N gjennom urin/gjødsel og betrar helsestatusen hos kyrne.

Vi i TTF er veldig glad for at Ulsrød har lykkast så godt med fôringa. Dette viser at rådgivinga som blir gitt og verktøyet (TINE Optifôr) vi har er bra. Så er det opp til produsentane å våge å satse i litt andre baner enn dei tradisjonelle (fôre slik ein alltid har gjort) og sjå nytten i å betale litt for fôringsrådgjeving frå TINE :o).

mai 3, 2011 at 10:18 am Legg igjen en kommentar

Fôrplaner til kviger med ulik grovfôrkvalitet og økologisk grovfôr

Av Hege

I brosjyren ”Godt kvigeoppdrett”, valgte vi å lage en standard fôrplan, med tilhørende korrigeringer i forhold til ulik tilvekst i beiteperioden. Jeg har fått tilbakemeldinger fra brukere som ønsker tilsvarende tabeller, men med litt ulik grovfôrkvalitet. Her er et oppsett med 3 ulike kvaliteter, samt en snittprøve fra økologisk 1. slått. Grovfôr 2 er brukt i kvigebrosjyren.

I alle planene anbefales mineraltilskudd til dyr som ikke får kraftfôr. . I tillegg bør alle dyr ha fri tilgang på salt. Mineralinnholdet i grovfôret vil variere, så her er det ingen fasit på hvor mye en bør gi.

Grovfôr 1: Ved appetittfôring vil dyra ha høgere energiinntak enn behovsnormen fra 9 mnd (markert med grønn skrift). Vi må likevel inn med kraftfôr i rasjonen for å dekke minimumsbehovet på protein. Dyra vil bli feite om ikke grovfôrmengden reduseres, eller byttes ut med f.eks halm.

Grovfôr 2: Det samme som standardplana i kvigebrosjyren.

Grovfôr 3: Grovfôret har lav energikonsentrasjon. Det vil være behov for kraftfôr helt fram til dyret er 2 år.

Eksempel økologiske fôrplaner:

Økologisk 1. slått og innkjøpt kraftfôr .  Natura Drøv 17 er det ’allround’-kraftfôret som vanligvis passer med både 1. og 2. slått. I denne beregninga var råproteinandelen i grovfôret på 12,7%, og i kombinasjon med Natura Drøv 17 dekkes proteinbehovet. Dersom proteininnholdet i grovfôret er lavere kan det bli underdekning på protein. Debio-kravet om 60% grovfôrandel for dyr over 6 måneder tilfredstilles.

Økologisk 1. slått og eget korn.

Eget korn dekker ikke proteinbehovet alene, og det må suppleres med proteintilskudd fram til dyret er 7-8 måneder. De yngste dyra får dessuten litt lite kalsium (Ca) ved bruk av eget korn. Korn har generelt lavt kalsiuminnhold i forhold til fosfor (P). 

Når dyra blir eldre enn 15 mnd og kun trenger grovfôr, vil fosfor (P) være minimumsfaktoren, da økologisk grovfôr som regel har høgt kalsiuminnhold (Ca) i forhold til fosfor (P), – altså motsatt som i korn. Natura Minovit Drøv fra Felleskjøpets vil passe godt som supplement i en grovfôrbasert plan da fosforinnholdet i mineralblandinga er høgt, men er ikke like gunstig i planer med eget korn.

april 13, 2011 at 6:07 pm Legg igjen en kommentar


Arkiv