Posts filed under ‘Grovfôr og ensilering’

Vèr nøye med våronn og slått – unngå sporar i mjølka!

Av Ingunn

Ny våronn står for dør og det er dermed tid for å legge grunnlaget for eit godt grovfôr til neste sesong. Det gjeld ikkje berre nærings- og gjæringskvaliteten i surfôret, men også den hygieniske kvaliteten. Det har auka med sporar i mjølka i vinter, og det gir store utfordringar for industrien og kostar TINE mykje pengar. Det er mykje ein kan gjere for å unngå å få sporar inn i mjølka, då spesielt relatert til hygiene i fjøs og jurvask. Opphavet til sporane er imidlertid oftast surfôret så kvifor ikkje «ta problemet ved rota»? Legg difor ekstra arbeid i å unngå å få sporane inn i surfôret.

Kva seier årets fôrprøver om den hygieniske kvaliteten?

I grovfôrbasen vår (FAS) så kan vi sjå kva som er tatt av hygieniske analyser av fôret i haust og vinter. I alt 158 «hygienepakkar» er analysert og det inneber at ein får opplysningar om innhald av smørsyresporar, bacillussporar, enterobakteriar og koliforme bakteriar, gjærsopp og muggsopp. I tillegg er det ca. 70 prøver til analyse av smørsyresporar som enkeltanalyse. Tabellen under viser at av dei analyserte prøvene så er det mykje smørsyresporar, bacillussporar og gjærsopp. I 2011 hadde vi eit prosjekt med undersøking av hygienisk kvalitet i surfôret. Då var også smørsyresporar og gjærsopp også hovedutfordringa når det gjaldt den hygieniske kvaliteten, medan det var lite problem med bacillussporar. Bacillussporane ser dermed ut til å ha auka i omfang i forhold til i 2011. Bacillussporane finst naturleg i jord og husdyrgjødsel, så det gjeld same opplegg som for smøresyresporane for å unngå å få disse inn i siloen.

Figur 1. Fordeling av prøver (%) etter kvalitetskriterier.

Hyg_kval2014_15
Våronn og slått

Ståande gras som veks på jordet er nesten fritt for smørsyrebakteriar og sporar, med unntak av heilt nedst på stengelen. Forureining av stengelen med jord, dødt plantematerial og husdyrgjødsel under slåtten vil auke sporeinnhaldet dersom det kjem inn i siloen. Det er ein sjølv og korleis ein haustar som i veldig stor grad bestemmer kor stor slik forureining blir. God tromling tidleg vår og unngå køyring på vår mark som gir store traktorspor sparer ein for mykje bry seinare. Husdyrgjødsla bør køyrast ut før planter og bladverk har fått utvikla seg. God vatning/nedbør etter spreiing av husdyrgjødsel vil hjelpe.

Fortørking og raking

Har ein problem med sporar i mjølka så bør ein unngå for mykje handtering av graset på bakken under fôrtørking. Breispreiing av graset som inneber mykje raking aukar faren for å få med jordpartiklar. Under bra vèrforhold greier ein godt 30-35 % tørrstoff sjølv om stengelen ligg i ro.

God gjæringskvalitet

Smørsyresporane blir lite påverka av tørrstoffinnhaldet i graset, men for at dei ikkje skal utvikle seg som bakteriar så er det viktig å redusere vekstbetingelsane dei trivast under. Aukar ein tørrstoffet til 35-40% vil ein ikkje få smørsyregjæring i siloen. Rask pH-senking til under 4,2 vil også hemme smørsyrebakteriane. Bruk av ensileringsmiddel med riktig dosering for å få ei effektiv ensilering er viktig. Kofasil-produkta er einaste middel som har direkte hemmande effekt på smørsyresporane, og det kan brukast i rundballar og i open plansilo med god lufttilgang (viktig å vere obs på giftige gassar). Så er sjølvsagt god kutting av graset, rask ilegging i silo, god pakking og tildekking viktige moment.

Her er ei liste over aktuelle tiltak under våronn og slått:

  • Tromle vekk ujamnheiter i bakken
  • Unngå køyring på for våt mark slik at traktoren lagar spor
  • Unngå spreiing av husdyrgjødsel etter at blada utvikla seg
  • La stubbehøgda ved slåtten vere 10-12 cm, ikkje lågare enn det
  • Unngå for mykje handtering av graset under fortørking
  • Fortørke graset til 30-35 % for å redusere gjæringsaktiviteten
  • Ved pakking i plansilo; unngå køyring med skitne hjul
  • Bruk ensileringsmiddel med riktig dosering
Reklamer

april 7, 2015 at 11:37 am 2 kommentarer

Vitsen med å ta grovfôranalyser

Av Åse
Grovfôranalyse-uttak
Ein kollega viste meg nokre grovfôranalyser på ein gard. Alle fire er frå det same jordet; ei analyse av kvar slått både i 2012 og i 2013. Garden ligg på rundt 750 meter over havet, og bonden tek altså to slåttar. Her er analysene;
Den fyrste er av 2.slåtten i 2013, hausta 12. september.
Den andre er av 2.slåtten i 2013, hausta 15. september.
Den tredje er av 1.slåtten i 2013, hausta 10. juli.
Den fjerde er av 1.slåtten i 2012, hausta 13. juli.
Fôranalyser M.O.Brennsletten

Kven ville ha tippa at det kunne bli så stor skilnad mellom 1.slåtten dei to åra ? Riktignok var det ein veldig kald forsommar i 2013 i høve til året før, men likevel…. Det hadde ikkje vore til mykje nytte å tippe at årets 1.slått ville vera omtrent som fjorårets 1.slått akkurat. For moro skuld har eg berekna kraftfôrbehov (brukt same type) for ei 600 kilos eldre ku som mjølkar 35 kg EKM og er 7 veker etter kalving med dei fire surfôrkvalitetane. Det vart slik:Kraftfôrbehov M.O.Brennsletten
Utan analyser trur eg dei fleste set opp kraftfôrlista ut frå ein nokonlunde middels tippa kvalitet. Til ein viss grad er det nok mogleg å bedømme næringsinnhaldet ut frå bladmasse kontra stive stenglar, men eg trur verken bonde eller rådgjevar ville greidd å «»tippe» så ulikt grovfôr på dei to slåttane i 2012. Utan fôranalysene som grunnlag ville det fort enda opp med låg avdrått og ketose hjå nybære kyr ved bruk av fyrsteslått-ballar, medan kyrne ville fått unødig mykje kraftfôr i kombinasjon med andreslåtten.
2012-prøvene ville heller ikkje vore nokor god rettesnor for å setja opp fôrplanane når 2013-ballane skal brukast. Med omtrent same haustedatoar var fyrsteslåtten dette året vesentleg betre, og andreslåtten litt andre vegen. Dette stemmer godt med vêret dei to åra.
Av og til har eg notert kva eg trur både om energi- og protein-innhald og kanskje gjæringskvalitet når eg tek ut grovfôrprøver. Men dette har ikkje vist seg å vera noko særleg å stole på… Eurofins i Moss (eitt av grovfôrlaboratoria) meldte nyleg om dagsrekord i antal prøver per dag, så det ser ut til at stadig fleire vil tilpasse kraftfôret – både mengde og type – så riktig som mogleg. Det lønner seg.

november 1, 2013 at 8:42 pm Legg igjen en kommentar

Ta fôrprøve av grønnfôr og helsæd

Av Ingunn

Foto. Erik Brodshaug

På grunn av overvintringsskadar på enga har fleire dyrka grønnfôr av korn og helsæd som kriseavling for å sikre fôrgrunnlaget for vinteren. Skiljet mellom kva som er grønnfôr og helsæd går på utviklingsstadiet ved hausting av plantene. Næringsinnhaldet varierer mykje og derfor bør du ta en fôranalyse for å få best mogleg kjennskap til næringsværdien.

Eurofins i Moss analyserer no ensilert helsæd på NIR (Nær-Infrarød måling). Dette er ei hurtiganalyse lik den som er for grassurfôr, og den omfattar alle kornslag (bygg, havre, hvete, rug) under alle utviklingsstadie, dvs også det som går under grønnfôr-betegnelsen. Vi har skreve litt om analyser av grønnfor og helsæd på medlem.tine.no, og det har også stått ein artikkel i Buskap nr 6/2013 som kan vere verd å lese.

oktober 22, 2013 at 6:47 pm Legg igjen en kommentar

Tørkehastigheit 3.slått med og uten bruk av stengelknekkar

Av Ingunn og Geir Henning

Ulsrod 0444Tidlegare i haust så viste vi resultat etter utprøving av tørkehastigheit på gras slått med og utan bruk av stengelknekkar. Testen blei gjort på 1.slåtten hos Torgeir Ulsrød i Aremark i Østfold, og i haust gjentok vi testen på 3.slåtten. Resultata frå 3. slåtten er vist i figuren under.

Graset blei slått 12.september kl. 9.00. Det var tett tåke frå morgonen av og høg fuktigheit i lufta, men tåka letta utpå dagen og sola gløtta fram. Det var registrert ca. 11 grader kl 10 om føremiddagen og kl 15.30 var temperaturen oppe i 24 grader. Det var liten bris av og til, og seint på ettermiddagen skya det til. Dagen etter starta med overskya vèr, høg fuktigheit og vindstille. Temperatur ca. 13 grader kl 9.30 og sola kom i 11-12 tida. Klokka 12.30 var det registrert 23 grader. Sol og fint vèr resten av dagen.

Som figuren under viser så var graset mykje våtare når det blei slått kl. 9 om morgonen enn 1.slåtten, med rundt 13 % tørrstoff mot over 18 % på 1.slåtten. Graset tørka sakte i starten og tørka omtrent like fort med og uten stengelknekkar. På siste prøvetaking kl 19 om kvelden hadde graset slått med stengelknekkar eit tørrstoff på 26,2 % og graset slått utan stengelknekkar 24,5 %, ein forskjell på 1,7 %-einingar. Første prøve målt på dag 2 (kl. 9.00) viser at graset har tatt opp mykje fuktigheit i løpet av natta slik at tørrstoffet gikk ned til henholdsvis 20,9 og 20,3 %-einingar for gras slått med og uten stengelknekkar. Tørrstoffet aukar jamt utover dagen, men gras slått med stengelknekkar tørkar raskare enn graset slått utan stengelknekkar. Ved siste prøvetaking klokka 15 har graset slått med bruk av stengelknekkar nesten 5 %-einingar høgare tørrstoff enn gras slått utan bruk av stengelknekkar, med verdiar på henholdsvis 31,3 og 26,1 %.

Stengelknekkar 3slått

Tørkehastigheit for 3.slått gras med og uten bruk av stengelknekkar.

Under disse hausteforholda med høg fuktigheit om natta men gode tørkeforhold på dagtid vil det ta om lag 10 timar å oppnå ca. 25 % tørrstoff, og det har relativt liten betydning om ein brukar stengelknekkar eller ikkje. Ved høg fuktigheit om natta, sjølv om ein har gode hausteforhold på dagtid, så tar det tid før graset oppnår same tørrstoff som dagen før. Bruk av stengelknekkar ser imidlertid ut til å auke tørkehastigheita vesentleg på dag 2 i forhold til utan bruk av stengelknekkar.

oktober 11, 2013 at 12:03 pm 8 kommentarer

Tørkar graset raskare med stengelknekkar?

Ulsrod 0093 GeirHAv Ingunn og Geir Henning

I ensileringsbrosjyra vår anbefalar vi å fortørke graset til 30-35 % dersom vèret tillet det. Kor lang tid må graset ligge for å oppnå dette tørrstoffet, og tørkar graset raskare når ein brukar stengelknekkar kontra om ein ikkje har stengelknekkar når graset er breispredd? Dette var spørsmål vi ønskte svar på i ei utprøving vi gjorde hos Torgeir Ulsrød i Aremark i Østfold. Vêrforholda var gode den dagen det blei slått, med sol og litt vind. Meir om utprøvinga kan du lese om på medlem.tine.no, men her er figuren som viser resultata.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Tørkehastigheit i 1.slått breispredd gras med og utan bruk av stengelknekkar.

Under disse hausteforholda så tek det omlag 6 timar å nå eit tørrstoff på 30 % uavhengig av om det er brukt stengelknekkar eller ikkje. Det ser imidlertid ut til at dersom ein ønskjer eit høgare tørrstoff enn 30-35 % så går tørkinga raskare om ein brukar stengelknekkar enn om ein ikkje brukar stengelknekkar, då det er tydeleg høgare tørrstoff kl. 17 og 19 første dag og ved alle tidspunkt dagen etter. Dette viser at investering i stengelknekkar har liten hensikt på tørrstoff opp til ca. 30-35 % på gras av 1.slått og gode hausteforhold.

august 15, 2013 at 8:43 pm 4 kommentarer

Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr?

Av Ingvild
Sinku-grovfôr
Ved grovfôrmangel vil det for de fleste være aktuelt å gå inn med mer kraftfôr for å erstatte noe av grovfôret. Fiberrike kraftfôrsorter kan til en viss grad erstatte grovfôr. – Men hvordan fungerer det i praksis? Vi vil gjerne høre erfaringer fra dere som har vært i denne situasjonen og hvordan dere lyktes med høye kraftfôrmengder i praksis.
De fiberrike kraftfôrsortene som er ment brukt som eneste kraftfôr har stort sett lavere energiinnhold enn de vanlige kraftfôrsortene. Dette betyr at man må opp i kraftfôrmengde. Et eksempel fra Optifôr: Ingvild tabell Fiberrikt kraftfôr
I eksemplet er det brukt surfôrkvalitet som tilsvarer at graset var slått rundt skyting og fortørka til 28 % tørrstoff. I en normal fôringssituasjon hvor vi ønsker å maksimere grovfôropptaket må kraftfôrmengden i eksemplet økes med 1,5 kg ved overgang fra en kraftfôrsort beregnet for middels til høy ytelse til en fiberrik kraftfôrsort. Når appetittfôringsprosent på grovfôr settes ned til 75% i Optifôr vil kraftfôr inngå i større mengde for å fylle opptakskapasiteten til kua slik at grovfôr spares, og for den samme kua må kraftfôrmengden opp 2 kg ved overgang fra vanlig kraftfôr til en fiberrik kraftfôrsort. Dersom alle kyrne fikk samme mengde grovfôr ville kraftfôrbehovet sett annerledes ut, så her har vi gått ut fra at kyrne eter en kombinasjon av tildelt kraftfôr og grovfôr til de har fylt opptakskapasiteten sin.
Erfaringsmessig kan det ved normal grovfôrtilgang gis inntil 12-13 kg kraftfôr per dag, selv om det bare fordeles på 4 tildelinger. Når det derimot er grovfôrmangel og kraftfôrmengdene må opp, må kraftfôret fordeles over flere tildelinger. Her er det ulike erfaringer, noen gir tilbakemelding om at de synes kua blir for laus i magen hvis de gir mer enn 2,5 kg per tildeling. Noen har mulighet til å gi grovfôr oftere, og da vil erfaringa kanskje være at kyrne tåler litt større porsjoner. Vi har sagt aldri over 3 kg kraftfôr – hva er din erfaring?
For kua som melker 35 kg i eksemplet kunne det vært en mulighet i båsfjøs å sørge for at denne fikk tilgang på et par –tre kilo mer grovfôr enn de andre slik at vi kom ned på f.eks 16,5 kg kraftfôr. Et alternativ kunne også vært å erstatte noe av kraftfôret med en mer energirik kraftfôrsort.
Del dine erfaringer med andre som kan trenge det nå; hvordan fôrer du for å drøye grovfôret? Hvilke erfaringer har du gjort deg med fiberrikt kraftfôr; hva må til for å lykkes?

juni 25, 2013 at 10:52 am Legg igjen en kommentar

Ny ensileringsbrosjyre!

Av Ingunn

Slått AnitraSjølv om våronna så vidt er igang, så går tida fort no fram til graset er langt og det er tid for første slåtten. Topp Team Fôring har laga ei splitter ny brosjyre om ensilering av gras, og kanskje kan du få litt tips frå denne om korleis du skal oppnå ein god gjæringskvalitet før du begynner slåtten? Treng du tips for planlegging av haustesesongen kan du også sjå kva Erik skriv på fagprat her.

I ensileringsbrosjyra tar vi for oss kva som skal til for å få et mest mulig vellykket fôr med hensyn til gjærings- og hygienisk kvalitet. Brosjyra inneheld litt teori om kva som skjer under ensileringsprosessen, kva betydning tørrstoffet har for gjæringskvalitet, litt om hausteteknikkar og fortørking, litt om ulike typar ensileringsmidlar og våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel, samt litt økonomiske betraktningar.

Våre anbefalingar for bruk av ensileringsmiddel er basert på mange års erfaringar og statististiske vurderinger av fôranalyser som er lagret i TINE-systemet (Norfor-FAS).

Nedenfor er utdrag fra brosjyra om våre anbefalinger for bruk av ensileringsmidlar i RUNDBALLAR under gitte forhold:

Tab2Rundb

Det er mange meiningar og erfaringar knytta til bruk av ulike ensileringsmidlar og om det er nødvendig med ensileringsmidlar, så vi tar gjerne imot synspunkt og diskuterer dei anbefalingane vi er komt fra til.

Du finn den elektroniske utgåva av brosjyra på medlemssidene under fagprat eller på denne  linken.

april 26, 2013 at 10:59 am Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv