Posts filed under ‘Fôrmiddelvurdering’

Syrning av mjølk med kulturmjølk/skumma kultur – vanskelegare enn før ?

Av Kari

kalv2Det er mange mjølkeprodusentar som har nytta/nyttar kulturmjølk til å syrne mjølk til kalvedrikke. Dette vert vanlegvis godt kalvefôr. Det vanlege har vore at ein med jamne mellomrom startar med ny kultur ved å kjøpe ny kulturmjølk på butikken. I år har vi som er rådgjevarar på Nordvestlandet fått tilbakemeldingar frå bønder om at konsistensen på det ferdige produktet er merkeleg. Nokon samanliknar den med tapetlim ! Etter å ha snakka med meieriet på Byrkjelo har vi fått vite at dei har skifta ut bakteriekulturen dei brukar til syrning av kulturmjølk og skumma kulturmjølk. Dette pga negative tilbakemeldingar frå forbrukarane på konsistensen på kulturmjølka sist sommar. Denne bakteriekulturen skal òg vere brukt i Bergen. Vi sjekkar no ut kor mange andre bakteriekulturar som vert brukt andre stader.

Vi går ut frå at korleis det ferdige resultatet ser ut òg heng saman med at ein har rett temperatur på mjølka og i rommet når ein startar syrninga, at ein brukar reine kar( gjerne av stål) og at ein nyttar rett mengde surmjølk i forhold til kor mykje mjølk ein skal syrne.

Vi vil svært gjerne ha erfaringar frå praksis når det gjeld dette ! Kva erfaringar har de rundt om i landet?

Reklamer

mars 4, 2014 at 4:55 pm 14 kommentarer

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

TINE OptiFôr Ku og andre raser enn NRF

Av Åse

NorFor er godt gjennomarbeidd for alle store raser i Norden; der dei viktigaste er  kombinasjonsraser som NRF, SRB, RDM og islandske kyr, og mjølkeraser som holstein og jersey.

Vi får av og til spørsmål om NorFor «stemmer» for holstein og jersey.  Det meiner vi absolutt! Hugs at holstein er viktigaste rase i både Sverige og Danmark, og det er mange jerseykyr i  Danmark.  NorFor har derfor hatt god tilgang på forsøksresultat med desse rasene som grunnlag for utviklinga av NorFor-systemet, f.eks. ved utrekning av fôrbehov, fôropptak osv.  Det beste beviset for at NorFor passar for desse rasene også, er at bruken av NorFor-fôrplaner aukar fort i Sverige og Danmark.  Danskane køyrer mykje eindags-forkontroll, og desse viser at både fôropptak og produksjon stemmer godt med det NorFor bereknar.

Her vil eg fortelja litt om kva TINE OptiFôr / NorFor har gjort for å ta omsyn til ulike raser.

  • Alle listevalg-alternativa kan brukast på alle raser, bortsett frå at «Laktasjonsuke 1  – 43» ikkje er tilrettelagt for «gamle» norske raser.
  • I «Buskap»-bildet kjem middeltal i buskapen opp, uansett rase.  Men ver obs dersom buskapen har f.eks. både NRF og jersey.  Levandevekter (omrekna fra slaktevekter) og historisk 305-dagars laktasjonsavdrått avspeglar da sjølvsagt midlet for rasene.  Tala kan redigerast og tilpassast ei rase om gongen.
  • I «Dyr»-bildet ved bruk av KK-data kjem rasekode fram, og dersom dyra har innrapportert brystmål el. levandevekt kjem desse med på kvar enkelt ku.
  • I «Fôrmidler» og i «Beregning» er det ikkje behov for spesielle tilpassingar.  Jersey har lågare minstegrense på tyggetid enn dei andre rasene, og det kjem fram automatisk.
  • Med listevalg «Pr. gruppe/ku (Egendefinert)» er både holstein og jersey valgbare raser.  Pass på å legge inn fornuftige levandevekter og kjemisk innhald i mjølka ut frå rasevalget.  Velger du Planlagt avdrått er det viktig å tilpasse tala i «Buskap»-bildet under Planlagt avdrått til den rasen du set opp fôrplan for (skal oppgjevast i kg EKM).  Sannsynleg tilvekst på 1. og 2. kalvskyr er tilpassa dei ulike rasene og kjem automatisk.
  • Listevalget «Dagsavdrått 0 – 50 kg» inneheld ikkje rasevalg, og det trengs ikkje heller.  Men det er sjølvsagt viktig at levandevekter på kyrne og kjemisk innhald i mjølka innlagt i «Buskap»-bildet er logisk ifht. til kva for rase fôrplanen skal gjelde for.
  • Ved bruk av listevalget «Laktasjonsuke 1 – 43» må du vera nøye med å legge inn høvelege levandevekter og Planlagt avdrått i «Buskap»-bildet.  I «Dyr»-bildet velger du rase (valga er NRF, holstein, jersey) og lakt.nr.  Laktasjonskurva som kjem opp er litt forskjellig for dei ulike rasene. Sidan Planlagt avdrått er oppgjeve i kg EKM er det riktig med 4,0 % fett – 3,3 % protein – 4,7 % laktose i «Dyr»-bildet uansett rasevalg.

 TINE OptiFôr skal altså gjera ein like god jobb med fôrplaner til holstein- og jersey-kyr som til NRF-kyr så sant brukar passar på å legge inn logiske data for levandevekter, kjemisk innhald i mjølka og evt. planlagt avdrått. Det er sjølvsagt lite norsk datagrunnlag frå KK og forskninga bak holstein og jersey, og forma på laktasjons-kurva kan kanskje vera litt annleis under norske forhold.  Eg tenkjer da spesielt på dansk fôring med mykje fullfôr (TMR) som nok gjev flatare laktasjonskurver enn tradisjonell norsk fôring.

 Fødselsvekt og utvaksen vekt inngår i ein del NorFor-formlar.   Norfor brukar fylgjande:

  Fødselvekt, kg Utvaksen vekt, kg
  Oksekalv Kukalv Oksar Kviger Kastrater
NRF 41 39 950 600 750
Jersey 30 28 650 440 550
SLB (holstein) 41 39 950 640 750

 NorFor har sjølvsagt rase-tilpassingar i alle nødvendige formlar.  Det gjeld  f.eks. kor mange kilo kroppsvekt ei gitt hold-endring representerer,  berekning av fôropptak, laktasjonskurver og behov for og utnytting av fosfor.  Når det gjeld jerseykyr og bruk av OptiFôr skreiv eg ein artikkel i Buskap (nr. 3 i 2008) spesielt om dette.

 Det er altså all grunn til å bruke OptiFôr-forplaner i buskapar med holstein og jersey også, enten ein vil setja opp individuelle kraftfôrlister til kyrne eller lage generelle fôrplaner som grunnlag for fôrtabellar i datastyrte fôringssystemer !

november 10, 2012 at 9:56 am Legg igjen en kommentar

For høgt ureainnhold i mjølk

Av Ingunn

I siste nummer av Buskap (1/2012) hadde Harald ein artikkel om urea i mjølk, med fokus spesielt på for høgt ureanivå. Bakgrunnen var at urea i mjølk steig jamnt utover haustmånadene i fjor, og låg tett opp mot 6 mmol/l i gjennnomsnitt for haustmånadene. Trenden dei siste åra har også gått mot høgare ureaverdiar, og nokre regionar nærmar seg 6 mmol/l i gjennomsnitt for året. TINE brukar som kjent 6 mmol/l som øvre grense for kva som er anbefalt, og når gjennomsnittsverdiane kjem så høgt så er det på tide å reagere. Noko av fôrklaringa til høge ureaverdiar i haust kan vere at grovfôret hausta i sommar har høgare råprotein og lågare energiverdi og sukkerinnhald enn året før. 

Fôrrasjonar som gir høge ureaverdiar er dårleg balansert med omsyn til protein og energi. I artikkelen påpeikar Harald viktigheita med å synkronisere nedbrytinga mellom protein og karbohydrat i vomma. Når grovfôret inneheld meir råprotein og mindre sukker vil synkroniseringa mellom nedbrytinga av energi og protein for å danna mikrobeprotein bli dårlegare. Ved å velge kraftfôr med karbohydrat som har nedbrytingshastigheit som passar til nedbrytingshastigheita av proteinet, vil ein kunne redusere tap av protein i vomma i form av ammoniakk.

Les meir om synkronisering av protein og energi i vom, og kva ein høgare andel ufordøyeleg NDF i årets grovfôr vil bety, om kor stort energitapet ved høge ureaverdiar vil kunne utgjere i kg mjølk, om korleis du skal redusere ureaverdiane, om kvifor høge ureaverdiar er uheldig og mykje meir i den nevnte artikkelen i Buskap.

Eg oppfordrar sterkt til å lese artikkelen, og vil gjerne høyre dykkar erfaringar med å redusere ureaverdiane i mjølk. Kva gjer de for å redusere urea , og er det vanskeleg å få ned verdiane?

februar 16, 2012 at 8:56 pm 8 kommentarer

Svensk film som skryter av NorFor

Av Åse

Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige har produsert ein film som marknadsfører NorFor.  Den fokuserer på betre økonomi, mindre importert fôr og dermed miljø- og klima-venleg drift ved hjelp av NorFor-baserte fôrrasjonar.  Filmen er laga som ein reportasje fra Komstadgården i Skåne, og bonden seier at NorFor-baserte fôrplaner har ført til vesentleg meir grovfôrbasert fôrrasjon i buskapen, og at han nå erstattar store mengder importert soya med proteinråvarer som han dyrkar sjølv (mykje luserne og kløver).  Buskapen får ein fullfôrmix som skal dekke 27 kg EKM, og inntil 5 kg kraftfôr i tillegg i roboten.  I intervjuet  pratar han også om kor viktig det er å gje kvigene mykje grovfôrvolum for at dei skal bli flinke til å eta grovfôr når dei blir mjølkekyr. 

 Skåne-dialekta er ikkje så enkel å forstå for oss nordmenn, men eg sender med linken til den svenske filmen for dei som har lyst til å sjå og høyre: http://www.youtube.com/user/Lantbrukarnas#p/u/5/HxYwJl9W5eg

Etter ein heller treg NorFor-start både i Sverige og Danmark virkar det som at NorFor nå er godt etablert i desse landa.  I Norge blir det lagra velså 12.000 fôrplaner pr. år i TINE OptiFôr – som altså brukar NorFor fôrvurderingssystem.  Med velså 10.000 mjølkeprodusentar i landet skulle vi ynskje at dette talet var mykje høgare.  NorFor er unikt fordi det tek omsyn til samspelet mellom dyret og fôrrasjonen , og like eins at fôrverdien er avhengig av både fôrsamansetjinga og fôropptaket. Derfor meiner vi at NorFor-fôrplanene vil gje auka fôreffektivitet, bidra til god helse og dyrevelferd, mindre miljøbelastning og auka inntjening for bonden.  Kvotefyllinga er nå nede på rundt 90 % i middel for landet, og det ligg sannsynlegvis mykje tapt inntekt i dei prosentane som manglar.  Det kan vera mange grunnar til låg kvotefylling, men eg reknar med at fôringa er ein svært avgjerande faktor.

Statistikken over lagra fôrplaner i OptiFôr viser at ca. 22 % er satt opp av bonde, og resten av rådgjevar.  Rådgjevarane veit kvar dei skal sende eventuelle forslag til forbetring av verktøyet, men vi har neppe vore flinke til å etterlyse slike innspel frå døkk bønder som brukar OptiFôr sjølve ?  Vi samlar på alle gode idêar inntil vi får programmerings-kapasitet til å gjennomføre det viktigaste.  Bønder er sjølvsagt også velkomne til å koma med forbetringsynskje– skriv gjerne her på bloggen eller send til meg på e-post  (ase.anderssen@tine.no).

Ellers ser vi at ein del islandske kyr nå får fôrplaner ved hjelp av TINE OptiFôr etter at vi laga ein spesialversjon til Island for eit knapt år sidan.  Den største mjølkebonden på Færøyane har faktiskt også teke kontakt i håp om å få ei løysing som gjer at han kan bruke NorFor-planlegging i buskapen!

november 30, 2011 at 9:45 am 6 kommentarer

Appetittfôringsvogn eller fôringsvogn?

Av Jon Kristian

Ei appetittfôringsvogn skal som navnet tilsier sørge for at dyra får grovfôr etter appetitt. Dersom man skal oppnå maksimalt grovfôropptak heter det at 10-20 % av det tildelte fôret skal ligge igjen når dyra er mette. Dette er forholdsvis enkelt å se når man legger ut fôret på fôrbrettet, men hvordan kan man sjekke dette når man har appetittfôringsvogn og det blir lite rester igjen på fôrbrettet?

Det er mange faktorer, både ved dyret og ved fôret, som påvirker fôropptaket til ei ku. Jeg skal ikke komme inn på disse nå, men ei lakterende ku spiser normalt mellom 4-7 timer og tygger drøv mellom 6-10 timer per dag. Dette tilsier at forholdet mellom etetid og drøvtygging er ca 40:60. Med et gjennomsnittlig norsk grovfôr på 0,84 Fem (standard grassurfôr av blandingseng som ligger i TINE OptiFôr) som har en tyggetid (sum av etetid og tid til drøvtygging) på 79 minutter per kg tørrstoff finner man at dette fôret har en etetid på ca 31,5 minutter.

Ei voksen ku på 620 kg som melker 9000 kg melk har et gjennomsnittlig grovfôropptak gjennom laktasjonen på 12,4 kg (varierer mellom 10,7-13,4 kg) tørrstoff av surfôret fra forrige avsnitt. Med en etetid på 31,5 minutter per kg tørrstoff vil det ta 390 minutter (6,5 timer) å innta disse 12,4 kiloene. Spørsmålet er da om kua har tilgang til fôr den tiden det tar å få i seg denne mengden?

Dette kan enkelt regnes ut hvis man vet følgende:

  • Hvor lang tid appetittfôrvogna bruker på turen langs fôrbrettet.
  • Etetid per dyr per gang vogna passerer. Denne finnes ved å dele tiden vogna bruker langs fôrbrettet på antall båsplasser langs ene siden av fôrbrettet, og deretter gange med antall ”eteplasser” i vogna.
  • Hvor mange ganger vogna går per døgn.

Til slutt er det bare å ta etetid per gang vogna passerer og gange med antall ganger vogna passerer. Blir svaret over 390 minutter (6,5 timer) har du i dette eksemplet appetittfôringsvogn, mens er det under 390 minutter har du bare fôringsvogn.

Dere lesere av bloggen som bruker eller har brukt appetittfôringsvogner må gjerne komme med kommentarer om hvilke erfaringer dere har gjort dere når det gjelder etetid og fôropptak, og skriv gjerne noen ord om hvordan dere vurderer graden av appetitt ut fra de teoretiske beregningene over.

 God helg!

februar 19, 2011 at 7:33 am 4 kommentarer

NorFor-boka er komt!

Av Ingunn

Nå er NorFor-boka endelig publisert! NorFor er det fôrvurderingssystemet som ligger til grunn for beregninger av fôrrasjoner i TINE OptiFor. Det er et enormt arbeid som ligger bak skriving og publisering av boka, men det er fryktelig viktig at dette er gjort for få anerkjennelse for systemet både i Norge og Norden, og også utenfor de nordiske landa. Systemet er komplekst og jeg vil påstå at det kanskje er Europas beste, kanskje til og med verdens beste fôrvurderingssystem. Ein dokumentasjon på NorFor-systemet vil også vise omverden at til tross for at de nordiske landa er små, så ligger vi i verdenstoppen innen forskning og utvikling, og ikke minst så har vi satt kunnskapen inn i et system som gjør at vi kan bruke det i den praktiske rådgivinga.

Boka er altså den vitenskapelige dokumentasjonen av NorFor og beskriver i detalj fôranalysemetoder, fôrvurderingen, biologiske likninger og næringsbehov til mjølkekyr og ungdyr. Boka er med i en vitenskapelig bokserie på engelsk og har tittelen NorFor – The Nordic feed evaluation system, Scientific series, EAAP 130. Hovedforfatter er Harald Volden. Målgruppa for boka er først og fremst forskere, studenter og fagfolk innen drøvtyggerernæring og fôrevaluering.

Milepæl

Boka utgjør en viktig milepæl i arbeidet som ble startet av mjølkeorganisasjonene i Sverige, Norge, Danmark og Island i 2001. Det overordnede målet har vært å lage ett identisk og felles fôrvurderingssystem for de fire landene, et system som dessuten gir mulighet til fortløpende å inkorporere aktuell forskning og erfaring. NorFor legger også til rette for kontakten mellom mjølkeprodusenter, rådgivere, forskere og fôrindustri samt være ett verktøy for å spre kunnskap og utveksle erfaringer. NorFor brukes i dag av rådgivere i alle de fire landene for å regne fôrrasjoner til mjølkekyr og ungdyr.

Boka kan bestilles hos forlaget her

Mer informasjon om boka finnes også på http://www.norfor.info/.

januar 27, 2011 at 10:27 pm Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Arkiv