Posts filed under ‘Fôringsstrategier’

Kompaktfullfôr- Start forfra og glem alt om hva du har lært om fullfôr.

Av Geir Henning

Dette er beskjeden fra forsker Niels Bastian Kristensen ved Videncentret for Landbrug i Danmark. Det har vært mye fokus på viktigheten rundt tyggetid, prikkeeffekt og struktur når det gjelder fullfôr. Det som er viktig å fokusere på er å få til en mest mulig kompakt og homogen blanding som mulig. Kompaktfullfôr går ut på at kyrne ikke skal kunne klare å separere enkelte fôringredienser fra resten. Kyrne har en sterk evne til å klare å sortere og det mener Kristensen er roten til alt ondt. De dominante kyrne er mestre til å klare å få tak i godbitene og i beste fall etterlate seg rest til de svakeste kyrne. Utfordringen blir da at reseptene som fôringsrådgiveren har laget ikke vil fungere, siden noen av kyrne får for mye og andre får for lite energi i forhold til det de trenger til produksjonen. Derfor er det så viktig at fôret findeles og blandes så godt at kyrne ikke klarer å separere.

Fullfôrpå fôrbrettet

Hvordan få dette til?

Konseptet med kompaktfullfôr er at fôret skal klistre seg sammen. Fôret skal være en klebrig blanding der små partikler skal klistre seg sammen med de fiberrike partiklene i mixen. Da er tilsetting av vann en nøkkelfaktor. Vann tilsettes der fôrmidlene har høy tørrstoffprosent. Melasse og andre fôrmidler med høyt vanninnhold kan bidra til forklistringseffekten. Tilsetting av fôrmidler med høyt vanninnhold og vann kan bidra til at mixen blir mer ustabil. Viktig å tilsette propionsyre ved de minste tegn på varmgang i mixen.

Den andre viktige regelen er at det til en hver tid skal ligge fôr på fôrbrettet. Når kyrne venner seg til at det alltid er fôr av god kvalitet på fôrbrettet, vil det bli mer ro i fjøset og man sikrer at kyr med lav rang får i seg det de trenger for å yte maksimalt. Samtidig er fôrrestene vesentlig for å vurdere fôrkvaliteten. Hvis restfôret ikke ligner det som ble utfôret har kyrne klart å separere.

Blanderekkefølge, Geir Henning

Hvordan vurdere sluttresultatet:

  • Ingen fôrklumper på fôrbrettet eller i fôrstrengen
  • Ingen partikler som kan sorteres ut av mixen
  • Ikke tegn til støv fra tilskuddsfôr under fôrstrengen når man graver seg ned til fôrbrettet
  • Ensartet og relativt korte partikler i blandingen, 25-35 mn
  • Alle fôrråvarene er forsvunnet inn i blandingen
  • Blandingen er fuktig og klebrig
  • Kyrne eter fôret ovenfra.

 

 

Reklamer

april 27, 2014 at 5:09 pm Legg igjen en kommentar

Nytt kvoteår – hva nå ?

Av Lars Terje

Andre halvår 2012 og så langt i 2013 har vi hatt en betydelig økning i middel dagsavdrått i KK. Det ser ut til at denne avdråttsøkningen kommer som et resultat av økt bruk av kraftfôr. Dårlig grovfôrkvalitet, for lite grovfôr samt ekstra kvote er naturlige årsaker til at mange har valgt å bruke mer kraftfôr i denne perioden. Men hva gjør vi fra 1. mars 2013? (nytt kvoteår).

LTN1

LTN2Hvis jeg tar ei gjennomsnittlig 2. kalvs ku som mjølker 7500 kg, så vil den ha behov for 7,1 kg kraftfôr (Energi 80, ut fra Tine Optifôr) og 41,4 kg med surfôr (006-0462) pr dagi gjennomsnitt. Hvis jeg har brukt kraftfôr for å holde mjølkemengden oppe, og kanskje ligger 1 kg over norm på kraftfôr (8,1 kg) så vil ikke grovfôropptaket bli mer enn 38,4 kg med surfôr pr dag. Overforbruket av kraftfôr vil med andre ord fortrenge grovfôr. Dvs en differanse på 3 kg surfôr pr dag. I 305 dager blir det 915 kg surfôr. Dvsca en rundball med 28% tørrstoff. Hvis man har for mye grovfôr bør man med andre ord søke å tilpasse mengden kraftfôr slik at man får utnyttet dyras kapasitet til å ete grovfôr, og ikke ender opp med et overskudd av surfôr/rundballer til sommeren.

Når energitilførselen er god (over norm) så er det også sannsynlig at man får en økning i proteinprosent. Fettprosenten derimot har en tendens til å bli lavere hvis energioverskuddet kommer fra økt kraftfôrandel. Hvis andelen grovfôr i rasjonen er høg vil ofte fettprosenten være høg, mens når grovfôrandelen er låg, vil fettprosenten bli låg. I starten på et nytt kvoteår er det vel derfor ingen grunn til å overfôre med kraftfôr når fettbetalinga er såpass stor. Overfôring med kraftfôr vil også øke risikoen for feite dyr.

Sammen med fôringsrådgiveren kan man få registrert grovfôropptaket, og sjekket dette mot forbruket av kraftfôr. Å veie litt fôr, er nyttig og interessant også for å få et innblikk i hvor godt management man har med tanke på tildeling av grovfôr. Hvor nær beregningene i Tine optifôr er man. Hvor godt utnytter man dyras potensiale til å ete grovfôr. Mange har blitt forundret når de har sett hvor mye dyra kan ete.

Effektivitetskontrollen beregner grovfôropptak baklengs. Alt som ikke er kraftfôr eller andre innkjøpte fôrmidler, det er grovfôr. De besetningene med det lågeste grovfôropptaket ligger rundt 6 Fem mens de besetningene med det høgeste grovfôropptaket ligger rundt 12 Fem. Dobbelt så høgt!

Hvor høgt grovfôropptak har du?

Bruker du unødvendig mye kraftfôr?

Utnytter du dyras kapasitet til å ete grovfôr?

Har du unødvendig låg fettprosent?

Alle disse spørsmåla er det mulig å finne svar på. Det er bare å kontakte fôringsrådgiveren!

mars 10, 2013 at 7:42 pm 2 kommentarer

Hvorfor er det så mange kyr som er feite ved kalving?

NRFAlt for mange kyr/kviger i Norge er for feite når de kalver. Feite kyr ved kalving taper mer i hold like etter kalving enn kyr i riktig (?) hold. Det øker risikoen for stoffskiftesykdommer og nedsatt fruktbarhet. Riktig hold ved kalving uten overflødig fett bedrer kyrnes helse, fruktbarhet og ikke minst holdbarhet.

Det kan høres lett ut, men er en krevende øvelse. Hva som oppfattes som feite kyr kan være veldig variabelt. Noen ønsker at kyrne skal være litt blanke og fine;

«Vi synes det er fint at kyrne er i litt godt hold ved kalving, for da har de litt å gå på. De blir jo så tynne etter kalving….»

Hva er feit og hva er tynn? Holdvurdering er og blir en subjektiv øvelse og meningene er delte.

Del dine tanker, erfaringer og meninger om hva du mener er riktig hold ved kalving.

Hva mener du er det viktigste som må gjøres for at kyrne/kvigene ikke skal bli for feite?

februar 23, 2013 at 8:08 am 20 kommentarer

Sinperiode og neste laktasjon

Av Bozena

Kyr og grindTidligere forskning har nesten entydig konkludert med at sinperioder under 60 dager fører til store produksjonstap i neste laktasjon.  TTF- anbefalinger er en sinperiode på 7-8 uker (les Sinkubrosjyra). I praksis har vi en del variasjoner mellom besetninger når det gjelder lengde av sinperiode, og ikke minst mellom kyr innen samme besetning.  Det finnes mange grunner til det. Det kan være bevisst planlegging i forhold til valgt opplegg med konsentrert kalving, beitesesong, eller kvotetilpasning at vi velger å sine kyrne tidligere enn 7-8 uker før kalving. Men det kan også være pga dårlig fruktbarhet, fôring, helse eller driftsledelse at melka uteblir alt for tidlig i laktasjonen og kyrne må avsines.  Kyr inseminert 4-5 måneder ut i laktasjonen eller senere, får forlenget laktasjon og dermed større sannsynlighet for lang sinperiode.  Noen av disse kyrne produserer såpass mye i senlaktasjon at det ikke vil være et økonomisk tap for produsenten. Men kyr med lav ytelse vil få forlenget sinperiode da de produserer så lite at det er lite hensiktsmessig å melke dem. Det er nesten umulig å styre med kuas hold når melkemengden har gått under 20 kg og det er fortsatt noen måneder til kalvingsdato. En må velge mellom noen få melkeliter per dag og overfeit ku (om kua står videre på melkekufôring), eller tidlig avsining og sinkurasjon for å unngå fedme.

Hva velger du i en situasjon når kua melker under 20 liter, går i løsdrift og har 3-4 måneder til kalving? Det enkleste er kanskje å sende kua til slakt. Men om du har flere kyr i samme situasjon og samtidig stort behov for melk. Hva gjør du da? En sinperiode på 70-90 dager er et alternativ, og har du godt fungerende sinkuavdeling, så unngår du fete kyr. Men hvordan påvirker det avdråtten i neste laktasjon?

O. Aas og A.M. Kjeldsen har analysert data fra danske KK-besetninger fra perioden 2009-2011 med hovedfokus på betydningen av sinperiodenslengde på ytelse og helse. De analyserte 2.kalvskyr som ei gruppe og eldre kyr som ei annen. I tillegg så de på forskjeller mellom kuraser: RDM, DH og Jersey.

Oppsummering av resultater:

1. Stor spredning i sinperiodens lengde.

Det er registrert stor variasjon i sinperiodens lengde. Helt fra noen få dager til over 130 dager. Snittet var på 52-53 dager.

2. Melkeytelsen første 100 dager i laktasjonen var påvirket av sinperiodens lengde og melkemengden ved avsining.

Korte sinperioder reduserte betydelig dagsavdrått de første 100 dager av neste laktasjon. Forlenging av sinperiode ut over 6-7 uker hadde liten eller ingen betydning på ytelse. Sinperioder på over 10 uker hadde negativ virkning på ytelse. Bare høyest ytende kyr responderte positivt på forlenging av sinperiode utover 6-7 uker. Høy dagsavdrått ved avsining ga høy melkeproduksjon første 100 dager etter kalving, Figur 1 og 2.

3. Proteinprosenten i neste laktasjon var redusert med økende sinperiodelengde.

Høyest proteinprosent var registrert ved korte sinperioder. Fettprosenten var påvirket i veldig liten grad.

4. Det var færre mastittilfeller med lengre sinperiode.

5. Lengre sinperiode ga større risiko for ketose. Men kyr med høy melkemengde ved avsining hadde mindre ketose enn de med lav melkemengde. En kan tenke at årsaken til det ligger i holdet.

Konklusjon fra Danmark:

Sinperiode på 6-7 uker er optimal, men det er ikke stor ulempe hverken med 5 eller 8 uker.  Det er ingen fordeler med lange sinperioder.

Hva er dine erfaringer med sinperiodens lengde?

Per i dag foreligger det ikke en liknende oppsummering for NRF-kyr, så jeg vil gjerne be om lesernes kommentarer. Hva er optimal sintid for NRF-kyr? Er det 40, 50 eller 60 dager?

Bozena jan13_1

 Figur 1. Betydning av sinperiodenslengde for ytelse av EKM de første 100 dager i laktasjonen (Aas,O. 2012)

Bozena jan13_2

Figur 2. Ytelse de første 100 dager etter kalving avhengig av sinperiodens lengde og ytelsen ved avsining (eldre Dansk Holstein) (Aas,O. 2012)

januar 20, 2013 at 8:30 pm 19 kommentarer

Fôringsstrategier

Av Eirin

Det er nå på trappene et nytt informasjonshefte fra TINE og TTF (ToppTeam Fôring), denne gangen om fôringsstrategier. I heftet har vi tatt for oss litt om begrepsavklaringer og presentasjon av de mest vanlige fôringsstrategiene. Vi har fått med oss noen spreke bønder som presenterer sine strategier på film, og vi kan ikke få takket dem nok for å stille opp! Det har vært viktig for oss å få frem at de fleste av strategiene kan brukes i alle besetningsstørrelser og driftsformer, det er andre forutsetninger som nok styrer valget. Her kommer en kort oppsummering av innholdet i brosjyren, samt link til noen av filmene.

Fôring av melkekyr kan utvilsomt gjøres på mange ulike måter for å oppnå samme resultat; melk på tanken og kalv i kua. De aller fleste har nok også per i dag en eller annen form for strategi, enten bevisst eller ubevisst. Valg av strategi blir viktigere når målene blir høyere og mer nyansert; ytelse (mengde), kjemisk innhold, holdutvikling, helse, fruktbarhet og melkekvalitet. Ettersom fôrkostnadene utgjør ca 70 % av de variable kostnadene vil fôringen også være av svært økonomisk betydning. 

Riktig valg av fôringsstrategi vil være et viktig hjelpemiddel for å optimalisere fôrrasjonen og dermed få best mulig utnyttelse av det fôret vi vil og kan tilby kua. Viktige faktorer å ta hensyn til ved valg av strategi er produksjonsmål og ressurser (fig. 1). Eksempler på produksjonsmål er avdråttsnivå, kraftfôrforbruk og holdutvikling. Eksempler på ressurser kan være kvote, driftsbygning, areal, arbeidsforbruk, interesse og kunnskap. I tillegg kommer det materielle som utforingsmekanismer og grad av mekanisering/automatisering; båsfjøs, løsdrift, melkestall, robot, appetittfôring, kraftfôrtildeling med mer.

Det avgjørende for en velfungerende strategi er at brukeren, DU, vet hva du ønsker å oppnå med produksjonen, samt vet næringsverdien av fôrmidlene. Grovfôrprøver er et meget godt hjelpemiddel ved planlegging av strategi.

Begrepsavklaringer og strategier

Fullfôr har i Norge blitt brukt som et samlebegrep for det å blande fôrmidler i en fullfôrblander.

Som fôringsstrategi er det store forskjeller på fullfôr (TMR*) hvor alle fôrmidlene i totalrasjonen blandes og brukes som eneste fôr, og grunnblanding (PMR**) med tilleggsfôr. En grunnblanding kan inneholde enten grovfôr kombinert med ulike kraftfôr/energi-fôrmidler, eller en blanding av ulike grovfôr. Grunnblandinga skiller seg fra fullfôr ved at den krever tilleggsfôr for å utgjøre en fullverdig rasjon.

Vi har valgt å dele fôringsstrategiene inn i tre hovedkategorier; normfôring, fôring etter planlagt avdrått og fullfôr. Hovedpoenget ved å velge en strategi forholdsvis bevisst, er som nevnt mål og ressurser. I denne brosjyren prøver vi også å «begrave» begrepet «strategifôring» som en egen strategi. Strategifôring er et samlebegrep for det å ha en gjennomtenkt og planlagt fôringsmetodikk. 

Vi i Topp Team Fôring tror at dere som bønder vil ha mye igjen for å velge en bevisst strategi og planlegge fôringen godt.

Målet vårt er at brosjyren skal være et godt verktøy til inspirasjon for deg som lurer på hvilke fôringsstrategi du bør velge. Det er på langt nær noe fasit. Hver strategi må tilpasses DINE ressurser og mål for å gi best mulig resultat.

Som nevnt i innledningen har vi fått noen flotte bønder til å stille opp og fortelle litt om sine erfaringer med ulike strategier. Det er foretatt videointervju om strategier og erfaringer og resultatet et lagt ut på YouTube. To av filmene ligger her som link, mens de i brosjyren vil bli presentert ved bruk av QR koder.

De to filmene her er fra gårder med vidt forskjellige drift og strategier. Fra Østfold har vi Re Samdrift med løsdrift og fullfôr: http://www.youtube.com/watch?v=qapBXtfj63c  

Fra Rogaland har vi Ester Haugland med båsfjøs og normfôring: http://www.youtube.com/watch?v=6bMCSMDc_hU

Resten av filmene finner du i brosjyren «Fôringsstrategier» som er like rundt hjørnet. Vi er også veldig interessert i å høre hvilke strategier dere i praksis bruker, og hvilke erfaringer dere har.

*TMR = Totaly Mixed ration

**PMR = Partial mixed ration

august 29, 2012 at 12:40 pm 2 kommentarer

Hva betyr kuas vekt i optimeringen av fôrrasjoner?

Av Jon Kristian

I TINE Optifôr får hver enkelt ku beregnet en opptakskapasitet av fôr. Hvor stor denne er avhenger av mange faktorer, som bl.a. rase, alder, laktasjonsstadium, evt. drektighet og vekt. Alle disse dataene henter TINE Optifôr fra Kukontrollen, og her finnes stort sett alt av data. Det store unntaket er den faktoren som har mest å si for opptakskapasiteten, nemlig vekt.

Har dette noe å si da? Man får jo opp forlag til vekt ved kalving basert på siste 20 slakt for 1. og 2. kalvskyr og eldre kyr. Og har man ikke så mange slakt ligger det inne standardtall for vekt. Vel, det har ikke noe å si hvis man kan si ja til en av følgende påstander:

1.  Kyr som slaktes i min besetning er representative for resten av kyrne som melker

2.  Kyrne mine er like store som landsgjennomsnittet

Jeg tror ikke man skal stole for mye på at en av disse påstandene stemmer. For å se hva vekt har å si på beregnet fôropptakskapasitet har jeg sett på 6 ulike kyr. Tre førstekalvskyr med lik avdrått og ulik vekt, og det samme for eldre kyr. Resultatene fra beregningene ser dere i tabellen under.

Er det noen av bloggens lesere som har erfaringer om betydningen av vekt i fôrplanleggingen?

august 16, 2012 at 8:49 pm Legg igjen en kommentar

Opptrapping av kraftfôr og form på laktasjonskurven etter 90 dager.

Av Geir Henning

Dette blogginnlegget bygger videre på artikkelen som ble presentert i marsutgaven av Buskap . Artikkelen i Buskap handlet om å manipulere formen på laktasjonskurven ved å teste ut ulike opptrappingshastighteter av kraftfôr etter kalving og frem til 90 dager. Hensikten med å teste ut forskjellige opptrappingshastigheter var å undersøke hvilken innvirkning hastighetene hadde på mjølkeytelsen, form på laktasjonskruven, hold, helse og fruktbarhet. Opptrappinghastigheten av kraftfôr var satt til 0,3, 0,5, 0,7 og 1,0 kg økning pr dag. Videre beskrivelse av forsøksopplegget står mer detaljert i artikkelen.

 I forsøket bidro 25 besetninger med resultater frem til 90 dager etter kalving. Underveis i forsøksperioden oppstod det en interesse for å finne ut hvordan formen på laktasjonskurven ville bli gjennom hele laktasjonen.

Om lag halvparten av forsøksbesetningene fortsatte forsøket utover de første 90 dagene av laktasjonen og bidro med registreringer for hele laktasjonen. Det er data fra disse gårdene som har blitt analysert og er presentert i figurene under.

 

    Figur 1 viser at førstekalvskyr har bedre ytelse ved lav opptrapping enn ved høy opptrapping. Dette gjenspeiler også tilbakemeldingene om at førstekalvskyrne hadde større utfordringer med å ta opp kraftfôret ved rask opptrapping.

Figur 2 og 3 viser overaskende liten forskjell mellom opptrappingshastighetene og formen på laktasjonskurvene.

På bakgrunn av statistiske modeller viser resultatene at det ikke er noen signifikante forskjeller mellom laktasjonskurveparametere for de ulike opptrappingsgruppene. Grafene viser noen tendenser, men disse er ikke store nok til at resultatene er statistisk sikre.

Resultatene fra forsøket var noe uventet. Vi hadde forventet at høyere opptrappingshastighet av kraftfôr ville gi en rask økning av mjølkeytelse. Hovedårsaken til at dette ikke ble resultatet av undersøkelsen kan muligens ha sammenheng med utvalget av besetninger brukt i feltforsøket. Besetningene hadde generelt høy ytelse og gårdbrukere med over middels interesse for fôring. Variasjonen i driftsopplegget mellom gårdene var ikke så stor.

Overgangsfôring kan være en utslagsgivende faktor når det gjelder formen på laktasjonskurven i den påfølgende laktasjonsperioden. Dette ble ikke undersøkt i forsøket da alle besetningene fulgte anbefalt fôringsstrategi i overgangsperioden. Anbefalingen ble hentet fra nettsiden til TINE Rådgiving og Medlem.

En annen mulig faktor som kan tenkes å påvirke laktasjonskurveformen er fôringsstrategien i sintidsperioden før laktasjonen. Denne ble ikke styrt eller registrert under forsøket og resultatene sier dermed ikke noe om dette.

Strategier for fôring i sintiden og overgangsperioden er aktuelle tema for framtidig forskning på laktasjonskurveform.

Vil til slutt benytte muligheten til å takke alle besetningene som har bidratt med viktige registreringer.

april 18, 2012 at 7:29 pm 1 kommentar

Eldre innlegg


Arkiv