Kalvefôring – råmjølka er avgjerande for god start.

august 9, 2013 at 1:20 pm 18 kommentarer

Av Åse

Ein av blogg-lesarane våre etterlyste stoff om kalvefôring på bloggen, og det er nok eit forsømt tema her.  Så da vil eg prøve å rette litt på det. …   Kor fine kalvar vi får til er avhengig både av miljøet, smittepresset, fôringa og immunforsvaret deira.  Det siste er sterkt avhengig av råmjølka kalvane får.

Den nyfødte kalven har det best saman med mora dei fyrste timane slik at ho får sleike han rein og tørr. Ikkje alle kalvar greier å finne fram til spenene og skaffe seg råmjølk ved eigen hjelp.  Derfor må vi fylgje med og evt. mjølke kua og gje kalven av flaske – helst 2 liter innan 2 timar etter fødsel.  I tillegg er det lurt å dyppe navlestrengen i ei jod-oppløysing for å hindre bakterie-infeksjon via navlen.  Det kan vera nok til å hindre leddbetennelse.

Råmjølka inneheld immunstoff som beskytter kalven mot sjukdom.  Råmjølka har dessutan om lag dobbelt så mykje energi, fem gonger så mykje protein og tre gonger så mykje mineraler som vanleg mjølk.  Altså eit skikkeleg «startkick» for den nyfødte kalven.  Det er derfor viktig å ta vare på  evt. overskotsmjølk av slik super-vare , jfr. tabell 1.    Bilde

Generelt har kyr i 3. laktasjon og eldre betre råmjølk enn yngre kyr.  Kort  tørrperiode (under 4 veker) gjev dårlegare råmjølk, og det same skjer dersom kua har stått mindre enn tre månader i det aktuelle fjøset før kalving.  Kyr som har mjølke-lekkasje eller blir sjuke i forbindelse med kalvinga har nedsatt råmjølkskvalitet.  Derfor bør kvaliteten sjekkast med såkalla colostrometer, og innhaldet bør vera minst 50 gram immunglobulin pr liter mjølk.  Det er viktig å ha lager av god råmjølk i frysaren til kalvar unna kyr som viser seg å ha for lite eller for dårleg råmjølk.

BildeEr det nokon av lesarane som måler råmjølka systematisk og kan seia noko om kor stor del av kyrne i ein vanleg buskap som har «dårlegare» mjølk enn den anbefalte grensa ?   Og kor stort er eigentleg problemet med at enkelte kyr ikkje har nok råmjølk (2 liter) på den fyrste utmjølkinga ?

 Oppsummering om råmjølk:

  • 2 liter god råmjølk innan 2 timar etter fødsel
  • Gje 2 liter 3-4 gonger det fyrste døgnet, helst frå fyrste og evt. andre utmjølking
  • Ha alltid råmjølk på lager i frysaren.  Opptining ved maks 55 oC og ikkje i mikrobølgeovn for å unngå å øydelegge immunglobulinet.
  • Kjøl ned overskotts-råmjølk med ein gong, og tilset syrningsmiddel. Sjå «oppskrift» nedanfor.
  • Reine bøtter / syrningsdunkar.

 

Syrning av mjølk

  • Vanleg heilmjølk:

GrasAat Lacto / Ensil 1 / Fôrsil:   0,4 % tilsetjing (4 dl. til 100 liter mjølk)

GrasAat Pluss / Ensil Pluss:  0,6 % tilsetjing (6 dl. til 100 liter mjølk).

  • Råmjølk:

Denne har høgare bufferkapasitet og krev sterkare dosering. Bruk 1 -2 dl. meir pr. 100 liter mjølk.

 NB ! Sjekk pH i ferdig syrna mjølk. For høg pH gjer at mjølka er mindre lagringsstabil. For låg pH gjev redusert smakelegheit.  Dei yngste kalvane reagerer mest. Tilrådd pH er 4,7 (+/- 0,2).  Bruk pH-stix.

 

Advertisements

Entry filed under: Ukategorisert. Tags: , , , .

Grovfôrmangel – kan vi erstatte grovfôr med kraftfôr? Tørkar graset raskare med stengelknekkar?

18 kommentarer Add your own

  • 1. Håkon Stadsvold  |  august 9, 2013, kl. 1:44 pm

    Veldig bra med litt om foring av kalv. Fint om noen kommer med sine erfaringer og tips når det gjelder mengde melk ved første tildeling. Ellers kan jo et gokalvenkurs anbefales.

    Svar
  • 2. Marit B  |  august 12, 2013, kl. 7:17 am

    Etter eit Go’kalv-kurs for ein del år sidan sjekka ein deltakar råmjølka konsekvent med Colostrometer i eigen buskap. Konklusjonen hennar var at det var umogeleg å seie på førehand kva som var god og dårleg råmjølk ut ifrå korleis råmjølka såg ut eller alderen på kua. Det var ingen skilnad i immunstoff i råmjølk hos kviger og vaksne kyr der. (og vi som trudde at «tjukk, god råmjølk» var den beste!) Dette har nok med fôring av sinkua og den drektige kviga å gjere. God kondisjon og god mineral- og vitaminstatus hos kviga/kua ved kalving er avgjerande.

    Svar
  • 3. Åse Flittie Anderssen  |  august 12, 2013, kl. 3:37 pm

    Det var interessant ! Da må vi kanskje revurdere litt kva vi skriv om sannsynlegheita for kva for kyr som har «god» råmjølk. Og da er det vel heilt nødvendig med kolostrometer for å finne dei kyrne som har så dårleg råmjølk at det bør brukast nedfrose god mjølk istaden.

    Svar
  • 4. Stine Margrethe Gulliksen  |  august 14, 2013, kl. 9:46 am

    Vi vet fra forskning at det er svært stor variasjon på råmelkskvaliteten hos norske melkekyr. Denne variasjonen finner vi både mellom og innad i besetninger. Forskningsresultatene viser generelt at når man ser på et representativt utvalg av norske kyr, produserer kyr med mer enn 3 laktasjoner, råmelk av best kvalitet. Kalvingssesong ser også ut til å ha betydning. Men det betyr ikke at dette gjelder for alle kyr i alle besetninger…da hadde det jo vært enkelt 🙂 Jeg har fått tilbakemelding fra flere produsenter om at de får seg noen overraskelser etter bruk av kolostrometer, hvor kyr de trodde hadde god råmelk kom dårlig ut og omvendt, i likhet med hva Marit forteller over. Det er altså helt nødvendig å bruke kolostrometer for å si noe om kvaliteten på råmelka mht innhold av immunstoffer. Det hadde vært supert å høre fra flere produsenter her inne. 🙂

    Svar
  • 5. Bjørn E Baadshaug  |  august 16, 2013, kl. 8:22 am

    Hvor sikkert er egentlig et kolostrometer? Det måler da bare densiteten i væska. Vil slå et slag for bakteriologisk syrning. Mer naturlig, gode resultater. Starter alltid kulturen med skummet kulturmjølk. Brukbar holdbarhet i romtemperatur. Å handtere syre, det er farlig det!

    Svar
    • 6. Stine Margrethe Gulliksen  |  august 16, 2013, kl. 12:41 pm

      Det er helt riktig som du skriver at kolostrometeret er basert på måling av spesifikk vekt, eller densitet (forholdet mellom materialets tetthet og tettheten i vann). I råmelk er det svært stor sammenheng mellom spesifikk vekt og innholdet av immunstoffer. Kolostrometeret gir derfor ikke et eksakt mål på innhold av immunstoffer i råmelka, men det gir en indikasjon på råmelkskvaliteten.
      Her kan du lese mer om anbefalinger mht immunitet hos kalv:
      http://storfehelse.no/6394.cms
      Nederst på siden jeg henviser til, ligger også TINEs og Helsetjenesten for storfes veiledning i bruk av kolostrometer.
      Håper dette kan være til nytte 🙂

      Svar
  • 7. Åsehkama1  |  august 16, 2013, kl. 9:35 am

    Hei.
    Ja du har rett i at bakteriologisk syrning er det beste. Eg meiner å hugse at det vart bevist i forsøk som Øystein Havrevoll gjennomførte ein gong. Eg har også brukt bakteriologisk syrning i alle år både når det gjeld heilmjølk og mjølkeerstatning som ikkje er tilsatt syrningsmiddel frå produsent (den gode gamle Kalvegodt’n). Men nå trur eg ikkje det finst usyrna mjølkeerstatning å få kjøpt lengre. Brukar fortsatt kulturmjølk til heilmjølka. Som økologisk bonde er det vel mjølkeerstatning uaktuelt på garden din.

    Sikkerheita på kolostrometer har eg aldri høyrt / sett noko om sikkerheita på.

    Svar
  • 8. Bjørn E Baadshaug  |  august 18, 2013, kl. 6:02 pm

    Jada, jeg må syrne helmjølk bakteriologisk pga økologireglene, men vi har greie rutiner for det, og jeg foretrekker det framfor syrehandtering uansett. Hvis mjølkeerstatningen er tilsatt syre i pulveret er det vel et framskritt for HMS for dem som har brukt maursyre.

    Vedr råmjølkskvaliteten er jeg ikke så engstelig hvis mora har stor nok mengde. Vår erfaring er at: «hvis mor har nok, er det godt nok for kalven».

    Vi mister få (ingen) kalver og har pen tilvekst, så jeg syns det stilles unødig store krav til måleresultat.Faktorer som tidlig og rikelig tildeling, oppstalling, reinhold og øvrig fôring betyr vel så mye som noen streker på råmjølkstesteren. Dessuten bekrefter jo SMG at måleresultatet ikke er et sikkert svar. De som ikke har råmjølkstester kan nok sove godt likevel, hvis de har gode rutiner ellers.
    For øvrig vil jeg skryte av rådgivingstjenesten, som har hevet sitt faglige nivå kraftig de siste åra.

    Svar
  • 9. Ole K Sæterbø  |  august 20, 2013, kl. 11:54 am

    Jeg måler og noterer råmelka fra hver ku for å forsikre meg om at råmelka er bra nok, viss ikke har jeg ett lager i frysern med god råmelk som jeg prøver å etterfylle med god råmelk.
    Her er det ca 1 av 10 som har dårlig råmelk, vil si på den røde delen av skalaen. Det er alltid de som lekker mye melk før kalving som har dårligst kvalitet. Om det er en sammenheng mellom å melke ut mye råmelk vil gi tynnere melk vet jeg ikke. Svært sjelden det er for lite melk i første utmelking, gir minst 2,5 liter til kalven så fort som råd etter kalving, innen 1 time.
    Vil ikke si jeg ser noen tendens til alderen på kua har noe å si på kvaliteten, men heller om kua har mye tørrstoff i laktasjonen, men det kan også variere. Ei jerseyku som har 6,9 % 4,4% trenger ikke å ha bedre enn ei NRF med 4,0% 3,6%.

    Svar
  • 10. Torbjørn Støre  |  august 20, 2013, kl. 7:18 pm

    Hvor får en kjøpt slikt kolostrometer? må en syrne før en fryser ned overskuddsråmelk? Kan/bør første råmelk fra kyr som er behandla med Siccalactin brukes? mange spørsmål her…

    Svar
    • 11. Stine Margrethe Gulliksen  |  august 21, 2013, kl. 7:43 am

      Kolostrometer får du kjøpt fra TINE/Helsetjenesten for storfe på storfehelse.no på følgende link:
      http://storfehelse.no/8731.cms
      Du trenger ikke syrne råmelka før du fryser den ned. Råmelka holder seg fint i fryser i opptil 1 år, men det er viktig at du ikke tiner og fryser og tiner og fryser.. Da ødelegges en del av immunstoffene.
      Vi anbefaler generelt ikke å bruke antibiotikaholdig melk til kalver, men jeg må sjekke nærmere når det gjelder langtidsvirkende preparater som Siccalactin.

      Svar
  • 12. Åse  |  august 21, 2013, kl. 9:28 am

    Hei. Eg les kommentarane med stor interesse, og er glad for alle praktiske bonde-erfaringar som kjem inn. Det er også triveleg for oss i TINE Rådgivning at Bjørn E synest at vi har styrka den faglege kompetansa dei siste åra. Og vi kan heile tida bli betre 🙂 , ikkje minst ved å fange opp praktiske gode tips frå bønder og formidle vidare desse. Bloggen er jo nettopp eit forsøk på å få til erfaringsutveksling på ein enkel måte.

    Svar
  • 13. Håkon Stadsvold  |  august 23, 2013, kl. 10:05 am

    Ja her er det mye å lære så takk for innspill også fra dere som driver ute i fjøsa daglig. Hørte noe om tilsetting av maursyre i drikkevannet til kalv og dette er noe som fanget min interesse. Er det noen som har erfaringer her?

    Svar
  • 14. Håvard Jermstad  |  september 22, 2013, kl. 8:32 pm

    Kan jeg syrne råmelk bakteriologisk, eller bør/må denne syrnes med syrebaserte produkt?

    Svar
  • 15. Åse  |  september 23, 2013, kl. 5:49 am

    Ja, du kan syrne råmjølk bakteriologisk. Mi erfaring er at det går heilt fint.
    • Bruk skumma kultur eller kulturmjølk – ikkje Kefir eller Biola !
    • 1 liter kulturmjølk til 50 l fersk mjølk.
    • Bruk separate kar til syrning og fôring.
    • Skift kultur med 2 vekers mellomrom !
    • Må stå i romtemperatur for å få i gang syrninga (ikkkje over 20-25 grader), tek ca. 2 døgn før den er tjukksyrna.
    • Kan lagrast 2 – 3 veker i tank med kjøing. Utan kjøling berre nokre fåe dagar, ellers blir mjølka fort for sur.
    • Må rørast veldig godt før bruk fordi den skiljer seg.

    Svar
  • 16. Johan  |  januar 19, 2014, kl. 6:19 pm

    Hei! Det er ein ting som ikkje vert lagt nok vekt på i innlegget og kommentarane, og det er temperaturen på mjølka. Gjorde ein test der eg byrja på rett temperatur (22grC) og avlesinga viste middels kvalitet. Så let eg mjølka stå til den hadde ca 10 grader, og avlesinga viste god kvalitet. Er det forresten nokon som veit om optiske eller elektroniske målarar?

    Svar
  • 17. Åse  |  januar 23, 2014, kl. 11:12 am

    Hei. Dessverre – det med ulikt resultat avhengig av temperatur har eg ikkje høyrt om, og veit heller ikkje noko om anna måleutstyr for råmjølkskvalitet. Men eg kan utfordre eit par veterinærar på dette i håp om at dei kan gje gode svar.

    Svar
    • 18. Johan  |  januar 23, 2014, kl. 10:35 pm

      Hei igjen!
      Den elektroniske målaren er eit colostrum refractometer, og skal kunne måle kvaliteten på råmjølka heilt uavhengig av temperatur. Problemet er at eg ikkje finn norske forhandlarar eller prisar.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: