Automatisk måling av drøvtyggingstid

april 3, 2013 at 7:53 pm 3 kommentarer

Av Sigmund

kuer 0152Automatiske drøvtyggingsmålere har vært på markedet en god stund nå, og i de siste årene har det blitt gjort en del forskning på disse. Drøvtyggermåleren består av en sensor/mikrofon som registrerer lyden av drøvtygging og oppgulping av fôrboller og omdanner denne til daglig drøvtyggingstid. Drøvtyggermåleren skal være plassert på venstre side av kuas halsbånd, ca 5-10 cm ifra nakken og ca 20 cm bak venstre øre.

Normal drøvtyggingstid for ei ku er 450-500 minutter om dagen i følge litteraturen. Det er i midlertid stor variasjon i drøvtyggingstid mellom dyr i en besetning. Dette kan skyldes individuell variasjon eller variasjon i fôropptak.

Drøvtyggingsmålere brukes til å fange opp unormale avvik i drøvtyggingstid. Forandringer i drøvtyggingstid kan skyldes fôringsmessige endringer, sykdomstegn, kalving og brunst. Et dropp i drøvtyggingstid er en indikasjon på at det er noe som påvirker vomfunksjonen eller dyrets velvære. Ei syk ku bruker mindre tid på drøvtygging enn ei frisk ku.

Forsøk har vist at automatisk måling av drøvtyggingstid stemmer meget godt overens med visuell observasjon av drøvtygging (Schirmann et. al., 2009).

Som regel kan man se et dropp i drøvtyggingstiden en god stund før man oppdager sykdomstegn på kua og før melkeproduksjon får et fall. Derfor kan drøvtyggingstiden gi en god indikasjon på hvilke dyr man bør følge opp på et tidlig tidspunkt for å unngå fall i produksjonen og eventuell sykdom.

I et forsøk (Adin et. al., 2009) observerte de drøvtyggingstiden på dyr gjennom sinperioden og frem til 150 dager etter kalving. Der fant de en nedgang i drøvtyggingstid de siste 2 ukene før kalving og en tydelig dropp i drøvtyggingstid på kalvingsdagen. Etter kalving så steg drøvtyggingstiden raskt og normalt så oppnår dyra maksimale drøvtyggingstid ca en uke etter kalving. Deretter er drøvtyggingstiden relativt stabil gjennom laktasjonen. Dyr som fikk en unormale dropp i gjennom laktasjonen var enten i brunst eller så var det stor sannsynlighet for at det var et sykdomstegn.

Sinku-grovfôr

Førsøk har også vist at dyr med lav drøvtyggingstids før kalving ofte har lav drøvtyggingstid etter kalving (Soriani et. al., 2012). Dyr med lav drøvtyggingstid hadde et lavere fôropptak enn dyr med høg drøvtygging. Det ble også bevist at dyr med lav drøvtyggingstid hadde større sykdomsfrekvens enn dyr med høg drøvtyggingstid.

Forsøk har også vist at ved å følge med på variasjon drøvtyggingstiden før og etter kalving så kan man fange opp dyr med ketosetilstand mye tidligere enn ved å studere visuelle tegn på ketose (Bar, 2012).

Det er også et dansk prosjekt på gang som indikerer en positiv effekt på EKM-ytelse i tidliglaktasjon når man tilpasser kraftfôrnivået etter kalving i forhold til drøvtyggingstiden før kalving. I dette prosjektet har dyr med høg drøvtygging blitt trappa opp til et høyere kraftfôrnivå enn dyr med normal og lav drøvtygging. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt enda, men vi får vi komme tilbake med dette når det har blitt avslutta.

Jeg er interessert i å høre hvordan dere som har drøvtyggingsmåler her i Norge bruker denne, og om dere evt har noen tips og praktiske erfaringer å komme med.

Er det noen som bruker drøvtyggingstiden til å fastsette kalvingstidspunkt f.eks. ? Hva ser dere?

Advertisements

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , , .

Hvorfor bruke dyrt soyamjøl til melkeproduksjon når kun 10 % av økningen i proteinnivå havner i melka? Ny ensileringsbrosjyre!

3 kommentarer Add your own

  • 1. Lars Terje Nyhus  |  april 4, 2013, kl. 8:12 am

    Noe av problematikken med å bruke drøvtyggingsmåleren til å fastsette evt kalving er at dyra da ofte går i sykebingen og at transponderen ikke alltid blir avlest. Da må man i tilfelle innstallere ei Stand alone antenne i sykebingen.

    Ellers så vet jeg det er mange som bruker det for å bekrefte brunst. Brunstige dyr er som regel mer opptatt av andre ting enn å ete. Problemet der også er ofte å få lest av transponderen.

    Svar
    • 2. Sigmundd  |  april 4, 2013, kl. 8:26 am

      Ja det stemmer Lars Terje. Disse transponderne blir avlest ved besøk i robot, kraftfôrstasjon eller ved hjelp av en stande alone antenne over et drikkekar f.eks.

      Svar
  • 3. Svanhild  |  april 4, 2013, kl. 12:41 pm

    Vi ser at de kyrne som er låg på drøvtygging før kalving også ligger i nedre sjikt etter kalving. Men å få opp noen sammenheng mellom dropp og kalving er vanskelig her. Noen faller 1 uke før, andre 2 dager før og noen dagen etter. På enkelt kyr er det også litt problem med å få transponder til å henge ca 20 cm bak øret 🙂 så litt feilmåling må en ta med i beregningen.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: