For lite storfekjøtt også

januar 9, 2013 at 9:57 pm Legg igjen en kommentar

Av Åse

Eg har akkurat lese i Bondebladet om aukande import – både av ost, yoghurt og ikkje minst storfekjøtt.  Det står dårleg til i forhold til målet i landbruks- og matmeldinga om at norsk matproduksjon skal auke i takt med folketalet.

For storfekjøtt vart importen nærare 18.000 tonn i 2012 og utgjorde rundt 19 % av forbruket, og det  er mange slakteskrottar!  Årsaken er innlysande; i løpet av dei 11-12 siste åra har talet på mjølkekyr minka med cirka 50.000, medan antal ammekyr har auka med berre 19.000 i same perioda.  Vi produserer fortsatt grovt rekna rundt 1500 mill. liter mjølk i året. Men den sterke struktur-rasjonaliseringa på mjølk gjer at mange fleire nå vil utnytte avdråttsevna til kyrne.  Tilskotta pr. ku dekker ikkje meirkostnaden til ekstra fôr, fjøsplass og arbeid i buskapar over 16 kyr.  Og sidan stadig fleire kyr er i store buskapar får vi stadig færre mjølkekyr å produsere kalvar på. Altså mindre kjøtt.

Kan mjølkeprodusentane likevel bidra til å tette ein del av gapet mellom behov og norsk produksjon av storfekjøtt, og kva er i så fall tiltaka for å få det til ?  Politikken er ikkje så lett å påvirke, men enkelte faktorar styrer vi sjølve i driftsoplegget. Statistikken viser at 16 % av alle «ung okse» er under 250 kg slaktevekt.  Mykje skuldast sikkert plassmangel, særleg når den fyrste snøen kjem kvar haust…  Gjennom fôringa kan vi påvirke framfôringstida mykje, så med god planlegging kan oksane bli vesentleg tyngre enn 250 kg og slaktemodne på 14-15 månader om vi berre fôrar dei deretter. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Kvigeslakt utgjer 8 % av alle storfeslakt.  Mykje av dette er vel kviger som ikkje blir drektige innan rimeleg tid, og i så fall er det lite å gjera med det. Kvigefôringa – kanskje særleg dårleg haustbeite ? – påvirkar nok desse resultata. SpermVital vil kanskje gje oss litt «drahjelp» på dette etter kvart.

Vi ser at det er stor skilnad mellom buskapar på antal kalvingar pr. årsku; midlet er rundt 1,15.  Talet blir høgt viss vi inseminerer «alle» aktuelle kyr og kviger, og utrangerer tilsvarande hardt. Høg utrangering for å lage mange kalvar er positivt med tanke på kjøttforsyninga; medan høg utrangering som fylgje av jurhelseproblem er dyrt.

Iflg. Kukontrollen er 3,8 % av kalvane daudfødte eller krepert; dvs. ca. 9000 kalvar på mjølkebruka.  Dette er kjempelågt i forhold til andre land.  Kanskje kan det likevel bli enda betre, og kalvefôringa og miljøet kalvane får påvirkar uansett tilveksten og dermed kanskje slaktevektene i neste omgang.

Vi skal sjølvsagt vera glade for avdråttsauken så lenge den er og har vore nødvendig for å få dekke behovet for mjølk (og mjølkefett !).  Konsekvensen er at stadig meir av norsk kjøttbehov må dekkast gjennom fleire ammekyr eller import av kjøtt.  Det er kanskje tid for ein djupare diskusjon om korleis norske fôrressursar best skal utnyttast, der målet er å dekke behovet både for mjølk og storfekjøtt.  Kombinasjon mjølk/kjøtt på same rase gjev iflg. forskninga høgast samla energiutnytting og minst utslepp av klimagassar.

Dette vart mange spørsmål og relativt lite fôring,  men sikkert problemstillingar som mange har gjort seg tankar om.  Nå er det fritt fram på bloggen !

 

Advertisements

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , .

Julehelsing Sinperiode og neste laktasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: