Foranalysestatistikk 2012 vs 2011….så langt

oktober 24, 2012 at 5:36 pm 4 kommentarer

Av Anitra

I forbindelse med at det ble laget fôranalysestatistikk i forbindelse med en møteserie, ble jeg inspirert og har nedenfor hentet ut snitt-tall for 1. og 2.slått-analyser for hhv 2011 og hittil i 2012 for alle fylker i Norge.

Statistikken for 2011 må sies å være så komplett som den kan bli nå, men 2012 er jo fortsatt ‘fersk’ i fôranalyse-sammenheng, og dermed er alle snitt-tall (spesielt de for 2.slått) noe som kan endre seg betydelig utover sesongen ettersom datagrunnlaget øker på med prøvene som sendes inn videre i tida framover. Men ta det som en liten interessevekker og eventuelt inspirasjon til å ta ut fôrprøver selv! Det er til dels store regionale forskjeller på 2012-fôret som hittil er analysert, sammenlignet med 2011-fôret. Gjennomsnittlig energiverdi på 1.slått-analysene fra Østfold, Akershus og Vestfold er nesten ‘skremmende’ høyt, og kan bli en utfordring å håndtere i den praktiske drifta?

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , .

Kalibrering av kraftfôr Nye medlemmer i TTF

4 kommentarer Add your own

  • 1. Stig  |  oktober 30, 2012, kl. 9:37 pm

    Det er en feil i tabellen for Møre og Romsdal. 1. og 2. slått for 2011 er akkurat det samme…

    Svar
  • 2. Lindås Anitra  |  november 1, 2012, kl. 7:31 am

    Ja, det har du helt rett i…konsentrasjonen glapp da jeg kom til eget fylke, beklager det!

    Tallene i tabellen er 1.slått 2011.

    Tallene for 2.slått 2011 i Møre og Romsdal skulle vært disse:
    Ant prøver: 262
    Ts-%: 24,5
    NDF: 534 g/kg ts
    iNDF: 161 g/kg NDF
    råprotein: 163 g/kg ts
    NElp20: 6,02 MJ/kg ts
    Fyllverdi: 0,53

    Svar
  • 3. Knut  |  november 12, 2012, kl. 3:31 pm

    Har noen spørsmål om sukkerinnhold: Er det noen sammenheng mellom sukker og ts-prosent? Og er det noen sammenheng mellom sukker og ensileringsmiddel?

    Svar
  • 4. Lindås Anitra  |  november 14, 2012, kl. 7:20 am

    Hei igjen! Det er helt klart en sammenheng mellom sukker og tørrstoff-%, noe som er logisk ut fra at det blir sterkere gjæring dess våtere gras som presses/legges i silo – og det er kanskje spesielt melkesyrebakteriene som bruker av sukkeret for å gjøre ‘jobben’ med å senke pH i silomassen og danne et lagringsstabilt fôr. Når en ser på fôranalysestatistikken så er det helt tydelig gjennomsnittlig mer sukker i de tørre prøvene enn i de våte.

    Når det gjelder effekt på sukker av ensileringsmiddel, er det avhengig av TYPE ensileringsmiddel. Når en tilsetter et bakteriepreparat så er formålet fortsatt at bakteriene skal gjøre jobben med å senke pH i silomassen, bakteriepreparatet skal sikre seg at det er de rette bakteriene (melkesyrebakterier) som får overtaket, og da blir fortsatt sukkeret brukt opp og omdannet til melkesyre. Hvis en tilsetter et syrepreparat senkes pH’en kjemisk, og formålet er å redusere gjæringsaktiviteten totalt sett og dermed bevare mer av sukkeret.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: