Planlegging av slåtten er planlegging av hele neste års fôring.

mai 28, 2012 at 7:41 am 4 kommentarer

Av Anitra

Har du lagt planen for produksjonen av neste års grovfôrlager? Dersom kalvingssesongen er mer eller mindre konsentrert – er planen lagt for hvilket grovfôrlager som skal brukes når kyrne melker mest? Er det bestemt hvilke skifter som skal legges i dette og hvordan oppnå best mulig kvalitet på nettopp dette grovfôrlageret? Er det noen valg en kan gjøre under slåtten som gjør det mulig å unngå brå fôrskifter når mange av kyrne ligger høyt i ytelse? Ved å sette ned på papiret det neste året (se eksempel nedenfor) får man en ‘grov’ oversikt over om det er enkelte måneder som det er mer viktig med topp grovfôrkvalitet til melkekyrne enn andre måneder. At det blir økende usikkerhet rundt hvor mange kalvinger som blir et halvt år fram i tid eller mer må man jo bare godta, men det viktigste er å ha en grov formening. Uansett må man sette seg ned og revidere planen når sommeren er over og man har fått høstet fôret – når en vet hva som har gått etter planen, og hva som ikke har det.

I de fleste besetninger takles det lavere energibehovet til tørrkyr og drektige kviger ved at de må spise restene etter melkekyrne og at tildelinga begrenses, men i eksemplet nedenfor står disse i eget fjøs, og har et eget fôrparti som kan tilpasses disse dyras behov.

Jevnt med kalvinger og rundball året rundt – hva da ?

Så lenge gjæringskvaliteten er like god kan ulike grovfôrkvaliteter utfylle hverandre og det virker positivt på appetitt og produksjon å tilby kyrne kontinuerlig variasjon mellom grovfôrpartier. Kan man tilrettelegge under eller etter slåtten for å lettere kunne følge dette fôringsprinsippet (iallfall delvis) gjennom året? Men jeg har en ‘magefølelse’ om at prinsippet virker mot sin hensikt hvis du må bruke samme kvalitet i 2 døgn eller mer før det skiftes til ny kvalitet – da får man i stedet for den ønska ‘fullfôreffekten’ en langt mer uønska ‘fôrskifte-effekt’.

Praktiske forhold kan gjøre at man er nødt til å bruke fôret fra enkeltskifter sammenhengende, og vinteren 2010/11 har lært mange at en viktig prioritering er å legge tilside de tørreste rundballene til bruk i de periodene hvor det størst fare for frost!

Men dersom det i tillegg er mulig å veksle mellom 1. slått og 2. slått så gir det vanligvis en mer stabil fôringssituasjon og robust vomflora enn dersom en må bruke opp all 2.slåttballen før en får tak i 1.slåttballen.

 Lykke til med et krevende puslespill i en hektisk tid!

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , .

Nytt målebånd Hygienisk kvalitet i surfôr

4 kommentarer Add your own

  • 1. Mari-Anne Hoff  |  mai 28, 2012, kl. 3:37 pm

    I næringa fnyses det av og til over skrivebordasfolk som sender sine råd ut i kongeriket fra et skrivebord som står trygt skjermet fra vær og vind i en temperet sone. Der man sjelden brekker foten, opplever traktorhavari eller ei kalving som medfører bruk av all arbeidskraft en dag i tillegg til ei dau ku.
    Punkt 1. Vi er opptil flere som ikke har konvertert til bare rundballer ennå.
    Punkt 2. Samme hvor gode planer en har, vil nok de fleste oppleve at det viktigste i mange sammenhenger er å klarer å stable på beina en tilstrekkelig god plan B når ting ikke blir som en hadde trodd. Med hjelp av tilfeldigheter og flaks/uflaks kan en slått gå unna på noen får dager uten store utfordringer utover det vanlige(vi er som kjent vant til lange dager, til å måtte reparere utstyr sjøl og gjerne arbeide om vi er halvsjuke).I verste fall havarerer utstyr i rask rekkefølge, været sender flom eller tørke og sterk kuling, og så oppstår det gjerne skader eller sjukdom som setter deler av bemanninga ut av spill. Uten å være utidig må det være lov å minne om hvor vanskelig det ble for Tine-ledelsen å styre etter både plan A og B sist høst og vinter.
    Jeg sier det igjen: Du verden så radig å få til på papiret!
    Minner meg om fylkesagronomen fra de brede bygder som på beitekurs fortalte hvor søkke enkelt det var å sette opp varig gjerde, kjørte bare rundt med traktoren og slo ned gjerdepålene! Jeg ble nødt til å replisere at hadde det vært på vår eiendom hadde vi måttet gått opp i traktorstørrelse, i og med at mye av gjerdene våre går i randsoner til dyrkamarka der det fra naturen si side er lite lausmasse på berget!
    Fint å gi og få gode råd, men vær så snill å husk at dette skal gjennomføres i storskala!

    Svar
  • 2. Lindås Anitra  |  mai 29, 2012, kl. 10:15 am

    Innlegget var ikke et forsøk på å få det virke enkelt å planlegge slåtten, det var egentlig bare et forsøk på å starte en vinkling, eller et forslag, på hvor man i all verden skal begynne. Og det kan være langt bedre måter å systematisere planlegginga på enn det som blogginnlegget ovenfor foreslår – supert hvis du eller andre ‘som har skoen på’ vil bidra med egne tanker/ideer!

    Svar
  • 3. Mari-Anne Hoff  |  mai 29, 2012, kl. 6:22 pm

    Som jeg har skrevet over, så er det aller beste verktøyet en kan ha, en strategi for raskt å endre planene når forutsetningen endrer seg, noe de gjør utrolig ofte! Det er nok en tendens ikke bare jeg har kjent på i mange år, at rådgivere tror verden er mye snillere» enn den er….
    Det eneste generelle rådet jeg tør å gi, er å være ute i god tid, da har en litt mer å gå på enn hvis en alltid er på hæla!

    Svar
  • 4. Jørn Viste  |  juni 4, 2012, kl. 9:42 pm

    Ja, eg har laga planar for årets fòrproduksjon. Ein tenkt fòrplan er grunnlaget for kor mykje eng og helsæd (m.gjenlegg) vi har dette året og kva strategi vi skal ha for slåttetidspunkt. Vi har valgt ein tidlig slåttestrategi, men blir ikkje skuffa om det blir middels tidlig slått. Været avgjer det! Ein beiteplan avgjer at kyrne beiter på dagtid m. kraftfòr og surfòr inne. Suppleringsfòret blir justert opp eller ned i forhold til grasmengden på beitet. Nokre av desse planane kan avdekke om det kanskje skal brukes kornavrens eller andre biprodukt heile året?
    Eg er uenig i at teori og praksis ikkje har noko med kvarandre å gjere. Kombinasjonen teori og praksis, fagutdannelse og forskning, dyr, jord, maskiner og mennesker gjer yrket som melkeprodusent spennande. Men yrket har endra seg dei siste 20 åra. Før gjekk eg ut i gardsrommet og lurte på kva eg skulle finne på i dag, mens nå er arbeidsplanen lagt for minst ei heil veke for både kårkallar, barn og meg sjølve. Vedlikeholds oppgavene må nå planlegges og tas på tider av året der det er mindre faste oppgaver.
    Min erfaring er at 5% effektivtets skjerping kvart år gjer at planar og logistikk blir viktigare for kvart år som går, for at det fortsatt skal være tid til å holde fri, og få tid saman med familien og samfunnet rundt oss.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: