Antall kraftfôrstasjoner i robotfjøs. Hva er deres erfaringer?

april 13, 2012 at 4:54 am 3 kommentarer

Av Sigmund

I tradisjonelle løsdriftsfjøs har det lenge vært en tommelfingerregel at det bør være en kraftfôrstasjon per 25 kyr. Men hva bør vi anbefale i robotfjøs?

Dette vil selvsagt avhenge av en del forutsetninger. Valg av fôringsstrategi (separat fôring eller fullfôr), ytelsesnivå og trafikksystem (fri eller styrt kutrafikk) m.m.

Jeg har mest erfaring med fri kutrafikk, siden jeg stort sett kjører oppstarts og fôringsbesøk i besetninger med Lely robot.

Mine erfaringer tilsier at det går å produsere opp mot 400 tonn med kraftfôrtildeling bare i robot, forutsatt at dyrematerialet, ytelse og fôrkvalitet er god nok.  Samtidig ser jeg en gunstig effekt ved å ta i bruk en kraftfôrstasjon, i tillegg til robot, når man passerer 35-40 kyr. Dette for å tildele kraftfôret i mindre porsjoner av gangen for å sikre et godt vommiljø med de positive effektene dette medfører.

Jeg synes også å se at besetninger som kjører med over 55-60 dyr på robot har en god effekt av å montere en kraftfôrstasjon nummer 2, da det ofte blir alt for store restkraftfôrmengder hvis de kun har en kraftfôrstasjon. Det er særlig små 1.kalvere som blir stående med for mye restkraftfôr i disse besetningene.  Ved å montere bakport på kraftfôrstasjonen så synes jeg også å se en god effekt på mindre restkraftfôr og at kraftfôrstasjonen får «større» kapasitet. Flere besetninger som har montert bakport i mitt område har rapportert om dette. De har også rapportert om lavere celletall og mindre dyr på jurhelserapporten etter montering av bakport. Etter mitt syn så burde det ikke være solgt/montert kraftfôrstasjoner uten bakport, når man ser hvordan enkelte dyr herjer med andre når de står i kraftfôrstasjonen.

Hvor kraftfôrstasjonen bør plasseres i fjøset er også et sentralt spørsmål. Min anbefaling er å plassere kraftfôrstasjonen mot yttervegg, og gjerne i sammenheng med en tverrgang da dette vil gi mer areal rundt kraftfôrstasjonen. Ikke plasser den i samme liggebåsrekke som fôrbrettet, da det er mye trafikk der allerede.

Jeg ønsker gjerne å høre andres erfaringer og få gode innspill rundt dette temaet.

Advertisements

Entry filed under: Innendørsmekanisering og besetningsstyringssystemer. Tags: , , , .

Kutting av grovfôr Opptrapping av kraftfôr og form på laktasjonskurven etter 90 dager.

3 kommentarer Add your own

  • 1. erik larsen  |  mars 26, 2013, kl. 2:06 pm

    Vi har en robot, lely, og ingen kraftfòrstasjon utenom.
    Har ca 50, noe opp og ned, som går på denne.
    Går greit med kraftfortildeling, men tar litt tid på de som melker mest.
    Ble slik pga plass ved omminnredning i det gamle fjøset til løsdrift og robot.
    Valget var 4 båsplasser eller 2 kraftfòrstasjoner. Da 4 årskuer ferre.
    Har fullfòr, ca 10 tonn pr ku.

    Svar
  • 2. SigmundSigmund  |  april 1, 2013, kl. 8:56 pm

    Hei Erik. Hvis man har ei høgtytende besetning og fullfôr så trenger man nok ikke kraftfôrstasjoner i tilegg, da det ikke trengs så mye kraftfôr i roboten. Hvor mye kraftfôr bruker du i mixen og hvor mye kraftfôr gir du på topp i roboten?
    Hvis du har A3 robot eller nyere så bør man aktivere prioritet fôring kun på enkeltkyr som melker raskt og har problemer med å ete opp rasjonene sin i robot. Dette vil gi mindre kapasitet i robot, men dyra for hvertfall tid til å spise det kraftfôret de bør ha. Det går også å aktivere melkeflowbasert utfôringshastighet. Denne funksjonen øker utfôringshastigheten på dyr som melker raskt og senker utfôringshastigheten på dyr som melker seint slik at det er kraftfôr tilgjengelig gjennom mesteparten av melketiden. Man bør da følge med på at det ikke blir liggende igjen restfôr i krybba pga av dyra ikke rekker å spise opp tildelt rasjon. Så det finnes en del muligheter i Lely programmet (T4C).

    Svar
    • 3. Erik  |  april 3, 2013, kl. 1:19 pm

      Ser i notatene fra AMS konferansen som ble holdt i Sverige nylig at de opererer med gjennomsnittsytelse i besetningen minus 7 kg melk som et passende nivå for å optimere grunnblandinga. Legger man opp kraftfôrtabellene etter standard laktasjonskurver vil det si at høytytende kyr helst bør ha en god del mer enn 7 kg for å prestere. Jeg vil allikevel ikke gå over 3 kg pr utfôring, i praksis absolutt maksimalt 9 kg kraftfôr. Dersom grunnblandinga er bra og tilganen likeså går det an å legge en begrensning på maksimalt 2,5 kg kraftfôr pr melking og la kua velge selv?
      I Danmark som har enda litt sterkere tradisjon for fullfôr, men hvor enkelte har satt inn melkeroboter og følgelig må lokke med tilleggskraftfôr i roboten tenker de litt annerledes. Der optimeres totalrasjonen som om det var fullfôroptimering. Så trekker man ut den mengden kraftfôr som anses som nødvendig lokkemiddel for å få til god kutrafikk. En vanlig oppfatning er nok 4,5 til 5,5 kg smakelig kraftfôr, selv om det på Kvægkongressen i 2012 ble vist eksempler på besetninger som var nede mot halvparten. For store mengder forstyrrer fullfôrtankegangen og for lite gir for dårlig effekt ved at kyrne blir frustrert. Det bør presiseres at Danskene ikke har noen sterk tradisjon for å sette inn kraftfôrstasjoner.
      Mitt inntrykk er at det viktigste er at totalrasjonen er velbalansert slik at ikke kyrne risikerer tendenser til sur vom for da stopper kutrafikken opp uansett hvor mye kraftfôr man lokker med i roboten!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: