Kutting av grovfôr

mars 30, 2012 at 8:23 pm 4 kommentarer

Av Eirin

Vi fortsetter blogging med grovfôrstoff ettersom det nærmer seg en ny sesong!

Kutting av grovfôr har vært mye diskutert, og mange av oss har vært ute og sagt at kutting vil øke grovfôropptaket hos kyr, nyere forsøk har vist at dette er en sannhet med modifikasjoner.

En svensk forsker; Rolf Spörndly (et.al) gjennomførte i 2007/2008 høstings og fôringsforsøk for å se på forskjellen i grovfôropptak ved ulik kuttlengde. Det ble etter slått lagt opp til to høstelinjer; rundballer og eksakthøster hvor grasmassen etterpå ble pakket i pølse/slangepakker. Fôrkvalitet og gjæringskvalitet var så lik at det ikkje ble funnet noe signifikante forskjeller.

Kuttelengden på fôret i rundballen var i snitt 15,3 cm, og i pølsepakken ca 1,7 cm. Altså en stor forskjell for å kunne påvise forskjeller i grovfôropptak og produksjonsrespons. Fôret ble ikke revet/behandlet ytterligere ved tildeling til forsøkskyrne. Kyrne var delt i to grupper som fikk henholdsvis rundball og finhakket fôr. Fôret ble byttet midt i prøveperioden. Kyrne stod på bås.

Flere forhold ble studert ved de ulike rasjonene; etetid, drøvtygging, pH endringer i vom og også produksjonsresultat målt i kg melk. Når det gjelder pH endringer/forskjeller i vom, så ble det funnet noe høyere pH i vom gjennom døgnet ved rundballefôring, men forskjellen var liten.

 

Rundball

Pølsepakket

Kuttlengde

15,3 cm

1,7 cm

TS opptak

14,3 kg

14,2 kg

Etetid (tyggetid)

309 min/døgn

216 min/døgn

Drøytygging

473 min/døgn

462 min/døgn

Total tyggetid

782 min/døgn

678 min/døgn

 

 

 

Kg melk

29,7

29,6

-fett

4,3

4,4

-protein

3,5

3,5

Tabell 1: resultater fra forsøkene til R. Spörndly 2007/2008

Som vi kan se ut i fra tabellen er det små forskjeller i tørrstoff(TS)opptak, altså eter kyrne like mye om fôret er kuttet godt eller ikke. Det ble forventet store forskjeller i etetiden, og det ser vi tydelig; Kyrne som fikk rundball brukte i snitt 5 timer og 9 minutter (309 minutter) på å spise ca 14 kg TS, mens kyrne som fikk finhakket fôr brukte ca 3 timer og 36 minutter (216 minutter) på samme mengde TS. Det som kanskje overrasker mest er at drøvtyggertiden er forholdsvis lik uavhengig av kuttelengde, det skilte kun 11 minutter i snitt. Et døgn består av 1440 minutter, rundt 700 av disse minuttene bruker kyr til grovfôropptak og drøvtygging!

Produksjonsmessig var det ingen signifikante forskjeller på hvilket grovfôr kyrne fikk.  Så hvilke konklusjoner kan da trekkes?

Tjener vi på å kutte fôret?

Kyr på bås som har fri tilgang på grovfôr vil i følge forsøket kunne ete like mye uavhengig av kuttelengden på grovfôret, så fremt kvaliteten er lik. I en løsdrift der det er færre eteplasser enn antall kyr og etetiden er redusert, vil spesielt dyr av lav rang ha mulighet for et større grovfôropptak ved godt kuttet fôr enn ved lite kuttet fôr. I båsfjøs med APF-vogn og dårlig surfôropptak vil økt kutting av surfôret være gunstig. Her vil det være viktig at kyrne får i seg mye surfôr på kort tid. Kuttingen vil også redusere problemer med at kyrne drar ut fôr fra vognen og at vogna kan kjøre seg fast i dette.

Godt kuttet grovfôr gjør det vanskeligere for kyr å trekke grovfôr inn i bås/løsdrift, og vi vil unngå dyr som slenger grovfôr overalt. Det kan være lettere å håndtere til dels godt kuttet grovfôr, men dette vil jo avhenge av grovfôrlinjene på bruket.

Kuttet gras er lettere å ensilere i både plan- og tårnsilo sammenlignet med langt gras, og vil øke kapasiteten og gi mer grovfôr per m3. Dette er det også gjort mye forsøk på.

Hvor mye kutting?

Hvis vi først skal kutte grovfôret er nok 1,7 cm  i overkant godt kuttet, og vi anbefaler gjerne kuttelengde på >3 cm. Grovfôr ned mot 2 cm og kortere er i upubliserte forsøk av Harald Volden funnet igjen ufordøyd i tarmsaft hos fistelkyr. Det er å anta at hos kyr med høye rasjoner og høy passasjehastighet vil noe ufordøyd gras følge flytelaget ut av vom. Høye kraftfôrrasjoner vil påvirke denne tendensen ytterligere.

Kutting vil altså påvirke hele grovfôrlinjen på bruket, og hvilken effekt kuttingen vil ha på kua er avhengig av driftsopplegg, utfôringsmekanismer, håndteringsmuligheter og kuas tilgang på grovfôret.

Hvilke erfaringer har dere gjort?

Reklamer

Entry filed under: Grovfôr og ensilering.

Jevnere fortørking og mindre sporerisiko med strengvender? Antall kraftfôrstasjoner i robotfjøs. Hva er deres erfaringer?

4 kommentarer Add your own

  • 1. Jørn Viste  |  april 8, 2012, kl. 10:02 am

    Hei. Spennande forsøk.
    Det hadde vært spennande å ha sett på det samme med kuttelengde ved tre ulike høstetider. Svært tidlig, middels og sein slått og kva effekt ein da har. Syns også at kuttelengden burde vært noko nærmere kva ein i praksis anbefaler med eksaktkutter, og ei rundballepressa med f.eks 23 kniver og innstilt til å kutte ballen 100 %.

    Min tese er at svært tidlig slått surfòr med fordel kan ha noko lengre kuttelengde.

    Svar
  • 2. Tomas  |  april 9, 2012, kl. 6:56 pm

    Har vel erfart at meir kutting fører til meir kompakt og betre ensilert tårnsilo, og av det betre silokvalitet og auka grovforopptak.

    Svar
  • 3. Eirin  |  april 10, 2012, kl. 1:30 pm

    Tomas; ja det er uten tvil lettere å pakke og ensilere godt kuttet gras, spesielt når det begynner å bli tørt. Og kyrne eter mer av velsmakende godt grovfôr enn av surfôr med gjæringsfeil!

    Jørn: Ja jeg er helt enig i at det hadde vært spennede å se på. Det er ettersom jeg husker gjort forsøk på om det har noe å si om graset er kuttet før eller etter ensilering, og der fant de ingen forkjeller (kvaliteten på gras og ensilering var lik). Forsøk baserer seg ofte på å sammenligne ytterpunktene for å kunne gi en pekepinn. Hvis det blir for likt materiale er det større sjans for at miljø vil spille en rolle og sannhetene er ikkje lengre sannheter. Derfor vil det også være forskjell fra produsent til produsent om kutting lønner seg. Tomas har et godt poeng om ensileringskvalitet som ofte blir påvirket av kutting.

    Tesen din om at tidlig slått surfôr med fordel kan ha lengre kuttelengde kan godt ha noe for seg. Tidlig slått gras har lavere NDF (og iNDF) innhold, og vi vil da på sett og vis kompensere med mer struktur i form av snittlengde. Forsøket viser jo ikkje dette, men det er ikkje gjort forskjell på slåttetidspunkt i forsøket. Derimot henger det godt sammen med forsøket til Volden som viser at fint kutta gras kan følge flytelaget ufordøyd gjennom vom ved store/høye rasjoner, og tidlig høsta gras har ofte høyere kvalitet som gir høyere opptak hos kyrne.

    Drift og høstelinje er nok hovedpunktene som bør bestemme kutting av grovfôr, men som du sier så er det den biten med om det lønner seg med «100 %» kutting og hva vi skal stille inn ekstaktkutteren på. Har man både silo med godt kuttet gras, er det da gunstig å fôre noe av sesongen med lite kuttet ball? Og tar vi hensyn til dette med mengde grovfôr vi kjører inn volummessig?

    Eirin

    Svar
  • 4. Tory Burch 楽天 バック  |  september 10, 2013, kl. 12:28 am

    財布 ダコタ

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: