For høgt ureainnhold i mjølk

februar 16, 2012 at 8:56 pm 8 kommentarer

Av Ingunn

I siste nummer av Buskap (1/2012) hadde Harald ein artikkel om urea i mjølk, med fokus spesielt på for høgt ureanivå. Bakgrunnen var at urea i mjølk steig jamnt utover haustmånadene i fjor, og låg tett opp mot 6 mmol/l i gjennnomsnitt for haustmånadene. Trenden dei siste åra har også gått mot høgare ureaverdiar, og nokre regionar nærmar seg 6 mmol/l i gjennomsnitt for året. TINE brukar som kjent 6 mmol/l som øvre grense for kva som er anbefalt, og når gjennomsnittsverdiane kjem så høgt så er det på tide å reagere. Noko av fôrklaringa til høge ureaverdiar i haust kan vere at grovfôret hausta i sommar har høgare råprotein og lågare energiverdi og sukkerinnhald enn året før. 

Fôrrasjonar som gir høge ureaverdiar er dårleg balansert med omsyn til protein og energi. I artikkelen påpeikar Harald viktigheita med å synkronisere nedbrytinga mellom protein og karbohydrat i vomma. Når grovfôret inneheld meir råprotein og mindre sukker vil synkroniseringa mellom nedbrytinga av energi og protein for å danna mikrobeprotein bli dårlegare. Ved å velge kraftfôr med karbohydrat som har nedbrytingshastigheit som passar til nedbrytingshastigheita av proteinet, vil ein kunne redusere tap av protein i vomma i form av ammoniakk.

Les meir om synkronisering av protein og energi i vom, og kva ein høgare andel ufordøyeleg NDF i årets grovfôr vil bety, om kor stort energitapet ved høge ureaverdiar vil kunne utgjere i kg mjølk, om korleis du skal redusere ureaverdiane, om kvifor høge ureaverdiar er uheldig og mykje meir i den nevnte artikkelen i Buskap.

Eg oppfordrar sterkt til å lese artikkelen, og vil gjerne høyre dykkar erfaringar med å redusere ureaverdiane i mjølk. Kva gjer de for å redusere urea , og er det vanskeleg å få ned verdiane?

Advertisements

Entry filed under: Fôrmiddelvurdering. Tags: , , , , .

Lausdrift og beitekrav Ensileringsmiddel – er det nødvendig?

8 kommentarer Add your own

  • 1. Noralv  |  februar 18, 2012, kl. 9:56 am

    Jeg vil si at i år er det helt klart en fordel å kunne disponere en mulighet for å kjøre to typer kraftfôr inn i rasjonen til kyrne. Enten betefôr eller mulighet for stivelsesrikt kraftfôr (f.eks. bygg med melasse) i bunn og et noe mer energirikt kraftfôr på topp vil fungere for de fleste.

    Videre er det, som påpekt av Harald, en utfordring at det er mye AAT og protein i de fleste av de norske kraftfôrene. Og når AAT forklarer et sted rundt 15 prosent av urea, er det et tankekors at alle leverandører har en slik «drive» mot AAT-rikt kraftfôr. Dette gjelder i særdeleshet energirike kraftfôr som har tatt større markedsandel de siste åra. Det er helt klart mulig å sette sammen en bedre rasjon med mindre AAT. Når balansering av rasjon viser at en ligget godt over 17 g AAT/NEl, er det snakk om sløsing av protein.

    Svar
  • 2. Tomas  |  februar 20, 2012, kl. 9:01 pm

    Hadde urea opp mot 7 rett før insemineringsstart, bytta då kraftfor frå energi 80 til 90. Ureaverdien vart då redusert til 5,5 noko som eg tykkjer er midt i blinken. Har elles gjeve omlag 2 betefor heile hausten, I tillegg og omlag 2 kg CLAra. Insemineringa har stort sett gått fint. Har nokre feite kyr som ikkje syner brunst då…

    Men eit spørsmål som fint om nokon i TTF kan svara på:

    Kan betefor kompensera for å gje høy mot t.d. forfangenheit?

    Svar
    • 3. Noralv  |  februar 21, 2012, kl. 9:27 pm

      Hei! Bra du har fått urea ned mot 5,5 mmol pr. liter. Det er et greit område å ligge, selv om jeg gjerne hadde sett det ned mot 4,5 mmol pr. liter. Noe som tyder på bedre balanse i rasjonen.

      Betefor innholder en god det fiber, akkurat som grovfôret, men fiberen har høy fordøyelighet og tilfører mer energi. Den gir også en gunstig vomgjæring. Det er mange som bruker betefor i år. Enten på grunn av grovfôrmangel eller som ett av flere alternativ for å senke urea.

      Hva forfangenhet angår så har jeg ikke noe vitenskaplig å vise til der. Men det er ikke å utelukke at du vil kunne få den effekten som du kjenner til med høy. Om årsaken er for sur vom (mye lettløselig karbohydrat) er det ikke utenkelig at det vil virke. Har du erfaringer som tilsier at det fungerer?

      Noralv

      Svar
    • 4. Erik Brodshaug  |  februar 22, 2012, kl. 11:19 am

      Hei Tomas
      Tror kanskje ikke betefôr er like effektivt som å bruke høy som akutt behandling ved forfangenhet. Dersom forfangenheten skyldes dårlig vommiljø/sur vom er ikke fibereffekten i betefôret fysisk nok. Det jeg tenker om bruken av betefôr er mer som forebyggende middel ved rasjoner som krever store kraftfôrmengder.

      Svar
      • 5. Noralv  |  februar 22, 2012, kl. 12:30 pm

        Jeg støtter Erik i at det vil være forebyggende i rasjoner med mye konsentrat. Men jeg vil nok også tilføye den muligheten du har til å bruke dette i tilfeller der det er grovfôrmangel. Jeg har selv produsenter som har redusert med 3-4 kg TS av grovfôr og tilført FK Betefôr i stede (opp mot 3 kg TS). Dette fungerte veldig bra. Litt dyrere ble det, men mjølkeproduksjonen ble oppretthold og til dels økt noe.

        Viktig å følge med urea i slike tilfeller. Kan lett komme lavt i PBV med stort innslag av denne typen fôr

  • 6. Ingunn  |  februar 21, 2012, kl. 9:49 pm

    Hei Tomas

    Du har funne ei bra oppskrift på å få ned urea med både bytte av kraftfôr og tilførsel av betefor/fiber. Gjer heller ingenting om du kjem endå litt lenger ned :o)

    Når det gjeld forfangenheit og betefiber kontra høy, så har eg ingen erfaring med det og kan ikkje gi eit svar. Men eg kan jo lufte nokre tankar. Forfangenheit kan jo ha mange årsaksforhold, der mykje sukker og stivelse i rasjonen kan vere ein årsak. Det er vel her høy kjem inn som alternativ forslag. Betefiber inneheld lite sukker og stivelse (i motsetning til betefôr som har høgt sukkerinnhold), det inneheld mindre protein og mykje celleveggstoff som blir langsomt brote ned i vomma, og har dermed positiv virkning på vom-miljøet. Samtidig har betefiber høg fordøyelegheit og derfor relativt høg fôrverdi. Mulig dette kan erstatte høy i nokon grad. Hadde vore kjekt å få fleire synspunkt på dette, nokon med erfaringar?
    mvh
    Ingunn

    Svar
    • 7. Noralv  |  februar 22, 2012, kl. 12:25 pm

      Bare for å korrigere meg selv når det gjelder betefôr, så er det da snakk om de kraftfôrene som hovedsaklig består av betepulp og melasse jeg tenker på, eksempelvis FKagri sitt betefôr, FKRA sin Roesuper, Fiskå sin Roetopp eller Norgesfôr sin Drøv Roeblanding:)

      Svar
  • 8. Tomas  |  februar 26, 2012, kl. 8:29 pm

    Noko lågare enn 5 i Urea ønskjer eg ikkje før og under inseminering. For 2 år sidan låg eg ned mot 3,5 og hadde store problem med brunsten og insemineringa. Dette har vore betre i år. Me har 1. kalvskyr som mjølkar 10500 liter på 9,5 månadar så eg er redd dette går hardt utover kua si helse elles. Derfor dette spørsmålet o mmeir fiber. Eg gjev dyra no regelmessig høy og kraftfor oppi og rett etter høygiving, for å utnytta spyttproduksjonen. Grunnnen til at eg gjer dette no er fordi me har byrja med formel sluttspurt, og avføringa seier MEIR FIBER! Ved å redusera noko på kraftforet og høy går dette betre no. Tok elles klauvskjering ihelga og ingen teikn til forfangenheit no.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: