Lausdrift og beitekrav

februar 9, 2012 at 9:31 am 11 kommentarer

Av Åse

Nokre av dei litt eldre lausdriftsfjøsa i Norge vart sikkert bygd for å sleppe beitekravet som vart innført for kyr som står på bås.  Det er ikkje alle som har slike jorder nær fjøsdøra at det er lett å praktisere beiting, og andre har såpass knappe arealressursar totalt sett at beiting ikkje er ynskjeleg. Vi har ingen sikre tal, men kanskje gjev beiting av fulldyrka jord 20 % avlingstap i høve til innhausting.  Bak valget om å bygge lausdrift låg truleg også den oppfatninga at kyrne har det minst like bra ved å gå lause året rundt inne i eit fjøs, som ved å stå på bås heile vinteren mot å få koma ut om sommaren.  Alle sinkyrne er vel ute om sommaren enten dei kjem frå bås eller lausdrift. Men det er ei dårleg løysing dersom fleire mjølkeprodusentar legg om til haustkalving for å oppfylle beitekravet; det er knapt med mjølketilgangen sommarstid allereie.

Uansett kva mjølkebøndene meiner om dette gjeld beitekravet også for storfe i lausdriftsfjøs fra 1. januar 2013!   Det vil seia at dei skal ha høve til mosjon på beite i minimum 8 veker i sommarhalvåret. Eller dersom det er umogleg å sleppe på beite, kan det nyttast luftegard for å tilfredsstille kravet til mosjon. Ukastrerte hanndyr eldre enn 6 månader har naturleg nok unntak frå beitekravet.

Det er altså mindre enn 1 ½ år att til alle må finne ei løysing på dette, så det er viktig å starte planlegginga nå.  Er det for eksempel grunn til å velja andre frøblandingar i attlegg i sommar; altså for å få beitesterke grasarter ?  Kva med praktiske løysingar for å få kutrafikken til å fungere i robotfjøs når kyrne skal på beite ? Fôringsmessige spørsmål ved beiting – mange manglar erfaring med mjølkekyr på beite og må lære å takle variasjon i beitekvalitet, styre beitetilgangen, stelle beita, sørge for sunt vommiljø og god mineralbalanse osv. Eller – viss det blir luftegard; korleis få det til slik at det ikkje blir veldig klinete i regnvêr – og dermed auka risiko for klauvlidelsar og sporer i mjølka.

Kva tenkjer eigentleg lausdriftsbønder med innekyr om sommeren om dette – er planen klar for å få kyrne ut sommeren 2013 ?  Bør vi som fôringsrådgjevarar setja i gang gruppemøter for å setja fokus på dei fôringsfaglege utfordringane ved beiting ?  Eg håpar at mange vil dele egne tankar og idêar her på bloggen om korleis døkk vil møte beitekravet, og kva vi bør bidra med for å få ein mest mogleg vellykka overgang.

Entry filed under: Generelt. Tags: , , , .

Sinkufôring – grunnlaget for neste laktasjon For høgt ureainnhold i mjølk

11 kommentarer Add your own

  • 1. Bjørn  |  februar 9, 2012, kl. 12:06 pm

    For oss som har robotfjøs er det mye som skal stemme for at det skal fungere med beiting. Jeg har selv prøvd å fore kyrne ute i en luftegård under ombygging av deler i fjøset der kyrne lå. Da ble det fri kutrafikk inn mot roboten, men de måtte inn for å drikke/ete kraftfor og melkes. Den frie kutrafikken medførte at snittet på antall melkinger pr døgn, falt fra 3,2 til 1,7 pr døgn pr ku. Det var faktisk kyr som gikk inn for vann og kraftfor men droppet melkingen. Dette ble en kostbar sommer/høst, kyrne falt ca 1000 liter i avdrått, i tillegg fungerte ikke aktivitetsmåling slik den gjør når de er inne/når dataene sendes inn til pc hver time. Dette påvirket FS-tall/fruktbarhet til meg som konsekvent bruker aktivitetsmåling.
    Så i mitt tilfelle ser jeg for meg 2 muligheter(avhengig av reglementet),

    1. Enten blir det satt opp hus der sinkyrne kan gå hele sinperioden med åpning til luftegård, da blir det 5-10 stk som går sammen. Det må være mulig å bruke denne hele året. Foring skjer i luftegård. Positivt med dette er at det blir få dyr ute på samme tid, krever mindre plass og blir mindre opptråkket luftegård. Kyrne ligger på halm inne i huset. Jeg får da ikke negativt utslag på melkinger eller på aktivitetsmåling/fruktbarhet.

    2. Hvis ikke alternativ 1 er mulig, ender det med konsentrert kalving og alle sinkyrne går i luftgård på sommeren. Det vil jo medføre en mye større belastning på luftgård.

    Jeg har ikke investert så mye penger i robot og aktivitetsmålere for å få eventuelt en større arbeidsbelastning i å hente kyr for å opprettholde melkinger/melkemengde og mere tid blant dyrene for å opprettholde FS-tall/fruktbarhet. Dette pga at det er noen byrokrater som har vedtatt dette, uten å vite hva det medfører oss som har automatisert/effektivisert driften vår, denne regelen vil jo medføre en kraftig tilbakegang i effektiviseringen.

    Jeg driver et enkeltmannsforetak m/robot 400 000 liter i kvote. Alle dyrene går med aktivitetsmåler unntatt kalver mellom 3-12 mnd. Jeg drifter 440 da med gras, så det tilbringes mye tid i traktoren på sommerhalvåret pga at det er kun utkjøring av naturgjødsel som er innleid. Alt arbeid gjøres med 1 traktor og meg.

    Mvh
    Bjørn

    Svar
    • 2. Åse Flittie Anderssen  |  februar 10, 2012, kl. 10:28 am

      Hei Bjørn.
      Eg skjønnar i alle fall to ting – at du virkeleg har tenkt over korleis du skal kunne løyse beitekravet, og at du må ha eit opplegg som ikkje er arbeidskrevjande. Det er ingen spøk å drifte så stor produksjon inkl. fôrdyrkinga åleine ! Idê nr. 1 var veldig interessant og neppe ei løysing som så mange har tenkt på. Men forskrifta åpnar vel for at mosjonskravet kan oppfyllast på andre tider av året enn om sommaren.
      Inntrykket mitt er også at det finst ein del dårlege erfaringar ang. robot og beiting, og det er store konsekvensar økonomisk når mjølkingsfrekvensen og avdråtten minkar slik du erfarte.
      Topp Team Fôring skal skrive ei brosjyre om Beiting, som etter planen skal vera ferdig til 17.mai. Hittil er det skrivi lite om kombinasjonen beiting og robot, så det må vi greie å få med noko «matnyttig» om ! Blogg-innlegget mitt var nettopp for å «fri» etter praktiske idêar frå bønder. Så eg håpar mange gjer som du og deler tankane sine om dette på boggen. Beitekravet er vedteke, og det blir neppe gjeve slik (lang)varig dispensasjon som for lausdriftskravet….

      Svar
  • 3. Ingve dubland  |  februar 9, 2012, kl. 4:48 pm

    Åse.

    godt at dette vert eit tema. Har du undersøkt kva myndighetene sa om beiting i samband med at dei gav dispensasjon frå lausdriftkravet for mindre besetninger ?

    Svar
    • 4. Åse Flittie Anderssen  |  februar 10, 2012, kl. 10:44 am

      Hei Ingve.
      Nei, eg veit ikkje noko om det du spør om. Men det må vel bety at myndigheitene meiner at båsfjøs + beiting er ei betre løysing for kyrne enn lausdrift utan beiting ? Og det er sikkert også delt syn blant mjølkebøndene sjølve om dette. Eg veit at Olav Østerås (fagsjef helse i Tine Rådgiving) har mykje kontakt med Mattilsynet om beitekravet. Så eg har lyst til å be han skrive litt her på bloggen om kva han oppfattar som myndigheitene si grunngjeving for å innføre beitekrav også for lausdriftskyr.

      Svar
      • 5. Ingve dubland  |  februar 10, 2012, kl. 12:16 pm

        Hei.
        Eg veit at dei skjerpa krava i samband med denne denne pensasjonen. desse krava har du ikkje presentert

  • 6. Bjørn Lende  |  mars 2, 2012, kl. 1:09 pm

    Dette står det i Mattilsyne sin veiledning til mosjonskravet:
    Mosjon skal foregå i sommerhalvåret. Dette vil som hovedregel være i tidsrommet medio april til medio oktober, men det må tas hensyn til klimatiske forhold i de ulike delene av landet. Dyrene bør slippes på beite på den lyseste tiden av døgnet og i så mange timer av døgnet som mulig. Dersom dyr tas inn fra beite om natten, skal innetiden gjøres så kort som mulig. Dette er for eksempel aktuelt for kyr i laktasjon, som står inne i perioden mellom kvelds- og morgenstell.

    Svar
    • 7. Åse  |  mars 6, 2012, kl. 1:43 pm

      Hei, og takk for oppklarande informasjon. Da er altså ikkje luftegard i samband med sinku-avdeling nokon akseptert løysing for dei som har «ferien» sin i vinterhalvåret ser det ut til..

      Svar
  • 8. Bjørn J Groven  |  mars 6, 2012, kl. 6:11 pm

    Hei.

    I Mattilsynet`s paragrafen 10, står det jo at mosjonskravet KAN oppfylles i andre deler av året, det tolker jeg som at det er mulig å få til, hvis mattilsynet godkjenner mosjon i luftegård.

    Mosjon § 10.
    Storfe skal sikres mulighet for bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Mosjonskravet kan oppfylles andre deler av året. Dersom dyra ikke kan slippes på beite kan det nyttes luftegård som godkjennes av Mattilsynet.

    Fram til 1. januar 2013 gjelder ikke kravet om mosjon ute for storfe som holdes i løsdrift.

    Mvh
    Bjørn

    Svar
    • 9. Åse  |  mars 7, 2012, kl. 7:46 am

      Hei igjen.
      Ja dette er ikkje lett å bli heilt klok på. Lars Erik Ruud (fagspesialist bygningar og dyrevelferd i Tine Rådgiving) har ein artikkel i nyaste Buskap (nr. 2/2012) «Mosjonskrav også for dyr i løsdrift». Der står det at hovud-regelen er at mosjonskravet skal oppfyllast i sommarhalvåret. Og det må vel bety at det unntaksvis kan leggast til andre årstider. Vi får håpe at det blir praktisert med såpass fleksibilitet.

      Svar
      • 10. Signe Røren Dahlen  |  mars 23, 2012, kl. 3:40 pm

        Hei!

        Vi har praktisert beiting med robot siden 2003, og synes det går veldig greit etterhvert. De to-tre siste årene har vi ikke hentet inn ei eneste ku. Vi bruker følgende tommelfingerregler:
        1. Slipp kua ut tidlig. Hun skal ikke kunne spise seg helt mett ute. Sørg for at du fôrer ca 50 % inne. Dette styrer vi ved å ha små skifter.
        2. Bytt skifte ofte. Vi har tre skifter i løpet av uka. Da bytter vi skifte mandag, onsdag og fredag(litt mindre å gjøre i helga). Bruker ca 50 da til beita. Skiftet i helga er på ca 20 da (3 dager), og de to andre på ca 15 da.
        3. Ha vannet ved inngangen. Da går hun som regel inn og legger seg etterpå.
        4. La kua gå ute hele døgnet. Da er de ute på natta, og inne på dagen. Lettere å følge opp hvis det trengs.
        Vi bruker aktivitetsmåler på alle, og har ingen problemer når de går ute. Det går evt. an å sette opp ei ekstra antenne som er nærmere dyra ute. Vi har delvis styrt kutrafikk fra DeLaval, og ved hjelp av noen få løse grinder sørger vi for at kuene i sommerhalvåret må passere robot/smartgate før de går ut igjen. Vi merker nesten ikke forskjell i melkefrekvensen.
        Fordelen med å fôre såpass inne er at vi unngår at kuene går ned i melk pga mye regn, varmt vær, dårlig gjenvekst, osv. Det gir også en mer stabil konsistens på møkka. Kuene kommer inn hvis det regner, er for varmt, er for mye insekter osv., men de får med seg alle fordelene med å være ute. Det er en av de beste dagene i året når vi har kuslipp!

        Mvh
        Signe

  • 11. Åse  |  mars 24, 2012, kl. 11:10 am

    Hei !
    Så flott at døkk har kome fram til gode, praktisk løysingar som fungerer godt både for bønder og kyr. I dette opplegget får tydelegvis kyrne veldig stor valgfriheit på om dei vil vera ute eller inne til kvar tid, og utan at avdråtten minkar i beitetida. Det siste veit vi er ei utfordring for mange. Fôringa har lett for å bli ustabil pga. ujevn mengde og kvalitet på beitegraset, så det å fôre ein god del inne attåt er nok viktig.
    Synest også det er interessant at kyrne i stor grad velger å vera inne på dagtid. Dei synest altså at dei har det betre der enn ute under visse omstendigheiter – eg reknar med at både for varmt og for rått vêr gjer at dei foretrekker innadørs.

    Vi er glade for alle innspel på bloggen om korleis få til vellykka beiteopplegg. Tine satsar på å drive mykje informasjon om dette nå framover, og treng slike praktiske tips som vi kan ta lærdom av og formidle vidare.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv