Fettprosent i mjølk

Av Anita

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.