Grovfôrprøver II

september 9, 2011 at 7:00 pm Legg igjen en kommentar

Av Anitra

Selv om tyngden av grovfôrprøver fra årets vekstsesong ventes å komme etter utgangen av september, har det kommet inn spredte analyser til Eurofins (grovfôrlaboratoriet i Moss som gjør de fleste av grovfôranalysene i Norge) helt fra juli av. Foreløpig kan vel de færreste skryte på seg å ha full oversikt over stoda etter vekstsesongen for landet totalt sett, men inntrykket vi sitter med er at det har vært en katastrofal sesong for indre deler av Norge sør for Trondheim. Vestlandet og sør-Vestlandet tør ikke undertegnede uttale seg om, her på Nordmøre har det vært en sommer som har gitt kollektiv værsjuke, men dårlig tima regnvær er egentlig en del av livet her hvert år. Dermed er det ikke sikkert fôret er så mye dårligere enn vanlig, antakelig er det et større problem at jorda ikke har hatt en sjanse til å tørke opp, med det resultat det kan ha for jordpakking og avlinger seinere år. Og det er kanskje å forvente at konserveringa gjør kål på mer av fôrverdien utover høst, vinter og neste vår når de fleste ikke har hatt sjans for å fortørke graset. En får bare krysse fingre for at det ikke slår inn med 10 minus fra november i år også, det høres lite inspirerende ut å ha en diger haug med flate klinkekuler å hanskes med allerede i julestria…..

 Men tilbake til fôranalyser: Fra våren 2011 har Eurofins tatt med analyse av ammoniakk, melkesyre, eddiksyre og sukker på den vanlige standard NIR-analysen.

 Det ligger i sakens natur at en NIR-analyse er mindre pålitelig enn en kjemisk analyse, ettersom det er en analysemetode som baserer seg på at måten prøvematerialet reflekterer en belysning med infrarødt lys har en sammenheng med innholdet av forskjellige næringsstoffer, og fra nå av også gjæringsprodukter som melkesyre, eddiksyre og ammoniakk.

 Den store fordelen med å bestemme kvaliteten etter NIR er at det er meget arbeidsbesparende sammenlignet med kjemisk analyse, og dermed blir analysen atskillig rimeligere og prøvesvaret kommer en uke etter innsending av prøva i stedet for to uker.

Helt fram til i vår har alle grovfôranalyser automatisk fått tabellverdier på 80 g ammoniakk, 74 g melkesyre og 19 g eddiksyre i TINEs fôrplanleggingsprogram OptiFôr når det ikke har vært bestilt gjæringskvalitetsanalyse. Men nå har vi startet den første sesongen der det sendes inn mer eller mindre ferdiggjæra surfôrprøver som får bestemt innhold av gjæringsprodukter etter NIR istedenfor tabellverdier, og det kan være grunn til spesielt å vurdere analysert innhold av ammoniakk kritisk før du ‘rått’ henter inn fôrprøva i OptiFôr for å gjøre beregninger.

 I et fôr som er en mellomting av gras og surfôr vil det skje en del endringer etter at prøva er tatt ut – grovt sett kan en anta at innholdet av ammoniakk og melke- og eddiksyre vil fortsette å øke en stund, mens sukkerinnholdet antakelig vil gå ned.

 For deg som bruker OptiFôr selv er det viktig å ha i bakhodet at beregna kraftfôrbehov er veldig følsomt for mengden ammoniakk-nitrogen i surfôret. Bare for å ta et eksempel: for en stund siden stusset en kollega av meg på et fôranalysesvar som var kommet for 1.slåttball, der det var bare 24 g ammoniakk (altså bare en tredel av det vi anser som et normalt nivå i ferdiggjæra surfôr), 1 g melkesyre og 1 g eddiksyre. På et surfor med bare 22% tørrstoff virka dette mildt sagt påfallende. Imidlertid viste en kjemisk gjæringsanalyse av fôret som ble gjort etterpå svært likt resultat med NIR-analysen, så det virker som prøva som ble sendt inn faktisk hadde denne gjæringskvaliteten ved uttakstidspunkt.

 Ved å bruke prøva som den var i OptiFôr  kom det ut svar om at det ville være tilstrekkelig med ca 12 kg kraftfôr per dag på det meste for ei voksen ku på 590 kg som en ønsker 9 000 i årsytelse på (100% appetittfôring på grovfôr). Det må sies at fôret for øvrig hadde middels fordøyelighet og ganske mye fiber – NDF på 558 g. Da jeg justerte opp innholdet av ammoniakk-nitrogen til 65 g (som fortsatt er et lavt, men mer normalt nivå) og kjørte ny beregning, økte beregna kraftfôrbehov i OptiFôr med ca 1 kg per dag gjennom hele laktasjonen på kua, slik at hun nå trengte ca 13 kg daglig for å dekke energibehovet i topplaktasjon.

 Jeg føler dette er en viktig fallgrube å være klar over nå som en altså får analyserte verdier på gjæringskvalitet på fôrprøver som ikke nødvendigvis er helt ferdiggjæra – tidligere tror jeg ikke dette har vært noen problemstilling fordi folk ikke koster på en kjemisk gjæringskvalitetsanalyse med mindre de vet fôret er ferdiggjæra.

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , , , .

GROVFÔRANALYSE Hvor godt har kvigene dine vokst i sommer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: