Presentasjon Erik Brodshaug – ny i TINE Rådgiving på Ås

august 1, 2011 at 8:57 am 3 kommentarer

Av Erik

Hei!

Jeg er ny medarbeider i avdeling fôring og økologi i TINE Rådgiving og skal drive med fôringsfaglige spørsmål med spesielt fokus på besetningsstyringssystemer, fullfôr, klima og miljø.

Noen av dere kjenner meg kanskje enten som tidligere TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver for Keenan, husdyrjournalist i Norsk Landbruk eller som produktsjef i DeLaval?

Jeg har så vidt vært innom denne bloggen tidligere, da som interessert leser og kommentator i perioden da fullfôr-debatten var på sitt aller heteste i fjor høst.

Mine kjepphester når det gjelder kyr og fôring er særlig sinkufôringa, men også overgangsfôringa den første kritiske tida etter kalving er svært viktig. Gjennom mitt tidligere virke som kombinert TINE-rådgiver og fullfôrrådgiver ble jeg kjent med ulike strategier basert på TMR/PMR/Tradisjonell normfôring etter ytelse/Strategifôring basert på laktasjonsdager og det de i utlandet ville kalle “Flat rate” eller på norsk flat fôringsstrategi. Alle har de sine styrker og svakheter, men felles for dem alle er at de kan fungere godt dersom de blir gjennomført slik det er tenkt. Fôreffektivitet, det vil si kyrnes fôropptak målt i kilo tørrstoff dividert med melkeproduksjonen målt i energikorrigert melk er også et begrep som bør få en viktigere rolle i fôringsrådgivinga framover.  Det gir liten mening med vidløftige fôrplaner og strategier på papiret uten at vi samtidig måler effektene av endringene vi gjør i praksis. Jeg vet godt hvor vanskelig det kan være, men mener det uansett bidrar til å øke bevisstheten rundt fôringa!

Her er noen utsagn som gir dere et inntrykk av det jeg står for fôringsfaglig;

*Jeg vil velge fôreffektivitet framfor fôropptak!

*Jeg vil velge livstidsproduksjon framfor toppytelse!

*Nøkkelen til lønnsom melkeproduksjon ligger i kvigeoppdrettet og sinkufôringa!

Advertisements

Entry filed under: Ikke-faglig. Tags: , , , , , .

Når kufôring blir ein bagatell Høge ureaverdier i beiteperioden

3 kommentarer Add your own

  • 1. Torbjørn Støre  |  februar 26, 2013, kl. 9:26 pm

    Hei, interessant lesning om PMR!

    Har et opplegg med mikser hvor ulike gras/grønnforballer blir blanda med valsa korn og proteinfor. Har drevet med mikseren i nytt fjøs kun et års tid og er derfor fersk i gamet. I tillegg får kyrne kraftfor i melkegrava med et enkelt snortrekk. Gir 3-4 kg/dag til kyr i tidlig laktasjon, mens de i seinlaktasjon får bare en smak.

    Jeg er usikker på hvor raskt jeg kan/bør øke på med dette kraftforet i grava etter kalving. I miksen får de ca 4-5kg valsa bygg/havre/hvete og et knapt kg proteinfor(DRØV Prot), soya.

    Hvor lang tid bør jeg bruke på denne oppforinga? og hvor store mengder bør jeg gi maks?

    Har et ønske om å gi «mest mulig» i miksen, men miksen må samtidig kunne gis til alle som melker. Har god tilgang til eget korn og vil gjerne maksimere bruken av dette på bekostning av innkjøpt kraftfor.

    Svar
    • 2. Erik  |  februar 27, 2013, kl. 7:21 am

      Hei Torbjørn!
      Høres ut som om du har valgt deg en klar strategi med grunnblanding og hva vi i TTF kaller flat tilleggsfôring. Dette er den kanskje mest utbredte måten å fôre melkekyr på mange steder i verden i alle fall der hvor de har kraftfôrtildeling i forbindelse med melking. Det er vanskelig for meg å angi noe konkret svar på hvor mye kraftfôr kyrne dine skal ha ettersom fôrstyrken vil avhenge av ytelsesmålet ditt. Hvis jeg allikevel skal forsøke meg på et konkret svar, ville jeg tenkt kraftfôrtildeling i forhold til kyrnes opptakskapasitet rett etter kalving. Ettersom de nybære kyrne eter forholdsvis lite miks i starten (kanskje bare 10-12 kg TS) får de neppe i seg mer enn drøyt halvparten av kraftfôrmengden du regner for rasjonen til gjennomsnittskua og med de mengdene du oppgir er det en grei start. Det som også er klart at med en slik grunnblanding vil dyra øke fôrstyrken både ved økt opptak av grunnblanding og kraftfôr. Jeg ville derfor være forsiktig med opptrappinga, kanskje en kvart kilo daglig, men det er sikkert vanskelig i praksis med et enkelt snortrekk (regner med at minste mengde per trekk er ca en halv kg?).
      En annen ting som er viktig i en slik strategi du har valgt er å bygge opptakskapasitet før kalving for kviger og sinkyr. Du må ikke finne på og fôre dem restriktivt, men gi full appetittfôring med tilstrekkelig energifattig grovfôr. Ikke glem proteindekning og mineralblanding!

      Svar
      • 3. Torbjørn Støre  |  februar 27, 2013, kl. 8:34 am

        Hei, oppfølgingspørsmålet er hvor lenge før kalving du vil anbefale at:
        1.eldre kyr og 2.kviger, blir flytta fra sinkublanding med mye halm over til melkeavdelinga?

        Har du noen mening om hvor mye korn som max bør brukes i en slik melkeblanding?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: