Valg av størrelse på fullfôr- eller grovfôrmikservogn

mars 10, 2011 at 10:04 pm 3 kommentarer

Av Cathinka

Ved investering i en ny utfôringslinje er det mange ting å ta hensyn til. Her har jeg prøvd å summere opp hvilke faktorer som har betydning for valg av størrelse og kapasitet på en fullfôrblander. Det skal imidlertid sies at dette er et fagområde som det er skrevet relativt lite om, og hvor det er forskjellige brukeres og selgeres erfaringer som i hovedsak dominerer. Med det som utgangspunkt vil vi gjerne også ha inn deres meninger om saken.

Ved valg av fullfôrmikser eller grovfôrmikser er det flere faktorer som spiller inn for hvor stor vogn en bør investere i. De danske anbefalingene og resultatene i fra Farm Test nr 6 – 2001 ligger på 1,5-1,7 m3 pr 10 kyr pr døgn (landbrugsinfo.dk). Dette stemmer godt med våre erfaringer og selgernes anbefalinger på ca 1,7 m3. Men, dette vil selvsagt avhenge av hvor lenge en vil at en blanding skal vare. Hvor lenge en blanding tåler å ligge i mikservognen vil henge sammen med temperaturen, TS-% og hva slags fôrmidler en benytter (eksempelvis mask eller drank tåler ikke å ligge særlig lenge). Hvis det lar seg gjøre er det godt å ikke behøve å blande mer enn en gang i døgnet. Dette gjør det i alle fall lettere med tanke på avløser etc.

Hvor mye fôr du får plass til i en miksevogn vil avhenge ekstremt av TS-% i fôret. Størrelsen på rundballene varierer jo og stort. Blant to bønder med en 20 m3-blander av samme merke ser en eksempelvis at han ene kun får plass til 3-4 rundballer i blanderen, mens han andre får 6 rundballer. Jo tørrere fôr jo større plass tar det og jo færre rundballer får en til å blande samtidig.

Etter samtale med IMEK-selgere ser vi og at kapasiteten på vognen i forhold til hvor mye fôr du får plass til oppi vil avhenge mye av hva slags miksesystem det er i blanderen på grunn av måten skruene jobber på. En selger som selger både horisontale blandere og vertikale blandere av samme merke uttalte blant annet at det var plass til like mye fôr i en 12 1/2 m3 vertikal blander som i en 17 m3 horisontal blander. Stemmer dette med deres erfaringer?

Hvilke utvidelsesmuligheter en ser for seg i fremtiden vil og ha betydning for behovet. De fleste blanderne på markedet kan oppgraderes en eller flere størrelser ved å bygge på ekstra rammer på toppen. Hvis en skal velge eksempelvis en vertikal-blander vil antall snegler her være avgjørende. Ved en besetning på eksempelvis 30 kyr kan en klare seg med en mindre blander med kun en blandesnegle på eksempelvis 6,5 m3 kan oppgradere denne til en 8 eller 10 m3 blander. Eller en kan investere i en større blander med to snegler. Fordelen med de større to-sneglete blandevognene er at en oftest kan øke volumet på disse betydelig mer enn de mindre blanderne. Ved å bygge på ekstra vegger kan en eksempelvis bygge om en 14 m3 blander til en 18 eller 20 m3 blander. Dette gir stor frihet.

Min erfaring er at det sjelden koster så veldig mye å gå opp en størrelse i forhold til den forrige, og at det dermed er bedre å investere i en blander med litt overkapasitet enn det motsatte. En blander som er for full vil gi en lavere blandingsnøyaktighet og en mindre ensartet masse, i tillegg til at det kan medføre ekstra søl ved at fôr kastes ut på toppen. En overfylt mindre blander vil og slites unødvendig mye sammenlignet med en større blander (pga motorstørrelsen).

I Topp Team Fôring jobber vi nå med å få samlet inn informasjon om de forskjellige utfôringssystemene på markedet, for dermed å kunne hjelpe dere produsenter med å vurdere forskjellige utfôringslinjer opp mot hverandre ut fra deres behov. For å få den fulle oversikten er vi avhengig av deres erfaringer.

Reklamer

Entry filed under: Innendørsmekanisering og besetningsstyringssystemer. Tags: , , , , , , , .

Nytt analysebevis frå Eurofins PMR til kyrne = TMR til oksane ?

3 kommentarer Add your own

  • 1. tor tyldum  |  mars 14, 2011, kl. 12:20 pm

    innteresant tema. vurderer å innvist i nytt foringssytem og er usikker på om jeg skal velge fullforblander eller rundballeriver med reservoar.finnes det oversikt over kost nytte effekt av ulike forslag som kan være aktuelle og supplere med i ei ev full for blanding.poteter ,ulike rotvekster etc.

    Svar
  • 2. Noralv  |  mars 15, 2011, kl. 8:01 am

    Hei Tor!

    Det å tallfeste kost-/nytte effekt av ulike fôrslag i ei fullfôrblanding er litt vanskelig. Her avgjør bl.a. pris og tilgang på råvarene en del. Det jeg selv erfarer gjennom de besetninger hvor jeg er inne som fôringsrådgiver på fullfôr er at det er en klar fordel å ikke ha for mange råvarer. Det vil stort sett føre til større unøyaktighet i blandingene. Da forsvinner noe av den gode fullfôreffekten. Skal du ha effekt av de enkelte råvarene må du også gjerne har litt kvantitet av de i rasjonen og da kan det i enkelte besetninger blir for sterke mikser. Men jeg er uten tvil positiv til bruk av fullfôr om du har mulighet til å bruke billige råvarer og har god tilgang. Enten gjennom å benytte råvarer som du nevner i tillegg til grovfôr, eller å benytte pelletert fôr sammen med grovfôr. Fullfôrblander er for enkelte synonymt med innblanding av halm. Det er jeg, som en del lesere har fått med seg av tidligere innlegg, mest interessert i å «spare» mjølkekua for med mindre det er mangel på struktur i totalrasjonen.

    Når du først skal velge ny mekanisering så skal du i alle fall tenke veldig nøye gjennom en del ting. Ting skal fungere fra dag 1 og i mange år fremover. Det ser jeg er problem med noe utstyr. Dette sliter rimelig hardt på dere som har kjøpt utstyr til flere hundre tusen kroner.

    Det som er på markedet av fullfôrblandere i dag er i utgangspunktet mest tilpasset snittet masse, altså ikke noen rundballeriver. Det er tøffe kår for en hvilken som helst fullfôrblander på det norske marked, når den skal bryne seg på rundball av ulik «fysisk» kvalitet.

    Om du alternativt skal velge reservoar og en rundballeriver i stede? Jeg vil uttrykke min skespis til akkurat den løsningen. Ser at det fungerer hos noen, men det er litt avhengig av hvor mye fôr skal du ha inn i løpet av døgnet. Etter min mening er flere av løsningene som brukes i dagens toppmoderne fjøs, mer tilpasset utfôring av 2-3 rundballer i døgnet enn 8-12 rundballer.

    Ta gjerne kontakt med oss for en prat om ulike løsninger og diskusjon/veiledning rundt bruken av fullfôr. Artikkelforfatter Cathinka og flere med henne sitter med et godt erfaringsgrunnlag fra flere ulike systemer.

    mvh
    Noralv Sandvik

    Svar
  • 3. Melkeskvetten Samdrift Dønna, Dag Solfjeld  |  mars 28, 2011, kl. 8:41 am

    Hei.
    Jeg vil være helt enig med Noralvs skepsis til reservoar og rundballeriver. Vi investerte i ny topp moderne fjøs i 2007. Her har vi TKS feedrobot med rundballe reservoar for 2 baller. Vi forer 6 baller i døgnet.
    Vi kan jo at vi er mild sagt missfornøyd med utstyret. Vi ha sideutmater på forvogna. Beltet på denne må skiftes min en gang pr år. Alle lager på vogna og alle lager på matebordet må skiftes en gang pr år.
    Det er helt tydelig at dette systemet ikke er beregnet for å hånttere å fore ut så mye for pr døgn. Dette utstyret passer som Noralv
    sier til 2 baller i døgnet.

    Vi ser oss nødt til å bytte ut dette utstyret etter kun 5 års drift. Vi mener jo at slikt utstyr skal ha lengere levetid.
    Større robust fullfor vogn er det vi ønsker oss, selv om vi ikke har det store utvalget av ingredienser å putt i , men vi er ute etter ett større robust forings system som tåler å brukes flere enn to ganger pr døgn.

    mvh
    Dag Solfjeld

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: