Inntrykk fra Bioforsk-konferansen, fra en husdyrperson

mars 1, 2011 at 9:11 pm 5 kommentarer

Av Anitra

På grunn av at undertegnede skulle holde et eget foredrag, var jeg for første gang meldt på Bioforsk-konferansen i år.

Siden det i veldig liten grad er bønder påmeldt forskerkonferansene, må vi landbruksansatte ta på oss et ansvar for å bringe ut de poengene som vi klarer å få med oss og anser som det viktigste av praktisk betydning.

Det var ganske interessant å få et innblikk på landbruket fra en annen vinkel for en gangs skyld – vanligvis er Husdyrforsøksmøtet det naturlige konferansevalget for undertegnede. Dette innlegget blir egentlig litt utenfor denne bloggens ’kjerneområde’, men noen ganger kan det være sunt å løfte seg litt utenfor boksen og innse at det er mange problemstillinger og avveininger som skal tas før man i det hele tatt er kommet så langt at man skal begynne å fôre kua.

Av fire parallelle foredragssesjoner på første dag, valgte jeg å høre på landbruksforvaltningas prosesser rundt innføring av EU’s vanndirektiv i Norge. Rangert etter effekt, så anses landbruket for å være blant de største forurensningskildene for vannforekomster her i landet, nest etter kraftutbygging og langtransport. Per i dag er utslippskravene like for alle, men det som ligger i kortene for den framtidige utviklinga er at det kommer til å innføres differensierte utslippskrav, avhengig av sårbarheten til ulike vannkilder og naturområder. Det er spesielt nitrogen- og fosforavrenning som er hovedforurensningene fra landbruket, men samtidig har utviklingen gått rett vei på enkelte områder de siste åra. Hvis jeg oppfatta rett så har mineralgjødselsalget i Rogaland nesten blitt halvert de siste 3-4 åra, og bevisstheten rundt verdien av husdyrgjødsel som næringsstoffkilde har økt, i takt med prisøkningen som har vært på kunstgjødsla.

Imidlertid er ikke kumøkka en helt problemfri gjødselkilde når den brukes på gras som skal bli silo til mjølkekyr, på grunn av risikoen for å smitte ned graset med smørsyresporer. Den store frustrasjonen for de fleste som opplever sporer er at de er så godt som umulig å vaske vekk, problemet opphører først når det nedsmitta fôrpartiet ikke brukes lenger.

Et viktig poeng er at det aller meste av sporene fra fôret som blir brukt i en problemperiode har havna nedi gjødselkjelleren. Det er ekstremt viktig å huske dette til kommende vekstsesong, slik at man ikke skaffer seg det samme problemet også til neste innefôringssesong. Få ut møkka så tidlig som mulig på det arealet som skal bli silo, så ikke det fester seg på bladverket til graset som kommer opp. Tidsavstand fra møkkaspreding til slått hjelper også til med å redusere sporeinnhold på graset, og sist men ikke minst: ikke stubb for lavt ved slått! Det er alltid mest forurensning av sporer på den nederste delen av planta. Breidspreding og bruk av rive virker positivt med tanke på gjæringskvalitet på fôret på grunn av at det gir effektiv fortørking, men utgjør en betydelig spore-risiko dersom tindene tar nedi bakken og drar med seg jordforurensning inn i graset.

Den siste ’finishen’ som hjelper til i forebygginga er å tilsette et effektivt syremiddel, som senker pH’en og dermed hindrer de sporene som likevel er kommet inn med graset i å våkne til liv i siloen etter at den er pakka og lufttett, og på den måten oppformere seg videre.

På dag nr to var jordpakking et viktig tema – og med det problematikken rundt hjul-last på stadig tyngre jordbruksredskap. Reduksjon av dekktrykket er effektivt for å redusere pakkingen i de øverste 20 centimetrene av jordlaget, men lenger ned er det hjul-lasten alene som får stadig økende betydning for graden av jordpakking, og effekten er mer negativ på våt jord enn på tørr. Når man sitter og hører på dette gjør man seg jo noen refleksjoner rundt rådet om å komme seg tidlig ut med husdyrmøkka, og forskerne ga ikke noen forhåpninger om at frosten kunne løse opp jordpakking under pløyesålen.

Så det er lett å skjønne at det ikke er så enkelt å være bonde bestandig, der man skal manøvrere mellom hensynet til vær, fôrkvalitet, hensynet til jordpakking og fare for sporer, og der hensynet til det ene kan ødelegge for det andre. All respekt for den jobben!

En liten kuriositet til slutt: for de av dere som sukker over tungrodd byråkrati i Norge; i Sverige er det 10 (!!) ganger så mange statlige direktorat som her i landet, orienterte en lett frustrert norskfødt ansatt hos det svenske bondelaget på et av foredragene.

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , , , , , , , .

Sett mål for kalveoppdrettet Nytt analysebevis frå Eurofins

5 kommentarer Add your own

  • 1. Bjørn E Baadshaug  |  mars 6, 2011, kl. 6:14 pm

    1. Når kommer økologisk produksjon som eget tema?
    2. Nå blir importerte kraftfôrråvarer dyrere. Fokus på norske råvarer i fôringa blir strategisk viktig.

    Svar
  • 2. Anitra  |  mars 7, 2011, kl. 5:23 pm

    Hei, og takk for kommentarer!

    Ang. 1. Vi har ikke diskutert om og når det skal tas opp økologisk produksjon som eget tema – det kan vel være like aktuelt tema som hva som helst annet, så lenge vinklinga er fôringsfaglig. Var du tilstede på Bioforsk-konferansen siden det virker som du vet at utgangspunktet for innlegget var økologisk grovfôrproduksjon? Det er mulig det er innbilning, men har en magefølelse av at mange innenfor landbruket får akutt kløe av ordet ‘økologisk’ og ikke vil lese innlegg når det gir inntrykk av å være retta mot økologisk landbruk. Det jeg skriver om ovenfor mener jeg skal være like relevant for konvensjonelle som økologiske bønder, og har bevisst latt være å sette merkelappen ‘økologisk’ på det i overskrifta av den grunn.

    Ang. 2. Helt enig, men jeg mener at målsetningen om å basere norsk melkekufôring på norske råvarer må være en langsiktig målsetning for landbruket uansett – råvareprisene på verdensmarkedet svinger opp og ned, men den politiske legitimiteten til norsk melkeproduksjon vil stå i fare hvis den slutter å ha norsk ressursgrunnlag som hovedbasis for fôrseddelen. Utfordringen er å få til en sammenheng mellom det som lønner seg for den enkelte på kort sikt og det som gagner fellesskapet på lang sikt, men det hjelper litt når råvareprisene internasjonalt stiger….

    Svar
  • 3. Ingunn  |  mars 7, 2011, kl. 8:43 pm

    Hei, og takk for innspel. No har eg oppretta ein eigen kategori som heiter økologisk produksjon. Ingenting i veien for å skrive om det, skal oppfordre til det i TTF. Reknar ellers med at det som står om fôring generelt også kjem økologisk mjølkeproduksjon tilgode.

    Når det gjeld norske råvarer så er det klart viktig, men det er meir eit politisk spørsmål. Eg meiner at det vi har av tilgjengelege råvarer på det norske markedet, enten dei er norske eller importert, er det vi må forholde oss til når vi skal balansere fôrrasjonar best mogleg etter behovet og pris.
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 4. Ingunn  |  mars 7, 2011, kl. 9:00 pm

    Gløymte å nevne at kategorien oppretta over (økologisk) ikkje kjem på framsida før vi har lagt ut eit innlegg under denne kategorien.
    Ingunn

    Svar
  • 5. Einar Kiserud  |  mars 18, 2011, kl. 2:37 pm

    Hei, bra innlegg! Jeg var på Bioforsk-konferansen selv, og er veldig enig i at det lett kan bli overfokusering på en ting (eks. vannrammedirektivet eller jordpakking) og at man ikke alltid ser de ulike utfordringene bonden står ovenfor i sammenheng.

    Flott at du tar opp temaet!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: