Er det riktig å bruke ”toppkraftfôrene” og er de gode nok?

januar 11, 2011 at 12:46 pm 13 kommentarer

Av Noralv

Vi er alle enige i at vomma er selve motoren i kua. Omkring 70 % av energien og proteinet som kua har disponibelt til vedlikehold og produksjon stammer fra vomnedbrutte næringsstoffer. For å få vomma til å fungere er det behov for ulike næringstoffer. Proteiner som hovedsakelig er ”byggesteiner” samt karbohydrater som energikilder.

I ulike fagblader og tidsskrifter så nevnes oftest de protein- og energirike blandingene. Men er disse gode nok for å utnytte vomma?

Etter min mening er det få av dere som skal bruke disse blandingene. Jeg velger videre i innlegget å fokusere på det som er svært sentralt for å få vomma til å fungere. Foruten at det stilles krav til et gitt innhold av fiber (NDF) for å ha god vommotorikk er det viktig å tilføre nok stivelse. Stivelse er en svært viktig energikilde for mikrobepopulasjonen. Ulike råvarer har som de fleste kjenner til ulike egenskaper. Dette ble beskrevet av Anita Stevnebø i et blogginnlegg i fjor. I kraftfôr der det benyttes durra og mais har en mye av det en kaller resistent. I for eksempel hvete, havre og bygg vil ca 90 % av stivelsen bli brutt ned i vom.

Store mengder med stivelse (mye kraftfôr), hurtig nedbryting og få tildelinger kan gi kritisk lav pH og en lav fiberfordøyelighet (NDF) og økt risiko for bl.a. vomacidose (sur vom), ketose og klauvproblemer.

Men er det optimalt å ha kraftfôr med høyt innhold av råvarer som mais og/eller durra når en snakker om kraftfôrmengder under 14 kg?

Min påstand er at dette som oftest er dårlig utnyttelse av vomma. Det tilføres for lite lett nedbrytbar stivelse. Dette resulterer i at mye av tilgjengelige ”byggesteiner” går til spille. Det vil gi en lavere mikrobiel effektivitet og lavere mengde AAT disponibelt for melkeproduksjon.

I TINE Optifôr har vi mulighet til å se på flere ”ledd” av næringsstoffomsetning i kua. Effektiv nedbrytingsgrad stivelse (hvor stor andel som blir brutt ned i vomma. Uttrykt i prosent), og total mengde tilført stivelse (gram pr. dag) er to av disse. Flere av oss rådgivere i Topp Team Fôring bruker disse og flere andre parametre i tillegg til ”standardene” i optimering av rasjonene. I et regneeksempel, optimert for ca 40 kg EKM, hvor en bruker 11 kg tørrstoffopptak av ”toppkraftfôrene” og med 12,7 kg tørrstoffopptak av surfôr (NEL20 og PBV20 er henholdsvis 6,30 og 45) finner en stor variasjon både mellom og innen leverandør. Effektiv nedbrytingsgrad av stivelse varierer fra ca 72 prosent til 87 prosent. Mengde tilført stivelse varierer fra ca 3 500 gram pr. dag til 4 300 gram pr. dag. Optimeringsresultatene er presentert i tabell 1.

Tabell 1: Stivelsesopptak (gram pr. dag), effektiv nedbrytingsgrad stivelse (prosent) og vombelastning. Optimert med 11 kg tørrstoff kraftfôr og 12,7 kg TS av surfôr. Det er sammenlignet to ulike produksjonssteder innen leverandør

Jeg mener det er alt for stort fokus på å bruke importerte råvarer! Selv ser jeg at flere av de melkeprodusentene jeg følger opp, lykkes ved å bruke de ”billigste” sortene, de som ligger i mellomsjiktet eller en kombinasjon av bunn- og toppsortiment. Det skal mye til for å få for stor vombelastning. Jeg er bekymret for at den kan bli for lav hos en del av dere. Spesielt langt ute i laktasjonen og ved lave kraftfôrmengder. Det er viktig å se på råvaresammensetning av kraftfôret. Det er da mulig å ”simulere” hvor gode disse vil være. Det forklarer nok hvorfor noen kraftfôr gir bedre respons enn andre. Det er mange måter å få kraftfôrseddelen til å vise ønsket AAT, PBV og FEm, men hva er mest gunstig?

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier, Fôrmiddelvurdering. Tags: , , , , , , , , , .

Godt nyttår alle sammen! Nye analyser frå Eurofins

13 kommentarer Add your own

  • 1. Hans Lindberg  |  januar 13, 2011, kl. 6:19 pm

    Hej Noralv

    Intressant inlägg. I Sverige har vi kanske lite mer vete och korn (bygg) i våra foderstater, men i foderstater med det vi kallar färdigfoder (kompletta foderblandningar) har jag också ibland haft anledning att misstänka att foderstaten innehåller för lite stärkelse (stivelse) för att vommens funktion och effektivitet skall var optimal. I min egen rådgivning har jag hitills bara använt foderstatens innehåll av stärkelse (% av kg ts) som foderstatskontroll, men NorFor ger ju möjligheter att titta även på vomnedbrytbarhet precis som Du skriver. Du ger exempel på några foderstater med olika effektiv nedbrytningsgrad på stärkelse. Jag är lite nyfiken på om ni i Norge har några lämpliga gränsvärden som man kan arbeta med, eller om Ni arbetar med några andra foderstatskontroller som beskriver stärkelsen nedbrytning i kon ? Hoppas att det är ok att man även som Svensk Rådgivare gör ett besök på er blog ;-).

    Svar
  • 2. Noralv  |  januar 13, 2011, kl. 9:48 pm

    Hei Hans!

    Bare hyggelig med svenske rådgivere på bloggen:).

    Når det gjelder grenseverider så har vi ikke konkretisert dette ennå, men det er noe som bør på plass. Utfordringen er nok at det vil være ulike behov med tanke på hvor kua er i laktasjonen og hvor mye kraftfôr som er i totalrasjonen. Dette vil nok gjelde både hvor mye som blir brutt ned i vom og total mengde stivelse. Vi må nok kontrollere en del kjente rasjoner for å se om vi kommer noen vei

    Jeg mener det er viktig å vurdere total mengde stivelse som blir tilført, sammen med stivelse (g/kg TS) som du bruker i dag. En rådgiverkollega av mener at innhold av stivelse i rasjonen bør være min 10 prosent av dagsavdrått.
    Videre er det interessant at du opplever at ferdigfodret kanskje har for lite stivelse til å maksimere vomfunksjonen og effektiviteten.

    Jeg mener vi burde samarbeide på tvers av landegrensene om å finne gode parametre og grenseverdier/anbefalinger. NorFor er et kraftig verktøy og det er store muligheter til å optimere meget gode rasjoner.

    Det har vel også vært en diskusjon angånde betydning av mengde stivelse i miksen (og vmobelastning) med tanke på å få kutrafikken til å fungere. Den problemstillingen syns jeg kunne vært fint å fått noen erfaringer/tanker omkring.

    Noralv

    Svar
  • 3. Erik Brodshaug  |  januar 14, 2011, kl. 11:41 am

    Hei Noralf!

    Helt enig i dine betraktninger. Mange oss har lært at stivelse er et «fy» ord fordi kraftfôr i for store mengder kan gi sur vom. Dette stemmer hvis kua får veldig store kraftfôrmengder og gjerne i få porsjoner(da snakker vi stivelsesinnhold i rasjonen på godt over 20%).
    Dersom man imidlertid velger å stole mer på surfôret som energi/proteinkilde og kraftfôrmengdene reduseres tilsvarende, ser vi jo som du påpeker at våre grovfôrbaserte rasjoner veldig ofte mangler sukker/stivelse for optimal vomomsetning. Dette kommer også gjerne til uttrykk i form av vedvarende høye ureaverdier i melka.
    Flott at endelig kraftfôrprodusentene har lagt inn Byggrøpp i OptiFôr sammen med de vanlige kraftfôrtypene som finnes i salgsbrosjyrene. Er det stivelse som mangler i en rasjon, vil Byggrøpp gi mer effekt for mindre penger (?) for de som ikke vil ta seg bryet med/har muligheter for å male/valse/lute eget korn, eller har tilgang på brød,poteter eller lignende.

    Svar
    • 4. Noralv  |  januar 14, 2011, kl. 2:07 pm

      Hei Erik!

      Gode punkter du nevner her. Byggrøpp er et flott f ôrmiddel,og vil om grovfôret matcher bra med protein ofte dekke behovet til mange av kyrne. Suplert med mineraler (ofte er det jo i mineraler tilsatt i pelletert byggrøpp) er dette i en del tilfeller bra. Så er det jo en god mulighet til å bruke noe «ferdigfôr» i eksempelvis kraftfôrstasjoner/AMS for å dekke det siste lille ekstra.

      Jeg opplever også, som du, at en del av de som har anvendt «toppfôr» har unødvendig høy urea (og føler det er det eneste som fungerer). Jeg mener det er liten grunn til å gå over 5,0 mmol/l (kanskje bør vi enda lavere), en ser jo at verdiene er lavere i Danmark. Der er jo også «normen» justert i henhold til proteininnhold i grovfôret. Det er litt betenkelig at jeg i en del tilfeller opplever svært liten, om noen, forskjell på urea i mjølk ved bruk av ei lavblanding vs. ei nøytral blanding. Selv om PBV er lavere i Optifôr så sier dette noe om at utnyttelsen ikke er god nok. I ei lavblanding er det jo gjerne en lavere nedbrytingsgrad på proteinet som er prioritert og ikke økt mengde lett nedbrytbar stivelse.

      Mye tyder på at proteinnivåene er for høye i Norge og at det er lite å vinne ytelsesmessig på å ha høyt proteininnhold i hele laktasjonen. Det er en del å hente i tidliglaktasjonen, men svært lite (om noe) ute i laktasjonen.

      Desverre er dere (mjølkeprodusenter) for «kneblet» av prisen på råvarene og fokus på importerte råvarer er etter mitt syn for høyt….Det er jo ingen tvil om at i fagblad så er det «toppfôrene» som fremheves med tanke på avdrått. Dette er en sannhet med sterke modifikasjoner. Men om vi er klare på at det burde anvendes mer norske råvarer så burde jo det gi god butikk for flere enn kua.

      Noralv

      Svar
      • 5. John  |  februar 13, 2011, kl. 1:15 pm

        Hei Noralv. Ser med interesse dine tanker rundt kraftforvalg, men synes ikke det er helt samsvar mellom noen av dine synspunkter og Harald Voldens synspunkter.

        Selv bruker jeg Top Lac nøytral til vanlig, men fjorårets avling ga for høy urea, 7,3. Etter noen uker med Top Lac Låg er urea nede i 4,5 på tanken. Maks kraftformengde er 13,68 kg/dag på høyeste dagsytelser.(45 og opp)

        EKM er 11049, og kraftfor, Fem/100 kg Ekm 30.

        Jeg har ikke problem med feite kyr, heller det motsatte.

        Mener du jeg ville gjort det bedre med et kraftfor med mer norske råvarer?

      • 6. Noralv  |  februar 13, 2011, kl. 7:43 pm

        Med vennlig hilsen

        Noralv Sandvik Mob: 952 52 300 E-mail: noralv.sandvik@tine.no

        sendt fra min iPhone

      • 7. Noralv  |  februar 13, 2011, kl. 9:00 pm

        Hei John!

        Taknikken fungerte ikke helt bra tidligere i kveld…så kun signaturen fra telefonen kom inn.

        Du har vel vært blandt de som har deltatt mest på bloggen tidligere. Det er kjempeflott. Det er vel også derfor du mener at noe i mitt innlegg ikke harmonerer med det Harald har skrevet tidligere.

        Nå er det, som beskrevet tidligere, mange ting som skal falle på plass i fôring av melkeku. Kraftfôr som skal dekke høytytende besetninger stiller gjerne krav til større grad av by-pass stivelse (og protein) for maks effekt. Balansegangen er imidlertid ganske så hårfin.

        Når du nevner din avdrått og ditt kraftfôrnivå så er det i grunn helt riktig å bruke TopLac som kraftfôr. Om du leser på «kraftfôrseddelen» vi ldu også finne at det ikke er overdreven bruk av utenlandske karbohydratkilder (det ser du også av at vomnedbrutt stivelse er høy). Råvaresammensetningen er ganske så sannsynlig årsak til at det fungerer bra hos deg.

        På ditt nivå kan du heller ikke bruke Melketopp eller «lavere». De vil gi alt for høy vombelastning.

        Så i grunn er nok Harald og jeg veldig så enige. Det viktige er å avstemme kraftfôrvalg og mengde opp mot en god fôringsstrategi. Rasjonsbalansering er ikke enkelt, men kan bety utrolig mye for sluttresultatet.

        Fortsett med aktiv deltagelse!!

        mvh
        Noralv

  • 8. Jan Erik Glåmen  |  januar 18, 2011, kl. 6:42 pm

    Hei!Føler det er feil å skulle flytte fokuset fra importerte råvarer, men heller se på hvordan vi på best måte skal kunne benytte de importerte råvarene for å optimere optaket av de Norske .Selv bruker jeg inntil 2,5 kg roesnittter pr ku/dg og på min besettning utgjør det stor forskjell.Det tilsvarer vel ca 1,6 l pr ku/dg for hver kg roesnitter.Jeg har kraftig og tidlig slått silo og føler at denne kombinasjonen er en sikker vinner så ikke avskriv noe import selv om det er «politisk riktig»…..

    Svar
    • 9. Noralv  |  januar 18, 2011, kl. 9:03 pm

      Hei Jan Erik!

      Jeg er i bunn og grunn enig med deg. Det er nettopp det med riktig bruk jeg er ute etter også. Det er fra min side i denne artikkelen viktig å flytte fokuset over på selve stivelsesdelen av rasjonen. Stivelse utgjør i de fleste kraftfôr minst 30 prosent av tørrstoffet. Og er en viktig energikilde til mikrobiell vekst.

      Jeg har selv, som du, veldig god erfaring med bruk av roesnitter i flere av besetningene jeg er rådgiver for. Vi har ikke hatt behov for å gå opp i de mengdene, men fått god virkning på 1,0- 1,5 kg av roesnitter. Jeg har minst like god erfaring med bruk av dette som å tilføre halm (men det har blitt rimelig bra debatert tidligere).

      Toppfôrene har klart best virkningsgrad når vi snakker om over 14-15 kg. Er det snakk om lavere mengder enn dette, spesielt når du kommer godt under 10 kg så blir det ikke optimalt. Snakket seinest i dag med et par fagpersoner i FKagri som slutter seg til dette fokuset.

      Det går mer og mer av energirike toppblandinger. Det er i allefall ikke min skyld 🙂

      Svar
  • 10. knut  |  desember 12, 2011, kl. 8:06 pm

    Hei! Har hørt mye positivt om bruk av roesuper.Vil denne kunne veie opp for lavt sukkerinnhold i årets avlinger, eller er det bedre med byggrøpp. Har fullforblander og ønsker helst ikke mer en 1 blanding. Så det må passe for okse/kvige også. Var en gang på møte med en dansk rådgiver.Jeg spurte han om det var bra å bruke poteter i rasjonen til kyr. Det ville han absolut fraråde på det sterkeste å bruke? Med så lavt sukkerinnhold i govfòret som i år, bør vel potet være brukendes likevel? Har fundert litt på å produsere potet som kufòr. Det gir forholdsvis store avlinger med rett sort, og er enkelt å hauste og lagre kontra mange andre alternative fòrslag, som feks bete og roer ol. Noen synspunkter?Hva kan en eventuelt betale for poteter som fôr?

    Svar
    • 11. Noralv  |  desember 12, 2011, kl. 8:38 pm

      Hei!
      Roesuper er definitivt et kraftfôr å vurdere. Som rådgiver har jeg en del som bruker tilsvarende i Trøndelag (FKbetefôr fra FKAgri eller Roetopp fra Fiskå). Hvor mye sukker som er i blandingen fra FKRA vet jeg ikke. Jeg har ikke hatt sukker som hovedargument for å bruke et slikt kraftfôr. Roesuper er meget bra å bruke om du har litt lite grovfôr eller om du har grovfôr med svært lite struktur. Det er sjelden bra å gå over 3-4 kg av disse kraftfôrene.

      Siden det er totalrasjon som gjelder og du helst vil ha kun en miks (for de fleste er det helt klart mest hensiktsmessig og effektivt) er det vanskelig å si helt eksakt hva du skal bruke. Både byggrøpp og Roesuper har svært lavt proteininnhold og det må tas hensyn til ved balansering. Som kilde for energi til vommikrober og noe som skal «erstatte» tapt sukker i surfôret ville jeg gått for byggrøpp. Jeg er også litt i tvil om du vil få en god nok miks til kviger og okser med bare roesuper. Det må i såfall sjekkes nærmere.

      Potet har stivelse som i stor grad passerer vomma (om de ikke er kokt). Så der kan jeg støtte dansken i at det ikke vil være en substitutt for tapt sukker i grovfôret. Men potet har helt klart sin rolle den. Så med effektiv håndtering og god pris vil jeg nok vurdert det. Men husk da at totalnivået med protein må balanseres opp.

      Hva pris angåer så skal ikke jeg gi deg noe anslag på dette. Men noen har fått gode avtaler det vet jeg 🙂

      Ta gjerne kontakt for en nærmere diskusjon.

      Regner med det er flere som har erfaringer å dele med deg.

      Svar
  • 12. Knut  |  oktober 19, 2012, kl. 8:08 pm

    Hei!

    Er det noen forskjell på Betfôr fra FK og Roetopp fra Fiskå?

    Erfaringer så langt i årets sesong er bra energiinnhold i graset, men også veldig høye proteinverdier. Vuderer derfor å bruke Betfôr for å få ned urea og forhåpentligvis litt mer mjølk.

    En annen ting, hva med vommiljø? Byggrøpp nevnes også tidligere som energikilde. Hva med å bruke både byggrøpp og roesuper?

    Svar
  • 13. Noralv  |  oktober 19, 2012, kl. 9:06 pm

    Hei Knut

    Ja det er noe forskjell mellom de to, uten å utdype dett noe ytterligere. Begge har gode vomstabiliserende egenskaper og tilfører høyt fordøyelig fiiberfraksjonen. Nedbrytingsprodukter fra disse er gjerne positivt for fettprosenten. Men vær obs på at det skal gis små mengder av disse.

    Bruk av byggrøpp er bra!, men sammen med roesuper/betefôr/roetopp/roeblanding (for ikke å utelukke noen) vil du ikke ha en gunstig sammensetning på protein (AAT) i rasjonen. Det ville vært mer gunstig å bruke eksempelvis Favør-sortiment (FK)eller NOR-serien (Fiskå) eller «slått-serien» (eksempelvis tidligslått fra Norgesfôr).

    Jeg aldri valgt kraftfôr uten å kjørt rasjonen i TINE Optifôr for å vurdere stivelseinnhold (vomnedbrutt) og de andre parametrene…..

    Kunne nok skrevet en del mer 😉 men det får holde på fredagskvelden.
    Takk for kommentar/spørsmål

    Noralv

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: