Ser du god brunst og inseminerer til rett tid – igjen og igjen?

november 1, 2010 at 8:18 pm 1 kommentar

Av Gayle

Da har jeg en trøst til deg, den er riktignok mager, men du er ikke aleine!

Omløp er et kjent problem for de fleste. I forrige uke var jeg hos en produsent som sleit med nettopp dette. FS-tallet var 11 og antall insemineringer i snitt var 1.9 i besetninga (2.4 for 1. kalverne). Snittet i fylket (Østfold) ligger på 1.8. Jeg har absolutt sett høyere verdier, men produsenten syntes dette var for høyt.

For å forstå noe av årsaken til dette problemet, har jeg funnet en figur fra Geno som forklarer dette på en god måte. Forklaring under figuren.

Den horisontale linja viser dager før og etter kalving. Det grå feltet viser energibalansen fra ukene før kalving til ca 4 mnd etter kalving. Allerede 14 dager før kalving går energibalansen til kua nedover, og rundt to-tre uker etter kalving er det stort underskudd på energi. Den vertikale linja til venstre viser eggløsninger etter kalving. De horisontale ”prikkene” viser follikkelens utvikling fram til eggløsning i påfølgende syklus. Negativ energibalanse i tidlig laktasjon reduserer kvaliteten på egg som løsner 60 – 100 dager etter første eggløsning. Kua viser normal brunst, men pga den dårlige eggkvaliteten, ender ikke insemineringa opp med drektig ku.

Målsettinga blir derfor å fôre kua slik at energiunderskuddet etter kalving (og rundt kalving) blir minst mulig. Det betyr et stort fôropptak og energirikt fôr etter kalving. Mange faktorer avgjør dyrets evne til å ta opp mye fôr (størrelse, alder, rase, laktasjonsstadie, struktur på grovfôr, smakelighet osv.). Grunnlaget for høyt fôropptak legges lenge før kua kalver. Riktig fôring av kua i sintida er svært viktig for påfølgende laktasjon. Det er alt for lite fokus på dette, så her er det mye å hente. Som regel blir dyra fôra for godt i sintidsperioden. De blir for feite, og får et dårlig fôropptak etter kalving, kommer i sterk negativ energibalanse og løper om – igjen og igjen.

Ei ku skal hverken slankes eller legge på seg i sintida. (Dårlig hold i utgangspunktet – Maks 0,5 økning i holdpoeng.) Det ideelle er at kua er i samme hold ved avsining som ho var ved kalving. Det ho taper i hold i starten av laktasjonen, bør ho legge på seg utover i laktasjonen, for så å holde seg stabil i sintida. For å oppnå stabilt hold i sintida, trenger dyra moderat fôring. Seint slått grovfôr med mye struktur og lite energi. Eller en uttynning av mjølkekuenes fôrblanding med halm. I praksis forutsetter dette at en har mulighet til å skille mjølkende ku fra sinku.

Oppfôring mot kalving er veldig viktig. To-tre uker før kalving øker næringsbehovet, samtidig som fôropptaket går ned. Derfor er det viktig at kua får tilgang på mer energirikt fôr. Ellers ender ho opp i sterk negativ energibalanse ved kalving. Det er også viktig at vommikrobene får tid til å venne seg til nye fôrmidler, slik at utnyttelsen av fôret blir maksimal etter kalving.

Vil du høre mer om fôring og fruktbarhet, så blir det fagmøter/gruppemøter om ”Friskere egg” i regi av Helsetjenesten for storfe i høst/vår 2011. (Dette gjelder i første omgang Tine Øst)

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier, Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , , , , , , .

Høg avdrått og feittprosent Redusér melkefeber med fôringa!

1 kommentar Add your own

  • 1. Eirin  |  november 4, 2010, kl. 10:02 am

    Fruktbarhet er en utfordring hos mange, og dette inlegget var flott!

    Vi har hatt endel problemer med uregelmessig omløp i distriktet, (Sørhelgeland) og storparten av de som var plaget brukte myse som tilleggsfôr.

    Om kyrne ikke har cyster, vil uregelmessig omløp i stor grad skyldes for dårlige egg, og muligens lite optimal pH i børen. Kua vil derfor ta seg, men egget vil etterhvert absorberes grunnet dårlig kvalitet. Det kan da oppstå omløp utenom stadard 3 og 6 ukers intervellall.

    For både produsenter og rådgivere er det enkelt å få en oversikt over dette ved å bruke medlemssiden. Gå inn på mine dyr, egne lister og velg inseminering/paring. I første rekke ser vi etter dyr med flere insemineringer og deretter på intervallet mellom disse.

    Vi såg fort en klar sammenheng mellom mysebruk og uregelmessig omløp, spesielt hos produsenter som tildelte mer enn 1 FEm myse gjennom hele laktasjonen (og gjerne i tørrperioden). Det samme gjaldt forøvrig produsenter med kort opptrappingstid på kratfôr og bruk av store mengder kraftfôr. Stort sett gjaldt dette også kyr som hadde litt over gjennomsnittet ytelse i besetningen.

    Hos de aller fleste var et greit å få ned antallet uregelmessige omløp og antall insemineringer ved å kutte ut myse den første måneden etter kalving, og/eller tilrettelegge for en mer gunstig opptrapping av kraftfôr fôrmidler.

    Kombinasjonen fôring og fruktbarhet er en kunst, og vi har nok alle mye å lære på området ennå!

    Eirin

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: