Kraftfôrtildeling før kalving – hvor mye er passe?

september 10, 2010 at 1:38 pm 11 kommentarer

Av Anitra

Det er to hovedårsaker til at det er anbefalt å gi kraftfôr til kyr i god tid (2-3 uker) før de kalver. Da responderer kyrne både med å melke bedre frå starten, og de tåler bedre videre kraftfôropptrapping etter kalving når dette blir gjort.

1)      Kua har et helt mikrobesamfunn i vomma med mange ulike arter. Grovt sagt kan en si at hver stamme har sine egne spesialiteter og fôrtyper som de foretrekker å leve på og fordøye, og dermed vil sammensetninga av mikrobesamfunnet i vomma bli tilpassa den fôrrasjonen som kua eter. Det å bygge opp og ned bakteriestammer i fordøyelsessystemet er ikke gjort over natta. Ved å gi kua gradvis økende mengde kraftfôr fra noen uker før kalving, vil hun bygge opp de mikrobestammene som er gode på kraftfôrfordøyelse, slik at ikke livet som nykalva ku med relativt store daglige kraftfôrrasjoner kommer som ’julekvelden på kjerringa’ på fordøyelsen hennes.

2)      Kraftfôret kua får før kalving gir henne ekstra energi og signal om gode tider, og at her er det bare å sette i gang og melke mye.

Men – det er også en del negative effekter av å gi betydelige kraftfôrmengder før kalving, slik at prinsippet ’jo mer jo bedre’ er en dårlig regel for forberedelsesfôringa.

Kua har lavt energibehov de månedene hun bare går høydrektig uten å melke, og for mye kraftfôr for lenge får henne til å legge på seg. Det er sjelden noe problem at kyrne er for tynne når de sines her i landet, og da er det lite heldig at de legger på seg enda mer før de kalver igjen. At kua har godt hold når hun kalver virker positivt på melkeytelsen, fordi holdet på samme måte som kraftfôr i tida før kalving gir kua signal om å melke. Men en negativ bieffekt av godt hold, er redusert grovfôropptak og økt fare for produksjonssjukdommer. Det å få mest mulig energi inn i ei nykalva ku vil være en målsetning for de som ønsker høy ytelse. Men ei ku vil begynne å fungere rimelig dårlig når kraftfôret begynner å komme over 60-70% av tørrstoffet av det hun eter. Dess mer grovfôr ei ku eter, dess større daglige kraftfôrrasjoner kan hun altså takle. Ei feit nykalva ku vil altså fortere få trøbbel med å takle store kraftfôrrasjoner etter kalving enn ei som er i passe hold. Det vil også være en mye større utfordring å fôre slik at en unngå mjølkefeber ved kalving og for stort tap i hold med påfølgende fare for husmannssjuke/ketose hos ei feit ku. Fokus på holdet ved kalving er derfor svært viktig, og vi anbefaler at det bør ligge på 3,5-3,75.

En annen negativ bieffekt av for store kraftfôrmengder før kalving, er faren for melkespreng før kua har kalvet og dermed jurhelseproblemer.

Vi vet altså en god del om HVORFOR en verken skal gi for mye eller for lite kraftfôr før kua kalver, men det er mye vanskeligere å svare på hvor mange kg som er akkurat passe på kalvingsdatoen til ei ku. Ute i det praktiske liv vet jeg at det går helt greit i besetninger som har rutine på å trappe opp til både 1, 2, 3 og 4 kg kraftfôr på beregna kalvingsdato, mens andre besetninger som gjør akkurat det samme har problemer. Vil en fremme et godt grovfôropptak er det viktig at kraftfôrmengda ikke er for høy (substitusjonseffekt). Kraftfôr er dyrt og derfor bør en heller ikke gi mer enn det som det er behov for.

Etter diskusjon og vurderinger internt i Topp Team Foring har vi kommet fram til følgende opptrappingsanbefalinger, som er lagt ut som en lenke under ’Hjem/arkiv’ under fôrplanleggingsprogrammet Optifôr.

Dette er noe svakere anbefalt tildeling før kalving enn det som har vært anbefalt tidligere – hvordan stemmer anbefalingene overens med erfaringer og rutiner hos dere ’ute i felten’? I tabellen ovenfor er kraftfôrmengden før kalving relatert til ønska årsytelse, men noe som også har svært stor betydning er grovfôrkvaliteten – hvis man har en grovfôrkvalitet som tilsier at en jevnt over må opp på 14 kg kraftfôr på topp til kyr som skal få 9000 kg i årsytelse skal man kanskje ligge på 3-4 kg på kalvingsdato, mens de som oppnår 9000 kg på kyr som ikke får mer enn 10-11 kg kraftfôr på topp heller ikke gir mer enn et par kg før kua faktisk har kalva.

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , , , .

Brosjyre og flygeblad om fjernrådgiving av mjølkerobot Korleis har kvigene hatt det på beite ?

11 kommentarer Add your own

  • 1. Erik Brodshaug  |  september 11, 2010, kl. 9:44 am

    Et lite hjertesukk.
    Hva er det egentlig vi streber etter?
    «Dess mer grovfôr ei ku eter, dess større daglige kraftfôrrasjoner kan hun altså takle»
    Eller snudd på hodet, dess mer kraftfôr ei ku eter, dess mindre grovfôr kan kua ta opp og utnytte på en effektiv måte.
    Ute «i felten» ser vi eksempler på besetninger hvor kyrne får både 14 og 16 kg kraftfôr. Hvor mye opptakskapasitet blir det igjen til grovfôr da? For veldig mange kyr er opptakskapasiteten kanskje den største begrensningen i perioden etter kalving. Hvor riktig er det av oss å gi 3-4 kg kraftfôr i forberedelsene før kalving? Vil ikke det føre til økt kraftfôravhengighet?

    Svar
  • 2. Anitra  |  september 13, 2010, kl. 8:00 am

    Jeg er mye enig i dine betraktninger – det mange streber etter i disse kvotekjøpstider er jo høyest mulig ytelse, og da er kraftfôret det naturlige verktøyet å gripe etter (i hvertfall nå når slåtten er ferdig og grovfôrkvaliteten blei som den blei). Jeg sitter med et inntrykk av at det er veldig ‘lett’ å bruke mye kraftfôr i håpet om høy ytelse, men så blir enden på visa at man istedet ødelegger ytelsespotensialet på grunn av at kuas grovfôropptak undergraves. Sterk forberedelsesfôring gir i mange tilfeller en umiddelbar belønning i form av at kua begynner med høye dagsytelser – og med en slik suksess er det lett å gjenta oppskrifta på neste ku. Problemet er at mange av de samme kyrne plutselig detter drastisk i ytelse etter å ha melket noen uker, men da er det gått såpass lang tid fra kua ble forberedelsesfôret at man ikke ser den logiske sammenhengen mellom disse to tingene.

    Svar
  • 3. Solveig Goplen  |  september 14, 2010, kl. 8:33 am

    Vi diskuterte dette på teammøte i går. Det vi syns er veldig spennende er at besetninger som fôrer opp kyrne med lite kraftfôr før kalving også kan oppnå høg ytelse. Det betyr at kyrne har fått kraftfôr fra 3 uker før kalving, men at mengden de trapper opp til bare er 1-1,5kg også ser ut til å lykkes i få til høg ytelse. Dette er besetninger som styrer holdet og unngår feite kyr. Fordelene ved svak oppfôring kan være mindre tråte i jur og lavere frekvens av mjølkefeber. Er det virkelig slik at mengden kraftfôr før kalving bestemmer ytelsen, eller kan det være slik at det går ann å fôre opp kua etter kalving og få til høg ytelse da også. Det er særlig økologiske besetninger som har prøvd dette med godt hell fordi kyrne skal gå med kalven de første tre døgnene.

    Svar
  • 4. Noralv  |  september 14, 2010, kl. 6:20 pm

    Hei!

    Jeg erfarer det samme som Solveig skriver i sitt innlegg. Ikke bare økologiske besetninger, men også konvensjonelle oppnår høy avdrått med moderat oppfôring (opp mot 2 kg ved kalving). Det viktigste er at vomma får tid til å omstille seg til nye «råvarer». Fokuset på mineraler i perioden før kalving er også noe en skal ha veldig høy fokus på.

    Det Erik skirver i sitt innlegg relateres mye til at sterk fôring vil kunne gi en økt grad av mobilisering (holdtap) etter kalving og mer frie fettsyrer i blodet. Det siste er bekreftet i forsøk av nyere dato. Jeg vil tro at det her er ønsket å fokusere på bruk av ubehandlet halm i sinperioden?

    Jeg er selv tilhenger av å sette et maksnivå (tak) på kraftfôret for å utnytte opptakskapasitet og individets genetiske kapasitet bedre. Oppfôring holdes derfor på moderat nivå 1,5- 2,5 kg. Jeg ser ingen grunn til å la seg «farge» av kraftfôrbransjen og kjøre på med kraftfôr i uøkonomiske mengder i laktasjonen, heller tvert om. I et slikt kraftfôrregime (normfôring) kommer respons i mjølk som følge av tilført kraftfôr ikke som følge av grovfôrkapasiteten. Når en vet at jo bedre grovfôr du har, desto dårligere blir responsen pr kg kraftfôr, hvorfor gir en da 16 kg kraftfôr (i en normalsituasjon)?

    Flere av kraftfôrene som skal gis i mengder på 14 kg ++ er etter min mening klart for dårlig på god utnyttelse av vomma. Unntak finnes naturligvis. Det meste tenkes «by-pass» i disse kraftfôrene. Jeg erfarer at mange av disse besetningene med «energirike» sorter har høyere urea enn de som bruker mer tradisjonell og minst like gode kraftfôr med mer lettløselig stivelse. Altås et klart proteinoverskudd og produksjonspotensiale. Samtidig er dette «kostbart» for kua å knytte seg med.

    mvh
    Noralv

    Svar
  • 5. John Løvaas  |  april 1, 2014, kl. 2:35 pm

    Som melkebonde med rimelig høye ytelser over år har jeg gjort den erfaring at Voldens råd om forkvalitet og oppforing samt strategi for kraftfor de første ukene av laktasjonen bestemmer kyrnes laktasjonskurve og totale ytelse.

    Selv bruker jeg 13,68 kg. som maks. kraftfor på de som melker mest, de som melker fra noen og førti og oppover. Årsaken er ikke et tak, men at kyrne med mitt tidlig slåtte grovfor ikke tåler mer kraftfor. PBV verdien på grovforet vises raskt på Ureainnholdet, og lågvarianten av kraftforet, minus 20 i PBV, blandes med nøytralvarianten som har 0 i PBV. Er Urea fortsatt høy går jeg over på ren lågvariant.

    Det er svært sjelden jeg opplever kyr som faller raskt i ytelse etter noen uker. Slike kyr melker jeg da bare ned og faser dem ut for å unngå avl på dem. Slike kyr vil aldri bli lønnsomme i norske fjøs.

    Min erfaring er under alle omstendigheter at om du ønsker en flat laktasjonskurve må du trappe opp både kyr og kviger, samt holde dem på et jevnt godt nivå et par måneder før du forsiktig reduserer. En og annen avviker i begge retninger forekommer innimellom.

    Setter du et tak på f.eks 8 kg p娻 gammelvanekraftforet «, så har de lett for å gå mot en kort og sterkt fallende kurve i laktasjonen. Det kan derfor fort ende med å spare på ørene og rulle på krona.

    Vennlig hilsen
    John Løvaas

    Svar
    • 6. Noralv  |  april 3, 2014, kl. 6:02 pm

      Hei, og takk for innspill!

      Kan vel ikke si annet enn at jeg er enig med deg John. Spesielt fokus på å ta ut de kyrne som ikke matcher strategien er viktig om du skal ha høy fôrutnyttelse. Kraftfôrtaket begrenses ofte av substitusjonen du oppnår ved store mengder kraftfôr, slik du påpeker.

      Mvh
      Noralv Sandvik

      Svar
    • 7. Hedvig  |  april 30, 2014, kl. 5:58 pm

      Hei John! Om du ikke har mulighet til mer enn ett kraftforslag, hvordan ville du da gjort det? Kun gått for lågvarianten? Og hvor finner jeg Voldens råd for foring?

      Svar
      • 8. John Løvaas  |  mai 1, 2014, kl. 5:45 pm

        Hei Hedvig. Jeg har bare en kraftforsilo, og bruker type etter forverdi. Det vil si at jeg slår rimelig tidlig, ved eller bitte litt etter begynnende skyting slik at det blir relativt mye protein i graset. Dette gjelder særlig første del av slåtten. Forsiloen er da slik at jeg begynner i den enden som er senest slått, dvs. lengst inn i siloen. Da bruker jeg erfaringsmessig nøytral pbv i kraftforet Top-Lac fra Fiskå. Etterhvert som jeg kommer nærmere den enden jeg startet å legge i går jeg over til en blanding av nøytral og låg. Når jeg kommer til de første to til tre dagenes innlegg går jeg over til bare låg.

        Ved rundballeforing tidlig høst og sommerforing er det beite og balleslåttetidspunkt som avgjør valget av kraftfor. Slik sett skifter jeg hele tiden kraftfor etter hva jeg forer med. Ureainnholdet i melka viser hva jeg bør bruke til enhver tid. Nå er jo dette enda enklere på grunn av at det tas ukentlige prøver. Derved kan du raskere se trenden i Urea.

        Det skal skytes inn at jeg aldri har hatt problemer med skifte av for selv om dette ikke skjer gradvis men kan gå raskt fra en foring til en annen.

        Med vennlig hilsen
        John Løvaas

      • 9. John Løvaas  |  mai 1, 2014, kl. 5:47 pm

        Voldens råd finner du i Buskap, men tar du kontakt med din rådgiver kan nok han eller hun hjelpe deg til å få tak i relevant informasjon.
        Googler du ham kan du sikkert finne noe på nettet også. Videre kan du søke på Tines sider for melkeprodusenter.

        Med vennlig hilsen
        John Løvaas

  • 10. Lindås Anitra  |  april 10, 2014, kl. 6:44 am

    Jeg ser for meg at dette er et tema hvor vi aldri kommer helt dit at vi har funnet et svar som vi kan sette to streker under og være fornøyd – man velger ett eller annet for den enkelte ku og vet aldri hva som ville skjedd dersom man hadde gjort noe annet isteden. Og om man velger noe annet for den neste kua, så kan man aldri vite om denne får tildelt grovfôr av eksakt samme kvalitet, og om de to kyrne har samme potensiale ut fra gener og tidligere miljø…men det hjelper i det minste å bruke Optifor til å få en idè om hvor høyt det har noen hensikt å gå i kraftfôr når vi har en pålitelig grovfôranalyse å gå ut fra.

    Men det er flust med kyr som gjør noe helt annet enn å lese fôringsteori tydeligvis – et eksempel som har forundret meg i det siste var i ei robotbesetning hvor det var bortglemt å gi henne kraftfôr da hun kalvet. Det første som er godt gjort er jo at hun i det hele tatt gadd å oppsøke roboten og bli melket i 20 dager uten et eneste gram kraftfôr – samtidig som dagsytelsen steg fra 24 til 30 kg. Og det på et grovfôr som var analysert til 5,52 i NEl20 (tilsvarer 0,79 etter ‘gammelfôrenheten’)!. Hun hadde riktignok begynt å flate ut i ytelse på laktasjonsdag 20, da kraftfôropptrappinga omsider starta, fra 2 til 15 kg i løpet av de neste 20 dagene, og dagsytelsen økte videre til 50. På nåværende tidspunkt (ca 110 laktasjonsdager) ligger hun fortsatt på 50. Men kanskje kunne hun melket det på 12-13 kg også, hvem vet?

    Svar
  • 11. John Løvaas  |  april 13, 2014, kl. 9:14 am

    Hei Anitra.

    Det jeg vil tro med dette kueksemplet du nevner er at denne får en kort og nokså bratt fallende laktasjon. Det tilsier i alle fall de erfaringene jeg har gjort meg. For svak oppforing og lavt tak gir ingen flat laktasjon.Men bare en ting er helt sikkert med kyr, de er alle individualister.

    Med vennlig hilsen
    John Løvaas

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: