Å lykkes med beiting er krevende – god planlegging er viktig

mai 21, 2010 at 1:09 pm 7 kommentarer

Av Arnt Johan

Potensialet til billig produksjon av melk på beite er stort. Beite gir billig fôr uten tap og kostnad ved konservering. Godt beite har høy næringsverdi, og det kan produseres mye melk med lite kraftfôr. Utfordringene er å regulere grastilgangen og holde høy næringsverdi i graset gjennom heile beitesesongen selv om været er skiftende.

Det anbefales at en starter beiting når graset er 8-10 cm, heller for tidlig enn for seint. Selv om det kan være mye rundball eller silo igjen når det nærmer seg beiteslipp, så er det ingen grunn til å utsette utslipp av kyr og kviger. Veksten av beitegras er størst på våren/forsommeren, så det er viktig å unngå forvokste beiter. Beiteopptaket er ikke så stort de første dagene så derfor er det viktig med fôring inne i tillegg. Beregn totalt ca 1 uke innefôring etter beiteslipp. Dette vil bidra til et mer gradvis fôrskifte. I forhold til valg av kraftfôrblanding er det viktig å følge med på ureatallene. Velg et kraftfôr med lavere PBV dersom ureatallene er over 6,0. Reduksjon i kraftfôrmengdene bør skje over tid, slik at bråe overganger unngås. Utbyttingseffekt på godt beite er stor, slik at en kg ekstra kraftfôr ofte vil redusere beiteopptaket med 0,7 til 1kg tørrstoff. Utfordringen er å finne det kraftfôrnivået som må til for å oppnå den ønska ytelsen uten å gi for mye kraftfôr.

Godt beite karakteriseres ved et høyt innhold av råprotein og et lavt innhold av både NDF (fiber) og totalt ufordøyelig NDF (iNDF). Det betyr at den potensielle energi- og proteinverdien er høy, samtidig som det gir grunnlag for et høyt fôropptak. Det lave NDF-innholdet gir imidlertid et grovfôr med lav strukturverdi (tyggetid), noe som kan føre til et dårligere vommiljø, rask passasjehastighet ut av vomma og en lavere reell fôrverdi. Får kyrne løs avføring kan det være aktuelt å redusere mer på kraftfôret dersom tilgangen på godt beite er god. Det kan også være aktuelt å tilleggsfôre med et strukturrikt grovfôr. Samtidig er det viktig at beitekvaliteten ikke overvurderes da en kombinasjon av rask utvikling, høy temperatur og tørke fører til en rask forringelse av beitekvaliteten. I besetninger som ikke har daglig melkemåling er det viktig å følge med på endringer i melkeleveransene for å få et raskt bilde på hvordan beitekvalitet/beitetilgang er. Det er viktig å justere opp kraftfôrmengdene for å unngå et uønsket fall i melkeytelsen.  

Ut over i vekstsesongen avtar grasveksten og kravet til areal øker, dersom antall dyr er konstant. Alternativet til økt areal er økt tilleggsfôring, men da må også kraftfôret oppjusteres for å opprettholde melkeytelsen. Beitepussing og gjødsling etter hver avbeiting er viktig for å opprettholde næringsverdien av beitet. 

Rikelig tilgang på friskt reint vann er også viktig for å oppnå god melkeytelse på beite, og avstanden til drikkekilden må ikke være for lang.

Beitefôring og beitedrift er en utfordrende oppgave, ikke minst fordi det finnes så mange mulige kombinasjoner av beite og ulike strategier for tilskuddsfôring.

Hvilke erfaringer har du med beiting?

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , , , , , , , , .

Test av fullfôrmixer og innblanding av halm Brosjyre om oppdrett av kvige

7 kommentarer Add your own

  • 1. Jørn V  |  mai 21, 2010, kl. 10:10 pm

    Hei
    Harald Volden har ein annan stad på denne bloggen utfordret meg til å komme med nokre innspel om beiting. Det som eg skriv har eg enten erfart på egen gard, deltatt i beiteforsøk for Jæren Forsøksring eller lest meg til i dansk faglitteratur. Arnt Johan skriv mykje bra i denne innledningen, og er innom tema som høgt proteininnhald og mangel på struktur i beitegraset.

    Det som eg vil tilføye til artikkelen, er at vi må også ha ein plan for korleis vi vil tilleggsfòre kyrne når sukkerinnhaldet stig i graset. Mange beiter langs kysten innheld fleirårig raigras. Raigras bruker sukkeret som ei slags frostvæske. Fagbladet Bovilogisk hadde for nokre år sidan ein artikkel med overskriften: «Sukkerindholdet stiger, når temperaturen falder» Kalde netter ned mot frysepunktet og sol og varme om dagen kan sende sukkerinnholdet i beitegraset opp til 20-30 % pr kg ts. Kyrne har da gjerne laus diarèaktig avføring.
    Laus avføring, treng dermed ikkje bare skyldes for mykje protein og for lite struktur, det kan i staden være eit overskudd av lettløyselig energi. Men korleis fòrer vi da?

    I teorien så kunne vi da ha fòra kyrne med litt proteinkonsentrat og bytta ut ein del av kornet (stivelsen) med roepellets(pektin).
    Men det er også andre ting som skjer samtidig med dette. Grasveksten vil avta i denne perioden, kalde netter, sol og varme på dagen, det blir tørt og den daglige grasveksten (kg ts / dekar / dag) falller. Spesiellt vil ein merke dette ved regulert kontinuerlig beiting med mangel på gras om været blir vedvarende. (Ved reg.kont- beitning skal graslengden være 8 cm i 2 månader, 6 cm i dei neste 2 månadene og 5 cm om hausten – lengden måles med eit trykk som omtrent tilsvarer eit spannlokk med metermål gjennom.)

    Mi erfaring er at eit godt grassurfòr med positiv PBV, passe struktur og god FEm konsentrasjon er det beste fòret for å optimalisere fòrplanen og beitedrifta. Reduser antall timer kyrne er på beitet slik at dei ikkje et for mykje sukkerrikt gras og snaubeiter så mykje at det går utover fotosyntesen i graset.

    Eit anna tema som eg også ville ha kommentert er at vi bør ha 3 fòrplanar til beitet. Ein normal plan, ein ved overskudd på gras og ein ved underskudd på gras. Planane treng ikkje alltid være så avanserte, men dei bør være gjennomtenkte.

    Artikkelen i Bovilogisk blei avlsutta med eit sitat frå ein professor ved Landbohøjskolen. «Vinterfodring er et håndværk, sommerfodring er en kunst»

    Lykke til og god sommer!

    Svar
  • 2. Tomas  |  mai 23, 2010, kl. 5:25 pm

    Litt på sidelinja, men ein kommentar

    Er det nokon av dykk i toppteam som har relevant teori å koma med når det gjeld slepp av ungkviger (her: vettrongar) på beite om våren og overgangen frå surfor til beite?

    Har sjølv relativ store kviger som tek ein del av holdet sitt fram til 3-4 veker etter beiteslepp. Me slepper dei på håbeite tidleg seint på sommaren og kvigene er store og feite om hausten igjen. Men denne knekken i holdet, trur det den spelar inn på avdrått som kyr?

    Svar
  • 3. Arnt Johan  |  mai 28, 2010, kl. 1:53 pm

    Hei Tomas
    Hege skriver i ett innlegg på bloggen 5. mars: Jeg synes å se klare tendenser til at små dyr med ujevn tilvekst i oppdrettet aldri ender opp som stormelkere.
    Men som du skriver så er kvigene store og feite om høsten igjen så kan tyde på kompensasjonsvekst og at den tapte tilveksten er tatt igjen. Overfeite kviger, holdpoeng over 4,25, er vanskeligere å få kalv i, hva legger du i feite kviger? Hva mener du er holdet ved utslipp og innsett?
    Dersom det er praktisk mulig å få til en god overgangsfôring til beite kan det redusere nedgangen i hold første tid etter beiteslipp.
    TINE anbefaler en innkalvingsvekt på 560 kg ved 24-25 måneders alder. Det betyr en daglig tilvekst på 750–850 g/dag når kvigene er i alderen 3 til 15 mnd. Har du brystmålt kvigene før beiteslipp og etter innsett om høsten for å se hva den faktiske tilveksten på beite er?

    Svar
  • 4. Tomas  |  mai 28, 2010, kl. 2:47 pm

    Ei kvige, 7 månadar gamal ved beiteslepp: 155 cm.
    ved neste beiteslepp, 19 månadar: 190 cm.

    Det er desse måla eg har.

    Litt vanskeleg å vurder holdet eksakt, men jamt over 4-5. Men etter beiteslepp ned mot 3, og smale kalvar med lite «beiteopptak». Kvigene er alltid store og fine og tek kalv lett, men problemet er altså når dei vert sleppt på eit surt beite 7 månadar gamle i starten av mai, det er då dei tek av holdet. Men dei tek altså att dette utpå seinsommaren! Men denne midlertidige knekken, spelar den nokon rolle??!

    Svar
  • 5. Ingunn  |  juni 1, 2010, kl. 8:47 am

    Hei Tomas

    Det er vanskelig å finne dokumentasjon på om ein slik kortvarig knekk ved 7 månaders har nokon effekt på avdråtten. Her blir det ein del synsing, men eg vil tru at kviger på den alderen taklar eit kortvarig vekttap på 3-4 veker ganske greit viss dei får muligheit til å hente seg inn igjen seinare, slik dei gjer hos deg. Men viss kvigene dine mister ca. 1 holdpoeng i løpet av 3-4 veker så høyrest det mykje ut. Det er vanskelig å vurdere hold på kalv, og kor mange kg eit holdpoeng på kalv utgjer er vanskelig å seie. På eit vakse dyr går vi ut frå at 1 holdpoeng tilsvarer ca. 60 kg, og overfører vi dette direkte til ein kalv på ca 300 kg (omlag vekta til dine 7 månaders kalvar) vil det vere ca 30 kg. Kjapt rekna så betyr det at kvigene dine går ned med ca. 1 kg per dag den første tida på beite, og det er mykje! Eg trur ikkje kvigene har godt av ein slik knekk, og ville ha gjort noko for å unngå det. Har du muligheit til å gi kvigene ein mjukare overgang til beite, t.d. ved å gi dei surfôr i overgangen? Eg ville også ha prøvd å unngå at kvigene blir så feite som 4-5 i hold, då vi veit alle negative sider det er med overfeite dyr. Evtuelle problem med t.d. avdrått og sjukdom etter kalving, vil eg heller relatere til at kvigene er for feite enn til at dei har fått ein knekk slik du beskriv det.
    mvh
    ingunn

    Svar
  • 6. Hege  |  juni 1, 2010, kl. 11:31 am

    Hei Tomas.
    Jeg synes dette med kviger er veldig spennende. Det er alltid vanskelig å besvare spørsmål når en ikke har sett dyra dine, men dersom den 7 mnd kviga du har målt er representativ for resten, kan jeg med en gang si at du fôrer for hard før beiteslipp. Det er bra å ha god tilvekst på unge dyr, men dette blir nok for mye. (ca 1350 g tilvekst per dag). Litteraturen sier litt ulikt om hva som er rett tilveksstyrke i første del av oppdrettsperioden, men tilvekster mellom 650-1000 g tilvekst har ikke vist seg å være negativt for melkekjertlenes vekst og utvikling. Med den tilveksten du har på dine kviger er jeg redd de utvikler mer kjøttjur enn kjerteljur. Hvor mye kraftfôr har den 7 månder gamle kviga de fått, og i kombinasjon med hvilket grovfôr? Hvor mye melker førstegangskalverne dine?

    Den tilveksten kvigene dine har på innefôring klarer ikke et 7 mnd dyr å opprettholde på beite, så at du ser nedgang i tilvekst etter beiteslipp er ikke så rart. Dyra som slippes for første gang må lære seg å beite, dessuten vil de nok være over gjennomsnittelig aktiv når de slippes ut for første gang. At de vokser mindre i staten på beitesesongen finner jeg ganske naturlig.

    Etter det jeg har erfart skal det godt gjøres og komme høgere enn 650-700 g tilvekst per dag, og det er et snitt for hele beiteperioden. (Det kunne vært interessant og fått flere målinger gjennom beitesesongen. Ført da kunne vi si litt om hva som er naturlig tilvekstvariasjon rett etter uslipp, men det får jeg naturlig nok ikke folk til å gjøre.) Generelt sier jeg at brukeren skal være fornøyd om gjennomsnittelig tilvekst på beite er over 600 g. Kan hende har også dine dyr det om du ser beiteperioden under ett.

    Som Arnt Johan svarte tar de nok igjen det tapte på seinsommerern, og da tror ikke jeg du gjør så mye feil her. Ta mål av dyra før beiteslipp og ved innsett, så får du se hvor godt beite er. Da vil du nok også se en del individuelle tilvekstforskjeller på dyra.

    Skal jeg komme med råd til deg må det være å se nærmere på fôringa før beiteslipp. Bruker du vel mye kraftfôr? Gjør noen brystmålregistreringer på utvalgte dyr og sammenlign måleresultatet med tabellen i den nye brosjyren vi har laget ”Godt kvigeoppdrett”. Skaff deg den. Her finner du mye godt lesestoff om kvigeoppdrett.

    Hege

    Svar
  • 7. Tomas  |  juni 1, 2010, kl. 8:48 pm

    Skulle nok hatt eit betre startbeite til vettrongane, men det er kamp om arealaa her…Kor mykje kraftfor kalvane/vettrongane får veit eg ikkje heilt, då me tildelar kyrne kraftfor manuelt i grovforet 6-7 ganger i døgnet og kvigene får restane etter grovforet til kyrne…

    Dei beste førstekalvarane mjølkar opp mot 35 kg/dag på sitt beste etter 2-4 månadar. Har ikkje hatt noko spes. sjukdom på ungkyrne, og har stort sett ikkje problem med celletal, men førstekalvarane har det høgste celletalet i besetninga kvar haust ved kalving…samanheng med at kvigene er særs feite?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: