Godt utvikla kviger er viktig for avdrått, men de må ikke bli for feite

april 6, 2010 at 8:08 pm 5 kommentarer

Av Harald

Jeg vil gjerne komme med en oppfølging av innlegget til Bozena. Store og godt utvikla kviger ved kalving er en viktig utgangspunkt for å få en høy avdrått på førstekalvskyrne. I TINE anbefaler vi derfor en innkalvingsvekt på 560 kg ved en innkalvingsalder på 24 mnd. Det betyr at ei kvige i gjennomsnitt bør ha en tilvekst på 720 gram/dag. Et viktig spørsmål er imidlertid om tilveksten bør være forskjellig gjennom oppdrettsperioden. Tidligere anbefalinger har vært at tilveksten ikke må være for høy (550-650 gram/dag) i den prepubertale fasen (3 mnd – 12 mnd alder) da det kan gå utover etableringen av kjertelvev i juret. Nye forsøk har imidlertid kommet frem til at tilveksten i denne perioden gjerne kan være høyere, og at det faktisk er en forutsetning dersom man skal nå en innkalvingsvekt på 560 kg. Det er nemlig slik at tilveksten bør styres slik at den er høy i første fase av oppdrettsperioden og lavere inn mot kalving for å unngå at kvigene blir for feite. Figur 1 viser etter min mening en ideell vektutvikling hos kviger som skal bli 560 kg ved 24 mnd.

Figur 1. Vektutvikling for kvige som skal veie 560 kg ved 24 mnd

Med utgangspunkt i Figur 1 viser Figur 2 anbefalte tilvekster for ulike aldersintervaller. Når kvigene blir 16-17 mnd må tilveksten styres ned for å unngå at de blir for feite inn mot kalving. Et problem i denne perioden er at fôropptakskapsiteten er vesentlig høyere enn det som trengs for å vokse 550-650 gram/dag.

Figur 2. Anbefalt tilvekst hos kviger ved forskjellig alder

Feite kviger ved kalving har vist seg å ha dårligere fruktbarhet i første laktasjon, noe som er vist i Tabell 1. Resultatene er fra et forsøk (Carson et al., 2002) hvor kvigene hadde forskjellig vekt og hold ved kalving. Kvigene som var tyngst ved kalving hadde det høyeste holdpoenget (skala 1-5) og de hadde også det høyeste holdtapet etter kalving. Det resulterte i en høyere mjølkeytelse, men samtidig også en dårligere fruktbarhet. Holdtapet for gruppa med det høyeste holdet ved kalving var større enn det vi anbefaler (0,6-1,0).

Tabell 1. Effekt av vekt og hold ved kalving på fruktbarhet og mjølkeytelse (etter Carson et al., 2002)

En optimal fôringsstrategi for god fruktbarhet må derfor først og fremst sees i sammenheng med størrelsen og hvor lenge kyrne er i negativ energibalanse. Hold nivået i seg selv har mindre effekt på fruktbarheten, men det er endringen i hold fra kalving og fram til bedekking som har avgjørende betydning. I praksis betyr det å ha en fôringsstrategi som gir kontroll på kvigenes endring i hold både i slutten av oppdrettsperioden og i første del av laktasjonen.

Et vellykket kvigeoppdrettet krever derfor at man har en bevist plan for både innkalvingsalder og vekt og at man er bevist på at tilveksten må være forskjellig gjennom oppdrettsperioden. I Topp Team Fôring har vi for tiden full fokus på kvigeoppdrettet og vi er i full gang med utarbeiding av forskjellig informasjonsmateriell og forslag til fôrplaner som vi vil presentere i løpet av våren. Har du kommentarer til oppdrett av kviger tar vi gjerne i mot synspunkter på bloggen

Advertisements

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , .

Hvor mye kraftfôr skal jeg gi kvigene mine? Analyse av gårdens fôrgrunnlag – fordel å legge opp en strategi før slåttene begynner?

5 kommentarer Add your own

  • 1. Kjell Ivar  |  april 8, 2010, kl. 6:31 am

    Hei, har følgende hypoteser:

    – Feite kyr ved kalving vil fort bli feite i midt-/seinlaktasjonen.

    – Feite kviger ved kalving vil fort bli feite også i seinere laktasjoner.

    Har opplevd dette i praksis og at det kan være vanskelig å bryte en spiral for feite kyr.

    Hva har dere andre som leser bloggen av erfaringer her?

    Svar
  • 2. Ingunn  |  april 9, 2010, kl. 8:17 am

    Hallo
    Eg trur det kan vere noko i den hypotesa. Eg har ikkje noko dokumentasjon på at det er slik på kyr, men det er jo slik at når ein legg på seg feitt så aukar antal feittceller når kapasiteten i dei fettcellene ein har er nådd. Om ein slankar seg så forsvinn ikkje antal fettceller, men fettinnholdet i fettcellene blir redusert. Det at ein først har vore feit og har auka antal fettceller gjer at det er lettare å fylle dei igjen enn om ein må lage nye fettceller. Det er grunnen til at folk som har slanka seg ofte har vanskelig for å holde vekta nede og har lett for å legge på seg igjen.
    Ingunn

    Svar
  • 3. KABS  |  april 13, 2010, kl. 11:59 am

    Er det bare fôrstyrken som skal reguleres for å justere tilveksten? For å oppnå høy tilvekst også på kviger må velproteinforsyninga økes? Er det ønskelig/passende met et kraftfôr med høyere protein/AAT innhold? Ønsker litt konkrete råd for å tilpasse fôringa, ikke bare hvor stor tilvekst og vekt kviga må ha til enhver tid. Eks kraftfôrslag, fôrsorter, fôringsregime etc..

    Svar
  • 4. Harald  |  april 14, 2010, kl. 9:00 pm

    Hei. Et godt spørsmål. proteinföring til kviger et et for stort tema til at jeg vil svare på det som en kommentar. jeg vil lage et eget innlegg om dette temaet. mvh Harald

    Svar
  • 5. Arvid Steen  |  juni 16, 2010, kl. 8:08 am

    Angående figuren «Guidelines for vekst og utvikling hos kviger»:
    Du anbefaler inseminasjon ved 65-70 % av voksenvekt.
    National Research Council (2001) anbefaler inseminasjon ved en vekt på 55 % av stipulert voksenvekt for å maksimere mjølkeproduksjonen.
    NRC-data er vel ofte basert på Holstein-kyr. Er grunnlaget for din anbefaling basert på data fra NRF-kyr?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: