God tilvekst på kviga første beitesommer er en forutsetning for å få ei stor og velutvikla melkeku

mars 5, 2010 at 7:25 am Legg igjen en kommentar

Av Hege

I jobben som fôrrådgiver har jeg observert og brystmålt kviger i mange forskjellige fjøs. Så langt sitter jeg igjen med en oppfatning av at de kvigene som melker godt etter første kalving også har vært store og velutvikla før kalving. Dyra som gjør det godt står i besetninger med godt kalvestell og de har vokst godt på beite første beitesommer.

Betydningen av avl, grovfôrkvalitet og kraftfôrstrategi etter kalving, har selvsagt mye å si for melkeavdråtten, men dette kommer jeg ikke mer inn på her. Les forøvrig Haralds innlegg på bloggen om kalvefôring. Her vil jeg fokusere på betydningen av jevn og god tilvekst første beitesommer og fram mot inseminering. Dette fordi jeg tror for få produsenter har et bevist forhold til hvilken vekstutvikling de har på rekrutteringskvigene sine.

Tines Medlemssider under «Produksjonskontroll» (må være pålogget) finner du et godt hjelpemiddel til å evaluere om dyra dine vokser i takt med ønska tilvekstutvikling (se figur). Den blå streken illustrerer hvor stor tilveksten må være i gram per dag for å få dyrets totalvekt, skissert med rød strek. Når du går inn på ditt eget bruk vil grafen som kommer opp være et resultat av gårdens gjennomsnittelige innkalvingsalder samt beregna levendevekt ut fra slaktevekt på førstegangskalverne. Den grafen gir ikke et godt bilde av hvordan vektutviklinga på gårdens kviger bør være, ettersom det i de fleste tilfeller er de dårligste kvigene som blir slakta, og historisk innkalvingsalder kanskje ikke er optimal. Når jeg skal sammenligne målte kviger med en ideell vekstutvikling bruker jeg alltid «planlagt lev.vekt 560 kg og planlagt alder 24 mnd. Da er kviga ca 168-170 cm eller rundt 400 kg ved 15 mnd og inseminering (inntegna som grønn strek).

Mal for vektutvikling hos kviger

Dette mener jeg er en god kurve å sammenligne seg med. Erfaringsmessig følger flertallet av dyra vektutviklinga fram til inseminering. Veksten på dyra etter 15 mnd ser ut til å være mer individuell, og vektvariasjonen på dyra innen samme besetning er større i denne vekstfasen. Enkelte dyr kan komme godt over den ideelle grafen uten å være feite og da er det greit. Viser de tegn på fettavleiring er det imidlertid grunn til å se nærmere på fôringspraksisen i tida etter 15 måneder. Gå ut i fjøset og mål noen kviger i ulike aldere. Rapporter brystmål i cm til Kukontrollen, og du vil neste dag finne dyra plotta i forhold til grafen. Da får du et godt øyeblikksbilde over hvordan du fôrer. Ligger dyra dine over eller under grafen, og/eller er det tydelig avvik i en bestemt del av oppdrettet?

Legg merke til at tilveksten per dag (blå kurve) er på topp når dyrene er i en alder på mellom 6 og 12 mnd (800-900 g per dag). Dette er en vesentlig høgere tilvekst enn råd gitt ut fra danske undersøkelser fra 70-tallet. Danskene fant at daglig tilvekst over ca 650 gram når dyra er mellom 100 og 300 kg, utvikla kjøttjur i stedet for kjerteljur. Det er fortsatt riktig at sterk fôring i denne fasen har negativ innvirkning på jurutviklinga, men dagens melkerase er avla for høg ytelse, og genetisk sett tåler NRF-kua sterkere fôring nå enn for 20-30 år siden. Nye studier viser at tilvekst som vist på grafen er tilrådelig om en vil ha høg avdrått.

I kvigas første leveår må det altså fôres godt dersom dyret skal følge vektuviklinga på grafen. Dyr under 6 mnd må ha kraftfôr, og beite som eneste fôr er ikke å anbefale. Å følge vekstutviklinga mellom 6 og 12 mnd går greit i vinterhalvåret når det er tilgang på kraftfôr, men denne tilveksten lar seg ikke like lett forene med dyr på beite. Her ser jeg dessverre litt for ofte at de yngste beitedyra (født på seinhøsten / etterjulsvinteren) vokser for dårlig første beitesommer. Ja, noen går til og med ned i vekt i løpet av sommeren. Bedre rusta er vår- og sommerfødte kviger som først får komme på beite når de er bortimot 12 måneder gamle. Her opplever jeg mindre avvik mellom beitetilvekst og ønska tilvekst. Trolig fordi dyra er eldre og har større kapasitet til fôropptak på beite, men også fordi tilvekstkravet i den alderen er avtagende.

Vær bevist på å benytte så godt beite som mulig til kviger under ett år! Om mulig fulldyrka beite. (Jeg har målt kviger med over 700 gram tilvekst per dag på slikt beite.) Tidlig beiteslipp på innmarksbeite fungerer også godt på forsommeren, men følg med når grasveksten og energiinnholdet avtar og andelen vrakgras øker. Da kan det være behov for suppleringsfôr (kraftfôr eller godt surfôr). Etter det jeg har erfart anbefaler jeg ikke å benytte utmarksbeite til dyr under ett år. Til det har jeg sett for mange små og puslete dyr komme heim på høsten.

Utmarksbeite og seinsommerbeiting på innmarksbeite er imidlertid perfekt for inseminerte kviger over 15 måneder som kun trenger moderat tilvekst.

Jeg forstår at ikke alle kan prioritere å bruke toppbeite til åringskviger, da fulldyrka areal i mange tilfeller må benyttes til grashøsting eller kubeite. Det er naturlig å sende kvigene på areal som ikke kan fulldyrkes, men følg da godt med dyras vekstutvikling. Om tilveksten ligger litt under det som er ønskelig om sommeren, går det som regel greit dersom du fôrer litt sterkere etter innsett. Da vil dyra hente inn den tapte tilveksten (kompensasjonsvekst). Er beitetilveksten veldig svak er jeg redd «toget har gått» i forhold til vekstutviklingskurven vist på figuren. Da vil sterk etterfôring kun gi feite dyr. Ønsker du fortsatt å få store kviger bør innkalvingsalderen utsettes. Vil du likevel ha kviger med liten beitetilvekst til å kalve som 2-åringer, er jeg redd disse forblir små av vekst. Jeg synes å se klare tendenser til at små dyr med ujevn tilvekst i oppdrettet aldri ender opp som stormelkere.

Oppsummering:

  • Godt kalvestell legger grunnlaget for god tilvekstutvikling seinere i oppdrettet.
  • Kviger som slippes på beite for første gang må prioriteres med godt beite.
  • Utmarksbeite egner seg kun til ferdiginseminerte kviger
  • Brystmåling av kvigene gir en god pekepinn på om tilveksten på beite og i vinterhalvåret er god nok.
Advertisements

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , , , , , , , .

Mer og bedre grovfôr – forsøk på okser Hva kan årsutskriften fortelle oss om fôringen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: