”Mer og bedre grovfôr” – resultater fra forsøk på mjølkeku

februar 22, 2010 at 9:01 pm 7 kommentarer

Av Ingunn

I forrige innlegg skrev jeg om grovfôrkvalitetene som ble brukt i produksjonsforsøkene i prosjektet ”Mer og bedre grovfôr”. I dette innlegget vil jeg fortelle litt om resultater som ble oppnådd i forsøk med mjølkeku. For de som ikke har lest det forrige innlegget kan det være greit å lese det først. Resultatene som jeg vil referere nå ble presentert av Egil Prestløkken som har gjort arbeidet sammen med kollegaene Åshild Randby (IHA) og Margrete Eknæs (IHA). Tittel på dette innlegget var:

Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og –kvalitet på vommiljø, produksjon, utnyttelse av næringstoffer og produktkvalitet.

I forsøket ble det sett på responsen i fôropptak og mjølkeproduksjon m.m. i forsøk med tidlig og normalt høsta surfôr slått i 2005. Graset var både direktehøsta og fortørka. Høstetid og fortørking ble testet ved to forskjellige kraftfôrnivå. Det ble brukt 32 kyr der alle fikk 4 kg med en proteinrik kraftfôrblanding. Halvparten av kyrne fikk i tillegg 6 kg kornblanding, slik at de to kraftfôrnivåene som ble testet var 4 og 10 kg. Surfôrkvaliteten var som nevnt i forrige innlegg god. På tidlig høsta gras var det en forskjell i tørrstoff på 4,8 % mellom direkte og fortørka fôr (18.7 vs 23,5 %), mens forskjellen på normalt høsta gras var 3,1 % (20,2 vs 23,3 %). Tidlig direkte høsta surfôr hadde noe høyere innhold av protein enn fortørka, men ellers var det lite som skilte kvalitetene i direkte og fortørka surfôr. Som forventet hadde normalt høsta surfôr lavere innhold av protein og høyere innhold av NDF enn tidlig høsta surfôr.

Opptak av surfôr og kraftfôr er vist i tabellen under. Generelt var fôropptaket i alle gruppene bra. Tidlig høsting ga høgt opptak av surfôr og skulle dermed gi grunnlag for høg mjølkeytelse, særlig ved lav andel av kraftfôr. Det totale fôropptaket var noe høyere på tidlig høsta fôr enn på normalt høsta fôr, og det totale foropptaket var noe høgere når kyrne fikk 10 kg kraftfôr enn når de fikk 4 kg.

Tabell 1. Opptak av surfôr og kraftfôr.

   Tidlig direkte  Tidlig fortørket  Normal direkte  Normal fortørket
 4 kg kraftfôr;
Surfôr, kg TS 15,9 18,2 15,1 15,0
Kraftfôr, kg TS 3,5 3,5 3,5 3,5
Totalt, kg TS 19,4 21,7 18,6 18,5
 10 kg kraftfôr;
Surfôr, kg TS 12,8 14,6 11,7 11,0
Kraftfôr, kg TS 8,4 8,1 8,6 8,7
Totalt, kg TS 21,3 22,6 20,4 19,7

Det hadde lite å si for mjølkeproduksjonen og kjemisk innhold i mjølka om graset var fortørka eller ikke uavhengig av kraftfôrnivå. Tidlig høsting ga derimot over 3 kg høyere mjølkeytelse og EKM enn når normalt høsta fôr. Det var liten forskjell i kjemisk innhold i mjølk, men innhold av frie fettsyrer var høyere og urea lavere ved normalt høsta fôr enn ved tidlig høsta fôr.

Kyr som fikk høyest kraftfôrmengde oppnådde høyest mjølkeytelse, men ved tidlig høstetid var responsen av kraftfôrmengde liten. Når kyrne fikk 10 kg kraftfôr mjølka kyrne også mer ved tidlig høsta for enn ved normalt høsta fôr, men forskjellen var mindre enn ved 4 kg kraftfôr (1,1 kg mjølk og 1,2 kg EKM). Her var det også noe forskjell i kjemisk sammensetning i mjølka. Proteinprosenten var høyere og laktose noe lavere i tidlig mot normalt høsta fôr. Også ved 10 kg kraftfôr var det noe høyere frie fettsyrer og lavere urea i normalt enn i tidlig høsta fôr.

Tabell 2. Daglig ytelse og innhold i mjølk, 4 kg kraftfôr

   Tidlig direkte  Tidlig fortørket  Normal direkte  Normal fortørket  Respons          Tid  Respons Metode
Mjølk, kg 27,9 29,0 25,5 24,8 3,2*** 0,2
EKM, kg 27,7 29,3 25,3 25,0 3,3*** 0,6
Fett, % 3,99 4,09 4,00 4,11 -0,02 0,10
Protein, % 3,25 3,28 3,21 3,23 0,04 0,02
Laktose, % 4,68 4,69 4,68 4,68    
FFA, meq/l 0,73 0,69 1,01 0,90 -0,24*** -0,08*
Urea, mmol/l 6,87 6,28 5,68 5,93 0,77** -0,18

Respons Tid = Tidlig –Normal, Respons Metode = Fortørka -Direkte

Tabell 3. Daglig ytelse og innhold i mjølk, 10 kg kraftfôr

   Tidlig direkte  Tidlig fortørket  Normal direkte  Normal fortørket  Respons    Tid  Respons Metode
Mjølk, kg 31,3 30,8 30,1 29,7 1,1** -0,4
EKM, kg 31,1 31,0 30,0 29,7 1,2** -0,2
Fett, % 3,87 3,96 3,94 3,94 -0,03 0,04
Protein, % 3,38 3,39 3,27 3,31 0,09*** 0,02
Laktose, % 4,84 4,85 4,88 4,86 -0,02*  
FFA, meq/l 0,52 0,52 0,64 0,65 -0,12***  
Urea, mmol/l 5,49 5,27 4,65 4,77 0,67*** -0,05

Respons Tid = Tidlig –Normal, Respons Metode = Fortørka -Direkte

Forsøkene viste at det går an å få høy mjølkeytelse på tidlig høsta surfôr, særlig når kraftfôrmengda er lav uten at det går ut over vommiljø. Generelt var mjølkeytelsen i forsøkene lavere enn forventa i forhold til opptak av fôr og ut fra fôrkvaliteten. Forskerne hadde ingen god forklaring på hvorfor en ikke oppnådde en høyere ytelse med så høyt fôropptak. Det var ingenting som tydet på at kyrne hadde redusert vommiljø. Forsøkene viste at utnyttelsen av nitrogen til mjølkeproduksjon var lav, spesielt på tidlig høsta surfôr og 4 kg kraftfôr (i overkant av 20 %). Her var også ureaverdiene ganske høge, men for de andre gruppene var urea ikke spesielt høye. Kyrne var i positiv energibalanse særlig ved tidlig høstetid, og hadde dermed også dårligst utnyttelse av energien. Opptaket av tidlig høsta surfôr var ikke begrensa av fysisk fylde eller tyggetid.

Så nå lurer jeg på hvorfor ytelsen av og til blir lavere enn forventet ut fra de næringstoffene kyrne får. Mulig det koster en del energi å bli kvitt proteinoverskudd når kyrne fikk tidlig høsta fôr, men kan hele forklaringa ligge her? I et forsøk som vi gjennomførte på Hellerud for mange år siden oppnådde vi heller ikke den ytelsen som vi hadde forventet på kyr som var fôret etter norm. Da lurte vi på om det kunne være for dårlig proteinforsyning uten at vi var sikre på det. Er det noen som har forslag til hvorfor ytelsen ikke ble høyere så er det fint å få høre det :o)

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier, Grovfôr og ensilering. Tags: .

Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr” Eksempel på fôrplan til okser med TINE Optifôr ungdyr

7 kommentarer Add your own

  • 1. Jørn V  |  februar 24, 2010, kl. 9:05 am

    Hei
    Seier forsøket noko om tilveksten til kyrne i denne perioden?
    Det svakt fortørka surfòret vil med naturlig gjæring, gi kraftigare melkesyre gjæring, enn med det fuktige direkte hausta fòret? Er melkesyre innholdet og restsukker i dei fire ulike surfòra likt?
    Korleis passa det proteinrike kraftfòret til surfòropptaket på 18 kg ts? Eg ser at kyrne som har fått 6 kg korn + 4 kg proteinkraftfòr (10 kg kraftfòrgruppa) har finare urea verdier enn gruppa med kun proteinkraftfòr. Kvifor har ein ikkje brukt OptiFòr for å bestemme kva kraftfòr ein skal bruke til dei forskjellige surfòra? Tidlig slått og fortørking har tydeligvis eit stort unytta potensiale som ein ikkje har klart å utnytte!

    Svar
  • 2. Ingunn  |  februar 24, 2010, kl. 11:54 am

    Hei Jørn
    Det blei ikkje presentert tal for tilvekst, men det blei vist at kyrne var i positiv energibalanse. Så blei det kommentert at kyrne la på seg i stadenfor å produsere mjølk. Innhold av mjølkesyre var likt på direkte og fortørka fôr, restsukker veit eg ikkje – det blei ikkje kommentert. Det blei sagt at alle kvalitetane oppnådde god gjæring.
    Det blei nok for mykje protein i tidlig hausta surfôr og lågt kraftfôr, dårlegare utnyttelse av proteinet. Det er nok vanskelig å legge opp slike forsøk sidan det helst bør vere like fôrmiddel som blir gitt eller så blir det for mange faktorar som er med på å forklarar forskjellar, og då veit ein eigentleg ikkje kva som har skjedd. På den andre sida så vil det som du skriv ikkje vere same kraftfôret som passar til dei ulike kvalitetane. Her er det nok ei vurdering som er gjort.
    Er eit stort potensiale i å bruke tidleg hausta fôr, men det krev jo meir areal sidan avlinga er mindre og kyrne et meir surfôr.
    mvh
    Ingunn

    Svar
    • 3. sindre  |  februar 25, 2010, kl. 10:23 pm

      Hei
      Eg trur at gjødslinga av tidleg slått raigras har mykje å seie i forhold til ytinga til kyrne. Ein skal sjølvsagt tilføra nok næring, men rusar ein for mykje og særleg i slutten av sesongen då det kan vere ein del etterverknad av lorten kan det virke negativt. For mykje nitrogen reduserar smak og lagar dårligare vommiljø, og dette trur eg begrensar foropptak og mjølkeytelse. Din siste påstand er eg ueinig i. Eg produserar omlag 1500 liter melk per dekar tidleg slått raigras. Er det nokon som greier det med timotei kan dei seie dei har god avling. Raigras er eit mykje drygare for og det skal ikkje så mykje volum til for å metta ei ku. Dette konsentrerte foret fortel også noko om lagringskostnader og maskinkostnader.
      mvh sindre

      Svar
  • 4. Ingunn  |  februar 26, 2010, kl. 5:13 pm

    Hei Sindre

    Fint å høyre at avling ikkje blir like mykje redusert dersom ein har raigras. Raigras kjem på full fart inn, fleire og fleire som brukar det. Det er sikkert ikkje utan grunn. Mulig ein bør tenke nytt i forhold til gras-sortar og alternative vekstar etterkvart.
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 5. John  |  mars 4, 2010, kl. 11:45 am

    Hurra! 4 Mars fant jeg endelig foringsbloggen igjen! Let og lett, men ikke funnet den siden den forsvant fra Tinesiden, noe bedre system for å finne den må vel finnes?
    mvh John Løvaas

    Svar
  • 6. Ingunn  |  mars 4, 2010, kl. 12:10 pm

    Hei John
    Det er link til denne sida på TINE’s medlemsside (http://medlem.tine.no/tp/forside), ein boks på venstre sida som heiter «Topp Team Fôring». Den ligg fortsatt der på mi side (viss det var denne TINE-sida du meinte). Viss du søker på Goggle på kuforing kan du også få opp linkar som viser til denne sida.
    mvh
    Ingunn

    Svar
  • 7. zerorez carpet cleaners las vegas  |  mai 21, 2013, kl. 1:15 pm

    Hi there! I simply would like to give an enormous thumbs up for the good information
    you could have right here on this post. I might be coming again to your blog for extra soon.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: