Sluttseminar ”Mer og bedre grovfôr”

februar 19, 2010 at 2:48 pm 7 kommentarer

Av Ingunn

Fredag 12.februar var vi på slutt-seminar for prosjektet ”Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon”. Ifølge IHA’s hjemmeside så har prosjektet hatt som hovedmål å finne ut hvordan en med godt økonomisk utbytte kan utnytte grovfôr med høy potensiell næringsverdi i kjøtt- og mjølkeproduksjonen uten at det går på bekostning av dyras helse og velferd og viktige miljømål for norsk landbruksproduksjon. Prosjektet har gått over 5 år, og det har i den tiden blitt sett på effekten av grovfôrkvalitet til både på mjølkekyr, okser, sau og geit. Mer om prosjektet og lenker til presentasjonene finner du her….. På seminaret ble det gitt en presentasjon av de viktigste resultatene fra prosjektet. Vi synes resultatene var spennende, og at det er viktig å formidle de videre her på bloggen. Vi vil derfor skrive litt fra noen av resultatene som ble lagt frem, og starter med innlegget til Egil Prestløkken (FKF/IHA) og medforfatter Torstein Garmo (IHA). Her ble det fortalte om opplegget for høstinga og hvordan en oppnådde de ulike surfôrkvalitetene. Innlegget hadde tittelen:

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk

Bakgrunnen for prosjektet er at en mener at drøvtyggere har potensial til større grovfôropptak enn det som blir utnyttet i dag. Den viktigste faktoren som påvirker opptakskapasiteten av surfôr er fordøyeligheten av organisk stoff og da spesielt fiber (NDF). En høg fordøyelighet av NDF og andre næringsstoff forklarer i stor grad hvorfor tidlig høsta surfôr gir et høyere fôropptak enn om surfôret blir høsta t.d. to uker senere. For at opptakskapasiteten skal utnyttes er det imidlertid behov for en vesentlig bedring i surfôrkvaliteten i forhold til det som er gjennomsnitt for surfôret i dag. Spørsmålet er om det vil være lønnsomt å ha en større andel av surfôr i rasjonen ved å øke kvaliteten gjennom høsting av gras og kløver på svært tidlige utviklingstrinn. For å øke opptakskapasiteten ble det lagt opp til et regime med tre surfôrkvaliteter med ulike høstetider; svært tidlig høsta, tidlig høsta og normalt høsta.

Grashøstinga ble gjort både i 2005 (2 høstinger), 2006 (3 høstinger) og 2007 (3 høstinger). Det ble brukt en blandingseng av timotei (60 %), engsvingel (30 %) og rødkløver (10 %). Høstetida ble vurdert ut fra utviklingsstadiet til timotei. Graset ble slått til rundballer og tørket mellom 2 og 22 timer. Det ble brukt GrasAAT Lacto som tilsetingsmiddel.

Høstinga gikk bra alle tre årene. Selv om en hadde mye fôr med lavt tørrstoff, og grovfôret var fiberfattig og proteinrikt, så oppnådde en ønsket gjæringskvalitet og fôrverdi alle tre årene. Høstedata og fôrverdi av surfôret i 2007 er vist i tabellen under. Avlingsmengden var som forventet mindre ved svært tidlig slått (H1) enn ved normal slått (H3). Mens en med H1 oppnådde i underkant av 60 % av avlingsmengda av H3 oppnådde en ved tidlig høsta (H2) fôr ca. 85 % av avlingsmengda. Det var relativt liten forskjell i fôrverdi mellom årene. Proteinet var opp mot 18 % i svært tidlig høsta fôr og nede i 10 % i normalt høsta fôr. Videre varierte NDF fra ca 40 til 60 %. Det svært tidlig høsta surfôret oppnådde en høy fôrverdi, ca 1 FEm/kg tørrstoff mens det som var normalt høsta var nede på 0,76 FEm/kg tørrstoff i 2007.

 Høstetid

H1

22.-24. mai

H2

4.-6. juni

H3

13.juni

Avling (kg TS/daa)

335

521

625

MSW

2,30

2,94

3,23

Tørrstoff (g/kg)

253

242

246

Protein (g/kg TS)

179

135

102

NDF (g/kg) TS

399

524

594

FEm(/kg TS)

1,04

0,90

0,76

Det ble gjort fordøyelsesforsøk både på ku og sau, men det som ble presentert her var fra sau. Fordøyeligheten av organisk stoff og NDF for alle årene er vist i figurer på side 11 og 12 i presentasjonen. Som forventet viste utsatt høsting at fordøyeligheten ble redusert for alle næringsstoff.

Det ble konkludert med at høstinga av surfôret hadde gått som forventet og surfôrkvalitetene skulle egne seg godt for å studere i produksjonsforsøk på de ulike dyreslagene. I neste innlegg vil jeg presentere noen av resultatene som ble oppnådd på mjølkeku.

Advertisements

Entry filed under: Grovfôr og ensilering. Tags: , , , , , , , , , , , .

Bruk av standard kraftfôrlister ”Mer og bedre grovfôr” – resultater fra forsøk på mjølkeku

7 kommentarer Add your own

  • 1. Tomas  |  februar 21, 2010, kl. 6:37 pm

    Eit spørsmål…

    Først litt informasjon…som sagt før driv me med mjølkeproduksjon og har eit ønskje om å få meir smak på grovforet!

    Det meste av enga er gamal eng, med middels haustetidspunkt, så energi- og proteininnhald er nok mindre bra. Me nyttar lessevogn med 7 knivar i (alt for lite men…) og forturkar mykje…Me prøver å køyra inn raskt, men siloen vert ståande open i ca. 8-10 dagar, med pressing på om natti. Er litt varierande kor mykje ensilering me nyttar. Det einaste me er opptekne av no er å få betra smaken, energi- og proteininnhaldet får me heller styra med kraftfor.

    Så korleis få mest mogleg (søt) SMAK på grovforet av gamal eng???

    Svar
    • 2. Jørn  |  februar 23, 2010, kl. 9:23 pm

      Hei
      Fleirårig raigras har høgt sukkerinnhold. Mitt råd er å direkte så fleirårig raigras i den gamle enga. Fleirårig raigras er spirevilligt frø, og bør sås så tidligt på våren som det går ann å kjøre på enga utan å lage kjørespor. Om hausten bør enga være nedbeita til ca 10 cm for å overvintre bra.
      Du er ikkje plaga med varmgang i siloen når du fortørker så mykje, kutter lite og bruker 8-10 dagar på silolegginga?

      Svar
      • 3. Tomas  |  februar 23, 2010, kl. 9:56 pm

        Nei varmgang er me helsigvis ikkje van med. Nyttar mykje toppdressing, tettar godt til om kveldog trør god.
        Så ein lyt så inn andre artar for å få betre smak….Tenkte ein kunne styra dette litt med ensileringa?

  • 4. Anitra Lindås  |  februar 22, 2010, kl. 12:56 pm

    Eneste ‘råtipset’ jeg kan komme på er å tilsette melasse. Har aldri vært borti stoffet i praksis, og antar at det har en håpløs sirups-konsistens, slik at det evt må blandes ut med vann og helles over fôret med en kanne med spredetut? Hvis noen har erfaring med bruk av melasse som er innpå bloggen kunne det vært nyttig å få kommentarer/erfaringer fra dem? evt. tips om lure måter å tilsette stoffet uten at det blir altfor mye arbeid?

    Svar
  • 5. Ingunn  |  februar 22, 2010, kl. 8:24 pm

    Har også høyrt at ein kan bruke melasse, men trur erfaringane er litt ymse. Som Anitra skriv så ville det ha vore kjekt å høyrt om erfaringar frå nokon som har prøvd.
    Ingunn

    Svar
  • 6. Anitra Lindås  |  februar 26, 2010, kl. 7:54 am

    En kommentar til Thomas 23. feb: er helt enig med deg i at tilsetning av et ensileringsmiddel med syrer begrenser ensileringsbakterienes omdanning av sukker til gjæringsprodukter, den samme effekten har også rask fortørking av graset. Men dette toget har jo gått for fôret som du har liggende på lager nå – men er absolutt viktig å planlegge kommende høstesesong: ha syremidler på lager for konservering av gras som ikke blir betydelig fortørka, og vurdere om noe kan fortørkes

    Svar
  • 7. Tomas  |  februar 28, 2010, kl. 9:23 pm

    No har me bora fleire «hol» i siloen og teke grovforprøve, den vert sednt i morgon med posten, og me går ei spanande analyseveka i møte! 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: