Fôringsstrategier for melkerobot – del 1

februar 4, 2010 at 7:53 pm 2 kommentarer

Av Jørn

Sammen med andre i Topp Team Fôring har jeg i over ett år jobbet med å utvikle fôringsstrategier som kan programmeres inn i de ulike programvarene for melkerobot. Temaet har vi beskrevet nærmere i en artikkel i BUSKAP nr 06/09, og der står det også mer om hvordan dette løses i de ulike programvarene. For de som ønsker mer info om teamet anbefales det å lese artiklene det er referert til. Vi får mye spørsmål ang. dette og derfor vil jeg ta opp temaet her på bloggen også.

Disse fôringsstrategiene kan selvfølgelig også brukes fullt ut i andre løsdriftssystemer og i tradisjonelle båsfjøs. Når man utarbeider en optimal fôringsstrategi for sin egen gård, så er det viktig å vurdere alle faktorene som spiller inn på produksjonsøkonomien. Vi anbefaler at du legger en økonomisk analyse til grunn for valg av avdråttsnivå i besetningen.

Etter at det optimale ytelsesnivået på gården er kartlagt deles besetningen opp i ulike ytelsesgrupper, det vil si at en planlegger avdråttsnivået for 1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr. Noen besetningsstyringssystemer opererer kun med 1.kalvere og eldre kyr, mens andre systemer kan inkludere 2.kalvere som egen gruppe ganske enkelt. For å lage en mest mulig nøyaktig og optimal fôringsstrategi anbefaler vi at man skiller ut 2.kalvere som en egen gruppe. Det er fordi 2.kalvere på en generell basis har litt lavere ytelse enn eldre kyr, samt at laktasjonskurven er litt flatere. Det vil gi en annen kraftfôrkurve gjennom laktasjonen (se Husdyrforsøksmøtet 2007).

Fôringsstrategiene bygger på det danske prinsippet hvor det fôres etter planlagt avdrått, og det vil si at disse strategiene er langsiktige. Man kan ikke forvente å se effekt på ytelse, fôrutnyttelse eller produksjonsøkonomi i løpet av noen uker bare ved å lage seg en slik strategi. I tillegg er det veldig viktig at det ligger en grovfôrprøve til grunn for beregningene, da vil man kunne finne et passende kraftfôr, kartlegge grovfôropptakskapasiteten og så planlegge fôringa lagt frem i tid.

Fôringsstrategiene er utviklet for å oppnå høy fôrutnyttelse, maksimere opptak av grovfôr og optimalisere produksjonsøkonomien. Samtidig tar strategiene hensyn til at ei melkeku har ulike krav til energi, protein, struktur, mineraler og vitaminer i de forskjellige fasene av laktasjonen. Strategiene utnytter også mobiliseringsevnen til kua, og legger dermed opp til en viss underfôring av energi i begynnelsen av laktasjonen.

Prinsippskissen under viser hvordan kraftfôrtildelingen er tenkt gjennom laktasjonen. Den uthevede linjen er den planlagte kraftfôrtildelingen ut fra ønsket melkeytelse. I tillegg er det en høy-kurve som ligger 5 kg EKM over den planlagte linja i dagsytelse, og tilsvarende er det en lav-kurve som ligger 5 kg EKM under. Forskjellen mellom planlagt avdrått og den høye kurva er 1500 kg EKM over en 305-dagers laktasjon, og det vil si at disse strategiene med høy- og lavkurve tar hensyn til en ytelsesvariasjon på 3000 EKM innen hver dyregruppe (1.kalvere, 2.kalvere og eldre kyr). Strategiene er laget slik at laktasjonen deles opp i flere stadier for å ta hensyn til de ulike behovene melkekua har i de ulike fasene.

0 – 60 dager: Opptrappingsfasen. Optimal opptrappingshastighet vil variere fra produsent til produsent. Noen har gode erfaringer med å trappe opp både 0,7 og 1 kg per ku per dag opp til et gitt nivå, mens andre har en opptrappingshastighet på 0,5 kg per ku per dag som standard. Enkelte fullfôrbesetninger praktiserer også ned mot 0,3kg per ku per dag, fordi mye av energien tas opp på fôrbrettet. Opptrappingshastigheten vil ha betydning for når topp-punktet på laktasjonskurven blir nådd, og samtidig vil ytelsesnivået i et tidlig stadie av laktasjonen påvirke totalytelsen som oppnås. Derfor anbefaler vi å trappe opp kraftfôret etter kalving så raskt som mulig uten at det forårsaker problemer for dyrene, vær obs på at de tre første ukene etter kalving er en særlig kritisk fase fordi grovfôropptaket kan være ekstra lavt i denne perioden. Som prinsippskissa viser så legges det laveste kraftfôrnivået til den planlagte kurven i den første fasen. Grunnen til det er at de fleste dyrene som har en normal ytelsesutvikling vil nå toppen på laktasjonskurven 40-50 dager etter kalving, og dermed har vi lagt et «kontrollpunkt» på dag 60 for å vurdere om dyret burde få kraftfôrtildeling etter høy, planlagt eller lavnivå. De som melker mer enn den planlagte avdråtten vil få mer kraftfôr som tilsvarer 5 kg EKM mer (i praksis rundt 2 kg kraftfôr), mens de dyrene som melker under planlagt avdrått vil ikke få en lavere tildeling. Kraftfôrnivåene i denne perioden er beregnet slik at dyrene er i ca 95 % energibalanse, og det er for å utnytte kuas mobiliseringsevne i denne delen av laktasjonen.

 I neste uke vil jeg fortsette beskrivelsen av fôringsstrategiene fra 60 dager og ut resten av laktasjonen. Har du spørsmål og kommentarer så tar vi gjerne imot det!

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier. Tags: , , , , , , , , , , , , , .

Viktig med nok struktur Fôringsstrategier for melkerobot – del 2

2 kommentarer Add your own

  • 1. Fred Tore Fagereng  |  februar 5, 2010, kl. 11:14 am

    Det er godt at du poengterer at dette vil fungere på andre systemer enn robot. Kraftfôrautomater i båsfjøs og løsdrift gir veldig gode muligheter for strategifôring. Dette er også en noe enklere måte å styre kraftfôrnivået på enn når man går over fôrbrettet og skal huske hvor dyret er i laktasjonen m.m., for så å justere kraftfôrrasjon. Styrken som ofte ikke brukes på automatene er muligheten for opp og nedtrapping over lang tid, noe som sparer deg for unødvendig mye justering av kraftfôrrasjonen.

    Fred Tore

    Svar
  • 2. Jørn  |  februar 5, 2010, kl. 11:59 am

    Hei, jeg er helt enig i det du skriver! Besetningsstyringssystemer i løsdriftssystemer og kraftfôrvogner i båsfjøs kan gjøre denne jobben like godt som en melkerobot. I tillegg er det som du påpeker veldig arbeidsbesparende når vogna eller kraftfôrstasjonen regulerer ned kraftfôret hver dag automatisk. For de som har båsfjøs uten kraftfôrvogn kan man lage seg en rutine at man reduserer kraftfôrmengden med f.eks. 0,25 kg per ku i uka eller 0,5 kg per ku annenhver uke, avhengig av laktasjonsstadiet, melkeytelse og grovfôrkvalitet.

    Mvh Jørn

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: