Helsæd – interessant grovfôr til mjølkeku?

januar 25, 2010 at 10:36 am 4 kommentarer

Av Harald

Jeg blir rett som det er spurt om alternative eller supplerende grovfôrslag til grassurfôr. Grovfôrets næringsverdi er i hovedsak bestemt av fordøyeligheten hvor fordøyelsesegenskapene til NDF betyr mest. Derfor er det viktig at når supplerende grovfôrsalg vurderes så bør de ha minst like høy fordøyelighet som grassurfôret. Hvilke alternativer har vi så? Et alternativ er helsæd av korn, først og fremst av bygg og hvete. I flere land er det økt interesse for å bruke det som et supplement til grassurfôr, spesielt i områder hvor det ikke er mulig å dyrke mais på grunn av for kort vekstsesong. Hvorfor er helsæd interessant? En årsak er det dyrkingsmessige som ledd i et vekstskifte og en bedre utnyttelse av husdyrgjødsla i et grovfôrbasert produksjonssystem. Fôringsmessig er det interessant fordi det kan tilføre næringsstoffer som utfyller grassurfôret. Vommikrobene trenger tilførsel av både lettfordøyelige (sukker og stivelse) og tungtfordøyelige karbohydrater (NDF) for å oppnå en høy fordøyelse av fôret. Fersk gras har vanligvis et høyt innhold av sukker (10 -25 % av tørrstoffet; ofte kalt vannløselige karbohydrater), men i forbindelse med ensilering blir en stor andel omdannet til mjølkesyre som vi er helt avhengig av for å få en lagringsstabil masse. Mjølkesyre har samelignet med sukker lavere energiverdi for vommikrobene og det er derfor viktig å tilføre lettfordøyelige karbohydrater for å stimulere mikrobeaktiviteten i vomma. Ved siden av korn til modning er grovfôr som inneholder stivelse et interessant supplement. Surfôr av mais er aktuelt bare noe få steder, mens helsæd av hvete og bygg er aktuelt mange steder i landet. Utfordringen med helsæd som fôr er å få til den riktige balansen mellom stivelse og NDF (korn/halm forholdet). For tidlig høsting gir lite stivelse mens for sen høstig gir et høyt innhold av NDF og dermed en lavere fordøyelighet. En stor utfordring er derfor å finne/treffe det riktige høstetidspunktet. Det generelle bildet fra en rekke forsøk er at helsæd gir et lavere grovfôropptak og mindre mjølk dersom man ikke oppnår samme fordøyeligheten som i graset eller at næringsstoffer i helsæden ikke utfyller næringsstoffene i graset. Fôringsmessig er derfor helsæd mest interessant sammen med tidlig høsta gras med lavt NDF innhold og høyt proteininnhold. Helsæd i blanding med en slik graskvalitet vil gi en fôrrasjonen mer struktur (bedre vommiljø) og en bedre proteinutnyttelse ved at overskuddsprotein i graset (PBV) blir fanget opp av et overskudd av lettfordøyelig stivelse i helsæden. Det vil gi mer mikrobeprotein og dermed en høyere AAT tilførsel.

Basert på to finske forsøksserier (Jaakkola et al, 2001) med bygghelsæd vil jeg vise hvordan høstetidspunkt og blandingsforhold påvirker grovfôropptaket og mjølkeytelse. Tabell 1 viser hvordan utviklingsstadium (høstetidspunkt) påvirker den kjemiske sammensettingen i helsæden.

Tabell. Effekt av utviklingsstadium (høstetidspunkt) på kjemisk sammensetting av bygghelsæd (BH)

  BH1 BH2 BH3
Dager fra såing til høsting 69 76 82
Dager fra skyting 14 21 27
Tørrstoff, g/kg 318 391 441
Råprotein, g/kg TS 99 93 95
NDF, g/kg TS 434 406 417
Stivelse, g/kg TS 187 270 278
Vannløselige karbohydrater 44 40 96
Mjølkesyre, g/kg TS 46 41 29
Avlingsmengde, kg TS/daa 540 670 680

 

Innholdet av stivelse er tydelig påvirket av høstetidspunktet, og ved en høsting 21 dager etter skyting er NDF og stivelsesinnholdet på samme nivå som vi finner i norsk maissurfôr. Grassurfôret (GS) som ble brukt i dette forsøket var av middels kvalitet og hadde et NDF innhold på 502 g/kg TS. I de forsøksleddene hvor det ble brukt en blanding av gras og helsæd var blandingsforholdet 60:40. Tabell 2 viser produksjonsresultatene fra forsøket.

Tabell 2. Effekt av grassurfôr (GS) og bygghelsæd (BH) på opptaket av grovfôr og produksjonsresultater

  GS BH2 GS + BH1 GS+BH2 GS+BH3
Kraftfôr, kg/d 10,8 10,5 10,8 10,4 10,5
Grovfôr, kg TS/d 10,7 10,5 11,9 12,0 12,2
Mjølk, kg/dag 27,6 27,5 29,3 28,7 28,9
EKM, kg/dag 28,3 28,2 30,4 30,2 29,6
Protein, g/kg 32,5 33,7 33,5 34,1 33,6
Fett, g/kg 42,8 41,7 42,6 43,6 41,7
Urea, mM/l 3,5 4,0 3,5 3,5 3,7
Fordøyelighet, %          
   Organisk stoff 69,9 68,2 69,5 69,1 69,1
   NDF 58,1 41,9 54,1 53,1 54,0
Vektendering, g/dag 280 -200 370 220 500

 Sammenlignet med bare grassurfôr ga en blanding av gras + helsæd et grovfôropptak som i gjennomsnitt var 1,3 kg tørrstoff høyere, men forskjellen var ikke statistisk sikker. Heller ikke forskjellene i mjølkeytelse og kjemisk sammensetting var statistisk sikre selv om forskjellen i EKM var 1,7 kg/dag. Derimot var det i gjennomsnitt en større vektøkning hos kyrne som fikk en blanding av de to grovfôrsalgene. Sammen med mjølkeresultatene viser vektendringene at energiopptaket var noe høyere for blandingsrasjonene og grassurfôr en i rasjonen hvor helsæd ble brukt alene. Dette forsøket viser samme resultatet som mange andre forsøksserier at det kan være lite å hente ved å bruke helsæd av korn dersom man har et grassurfôr som har et NDF innhold høyere enn 500 g/kg TS. Derimot er det observert positive effekter når NDF innholdet i graset er under 500 g/kg TS. Det kan skyldes at helsæden da gir en positiv effekt på strukturen i rasjonen. Dette forsøket viser at er viktig å holde oppe fordøyeligheten av organisk stoff og samtidig unngå for mye ufordøyelig NDF. Ut fra en vurdering av avlingsmengde og stivelsesinnhold bør helsæden høstes ca 3 uker etter begynnende skyting. Andre forsøk har vist at blandingsforholdet mellom gras og helsæd bør ligge på ca 70:30. Gras og helsæd bør fôres sammen i en blanding og ikke hver for seg. Samtidig er det viktig at helsæden snittes til en kuttelengde på 3-4 cm for å sikre et høyt opptak.

Et interessant alternativ til forsøket beskrevet ovenfor er å høste helsæden ved en høyere stubbehøyde (eksempel 10 cm under akset). Da vil innholdet av stivelse øke betraktelig samtidig som innholdet av NDF går ned. Det vil gi et fôr med en vesentlig høyere fordøyelighet. Bruker man samtidig en tidlig byggsort og dekkvekst av gras kan det gi en interessant gjenvekst som kan passe utmerket som fôr til sinkyr og eldre kviger. 

 Hvis noen av leserne av bloggen har egne erfaringer med bruk av helsæd vil vi gjerne høre om dem.

Reklamer

Entry filed under: Fôringsstrategier, Fôrmiddelvurdering. Tags: , , .

Kation-anion differansen i fôret. Virkning på syre-base forholdene i kroppen Data frå kukontrollen 2009

4 kommentarer Add your own

  • 1. Eirik  |  januar 26, 2010, kl. 10:49 am

    Er det ikke meningen at stivelsen i helsæden skal erstatte noe av kraftforet til kua ?, 1 kilo heilsæd tilsvarer 1/2 kilo kraftfor sies det ?

    Svar
    • 2. Harald  |  januar 26, 2010, kl. 8:31 pm

      Hei Erik. i utgangspunktet er det slik du sier at stivelse i kraftfôr kan byttes ut mot stivelse i kraftfôr. Hvetfall når vi snakker om stivelse fra bygg og hvete. Ernæringsmessig er de stivelseskildene like enten de kommer i fra helsæd eller fra modent korn. Utfordringen med helsæd er at når stivelsesinnholdet øker så går NDF innholdet og fordøyeligheten ned og dermed blir det liten forskjell i den samlede fôrverdien. I praksis vil jeg derfor ikke satse på et utbyttingsforhold. Situasjonen blir nok som du sier dersom man høster helsæden på en slik måte at stivelsesinnholdet blir enda høyere og NDFD innholdet lavere ved å satse på en stubbehøyde som gjør at det blir mindre NDF i massen.
      mvh
      Harald

      Svar
  • 3. Jørn V  |  januar 28, 2010, kl. 9:45 am

    Hei. Me har prøvd ulike varianter av helsæd saman med gjenlegg. Bygg-erte helsæd gav eit godt fòr i baller som gav eit tørt miljø i fjòset i lag med beitegras. Ulempen er prisen på frø og ugras. Bygghelsæd er rimeligere å dyrke, enklere å ugrasbekjempe og mindre legdeproblem. Ulempen er at surfòret kan være litt lite stabilt ved uttak i tårnsilo eller utesilo. Både utesilo og baller med erter eller korn kan bli angrepne av smågnagere.

    Dette året har vi normal kvalitet på surfòret, mens i 2008/09 hadde vi surfòr med NDF på ca 420 og INDF på ca 100 (4.slåtten hadde derimot INDF på 24 og NDF på 420). Ved bruk av OptiFòr plan viste det at vi ved 30 kg EKM i gjennomsnitt for laktasjonen kunne klare oss med 5 kg TopLac. Det gav ein fòrkostnad på kr 0,83 pr kg EKM. Dette året ligg vi like mange ører over ei heil krone pr kg EKM. Utfordringa med dette fòret var litt lite struktur, mykje lettløyselig protein og lite stivelse i samla fòrrasjon. Eg vurderer difor om me kunne ha bytta ut noko av grassurfòret til fordel for helsæd. Helsæd ville ha gitt meir stivelse og noko struktur.

    Bygg helsød har ikkje så veldig høg NDF, som ein skulle tru, men kva er INDF verdien (eller ADF / ADL) for helsæd?
    Finns det ei nedre grense for kor lite lignin det kan være i fòrrasjonen til kyr? (jfr talla for INDF for 1. og 4.slått)

    Svar
  • 4. side by side/ tandem  |  august 13, 2013, kl. 7:38 am

    Lots of parents these days are on a budget but this shouldn’t be a problem when shopping for a stroller because lots of manufacturers offer amazing value for money whilst not compromising on quality. Whilst it may seem that the act of brushing is the most important part of cleaning your teeth, rinsing your mouth after brushing or flossing is equally important. The good news is that with a little help and with some research you can easily figure out which stroller, pram or pushchair is right for you and your baby.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: