Kation-anion differansen i fôret. Virkning på syre-base forholdene i kroppen

januar 17, 2010 at 10:11 pm 10 kommentarer

Av Harald

I et tidligere innlegg har jeg fokusert på sammenhengene mellom fôring og fruktbarhet. Jørn og Tomas har i sine kommentarer til innlegget tatt opp betydningen av mineraler. Årsaken er at kroppens mineralbalanse har stor betydning for pH i blodet og dette har igjen blitt satt i sammenheng med forhold som mjølkefeber, tilbakeholdt etterbyrd og fruktbarhet. Tomas har i sin kommentar en interessant betrakting i forholdt til fruktbarhetsproblemer når han beskriver at kyrne viser tydelig brunst, men at det ser ut til at egget enten ikke blir befruktet eller fester seg. Det kan ha sammenheng med pH i børen, noe Jørn også er inne på når han omtaler mineralene kalium og natrium. Surgjørende fôrrasjoner har vist seg å være effektive for å forebygge mjølkefeber og da disse rasjonene reduserer pH i blodet og dermed påvirker flere sentrale hormoner som regulerer kroppens kalsiumomsetting. Nyere forsøk har vist at det er en sammenheng mellom pH i blodet og pH i ulike sekreter i børen og at det kan han sammenheng med fruktbarheten.

Kroppens syre-base regulering

            Blodets pH er bestemt av kroppens syre-base regulering og pH måles som konsentrasjonen av H+ ioner i kroppsvæskene. Vann er den viktigste bestanddelen i kroppsvæskene, hvor blodet igjen er en av de dominerende. I alle vannløsninger og i kroppen som helhet er det krav til elektronøytralitet. Det vil si at det er like mange positive som negative ladninger til stede. I rent vann er antall H+ (syre) og OH (base) like stort (likevekt). Når vi tilfører elektrolytter til vann, for eksempel mineraler, påvirkes likevekten for vannet avhengig av differansen mellom antallet positive (kationer) eller negative (anioner) ioner som dannes. En løsning av et salt som f.eks. natriumklorid (koksalt; NaCL) vil ikke påvirke pH i løsningen fordi det gir opphav til nøyaktig like mange positive (Na+) og negative ioner (CL). Tilsetter vi imidlertid et salt bestående av natrium og eddiksyre som kalles natruimacetat (NaAcetat) vil det bli dannet flere Na+ ioner enn negative acetat ioner fordi ikke alle acetationene løser (dissosierer) seg til negative ioner, men heller binder til seg noen H+ ioner som finnes i vannet. H+ ionene kan komme fra vann og det fører til at det dannes et overskudd av OH ioner noe som fører til at pH i løsningen øker (blir basisk). Sammenlignet med saltsyre (HCl) er eddiksyre en svak syre og både i fôret og i forbindelse med vomgjæringa dannes det mange svake syrer (eddiksyre, propionsyre, smørsyre. Kationer og anioner som dissosierer (løses) fullstendig kalles sterke ioner, og et eksempel på et sterkt anion er kloridionet i HCl som dissosierer fullstendig i H+ og Cl.

            I blod er pH vanligvis 7,4. Syrebalansen i kroppen og dermed også i blodet reguleres av to organer, nemlig lungene og nyrene. Lungene er viktig for opptak av oksygen og fjening av karbondioksid (CO2), mens nyrene er viktig i forbindelse med utskillelsen av salter (ioner) i urinen. I forbindelse med omsettingen av næringsstoffer i kroppens celler dannes det store mengder CO2 som kroppen må kvitte seg med via lungene. Men før CO2 kan utåndes gjennom lungene må den transporteres til lungene via blodet. Denne transporten skjer i de røde blodlegemene ved at CO2 reagerer med vann (H2O) og danner kullsyre (H2CO3). I de røde blodlegemene er det følgene likevekt:

            H2O + C02   <—->   H2CO3  <—->   H+ + HCO3

Når vi puster ut CO2 vil reaksjonen i ligningen over gå mot venstre. Det betyr at H+ ionene reagerer med HCO3 og til slutt omdannes til CO2. Det gjør at blodet blir mindre surt ved at det blir færre H+ ioner i blodet. Dersom det skjer en økt konsentrasjon av H+ ioner i blodet vil det kompenseres ved at vi øker pusten og dermed slipper ut mer CO2. Dermed vil reaksjonen i ligningen ovenfor igjen gå mot venstre. Nyrene regulerer innholdet av syrer og baser i kroppen ved å skille ut en urin som er sur (pH < 7,4) når kroppen er utsatt for en syrebelastning og en basisk urin (pH > 7,4) når det er et overskudd av OH ioner i kroppen.

Konsentrasjonen av CO2 og ulike næringsstoffer i blodet er sterkt regulert gjennom ulike mekanismer, bla ved hjelp av ulike hormoner som styrer opptaket av næringsstoffer i vev og organer. Det betyr at det først og fremst er differansen mellom sterke kationer og anioner i fôret som har betydning for pH i blod og urin. Denne ionedifferansen som ofte kalles cation-anion difference (CAD) beregnes fra fôrrasjonens innhold (g/kg TS) av Na, kalium(K), Cl og svovel (S). I NorFor og TINE OptiFôr bruker vi følgende ligning:

  CAD=((K/39,1)+Na/23,9))-((Cl/35,5)+(S/16))

CAD i fôret utrykkes i milliekvivalenter (mEkv) per kg tørrstoff. Årsaken til at disse fire elementene er så dominerende for syre-base balansen er et de finnes i relativt høye konsentrasjoner i våre vanligste fôrmidler. Spesielt gjelder det K som vi finner høye konsentrasjoner og store variasjoner av i gras (10 – 40 g/kg tørrstoff). I tillegger har disse mineralelementene en høy tilgjengelighet i fôret og suges raskt opp i blodet. Undersøkelser har vist at det er innholdet av K som varierer mest i gras og spesielt i situasjoner hvor det er gode kaliumreserver i jorda og der hvor det benyttes mye husdyrgjødel på eng kan vi finne et høyt innhold. Et problem er at gras kan ta opp mer K enn det som trengs til planteveksten. Når innholdet av K i gras overstiger 20-24 g/kg tørrstoff er det vanskelig å forebygge mjølkefeber ved å prøve å kompensere med økt innhold av anioner (Cl og S) i fôrrasjonen. En viktig gjødselstrategi for å forebygge mjølkefeber er derfor å unngå høye K verdier i grovfôret.

CAD i fôr og pH i blod og urin

Hvis CAD verdien i en fôrrasjon er i nærheten av 0 vil pH i urin være omlag som pH i blod nemlig 7,4. Fôrrasjoner til drøvtyggere, som vanligvis har en høy andel grovfôr, har vanligvis et overskudd av K og Na enn Cl og S. Kroppen vil imidlertid hele tiden prøve å oppnå en elektronnøytralitet og siden det er høyere opptak av kationer enn anioner fra fôret betyr det at det må være andre anioner i kroppen, og det er blant annet HCO3 som dannes i forbindelse med omsettingen av ulike næringsstoffer i kroppen. Gjennom urin vil kroppen skille ut et overskuddet av K+ og Na+ med HCO3 og dermed opprettholde en nøytral pH i blodet, mens pH i urinen blir basisk. Normal pH i urin hos ei lakterende mjølkeku er derfor i intervallet 7,8 til 8,2. En effektiv metode for å forebygge mjølkefeber er å gi ekstra tilskudd av anion salter i sinperioden. Aktuelle salter er magnesiumklorid eller magnesiumsulfat. I en sinkurasjon bør CAD verdien være minus 150 til minus 100 mEkv. Hos lakterende kyr er den optimale CAD verdien pluss 250-400 mEkv. Et problem med anionsaltene er at de har dårlig smaklighet og opptaket kan derfor bli for dårlig for at det kan ha en forebyggende effekt på mjølkefeber. Et annen mulighet er å gi tilskudd av saltsyre (HCl) på fôret. For tiden driver vi utprøving med dette og ulike mineralsalter. For å kontrollere om ekstra tilskudd av anioner har gitt en god forebyggende virkning på mjølkefeber kan man måle pH i urin den siste uka før forventet kalving. Målet er å oppnå en pH i urin mellom 6,2 og 6.8. Hvis pH kommer under 6.0 er det en risiko for forsurning av kroppen og det må unngås. For de som av erfaring vet at de har kyr i risikosonen for mjølkefeber anbefaler jeg at de får målt pH i urin 1-2 uker før kalving for å sjekke sinkurasjonen.

I dette innlegget har jeg prøvd å gi et svar på spørsmålet fra Jørn, men som dere skjønner er det et vanskelig tema. Vanskelige spørsmål krever ofte vanskelige svar. Dette temaet er også en av årsakene til at jeg anbefalte Tomas å gi ekstra tilskudd av ei magnesiumrik mineralblanding for å prøve å senke pH i børen. De testene han har gjort viser en pH på 7,7. Det tyder på at han har fått en virkning og at han bør prøve denne strategien videre til neste insemineringsrunde. Dersom leserne av bloggen synes dette temaet er interessant kan jeg gjerne skrive et senere innlegg hvor temaet er forebygging av mjølkefeber og tilbakeholdt etterbyrd.

Advertisements

Entry filed under: Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , , , , , .

Stivelse i bygg Helsæd – interessant grovfôr til mjølkeku?

10 kommentarer Add your own

  • 1. Tomas  |  januar 19, 2010, kl. 11:48 am

    Ja dette er interessant!

    Svar
  • 2. KABS  |  januar 19, 2010, kl. 3:23 pm

    Interessant tema ja, men ganske tungt stoff. Må ha tunga rett i munnen hele tiden.
    Kunne tentkt meg mer informasjon ang. vitamin-/mineral tilskudd.
    Vi er ikke plaget med noen spess sykdommer, annet enn en del mastitt av og til. Ellers er vi heller ikke helt fornøyd med fruktbarheten.
    Til nå har vi stort sett gitt «standard-blandingen» til FK, multitilskudd storfe og geit (eller noe sånt).
    I ulike artikler og fra forskjellige rådgivere har det vært snakk om ekstra tilskudd av enten det ene eller det andre mineralet/vitaminet. Lurte derfor på om du har noen konkrete, praktiske råd ang tilskuddsfòr?
    PS: har ikke noen gr.for analyse med mineralinnhold.
    Håper på svar.

    Svar
  • 3. Jørn V  |  januar 21, 2010, kl. 10:15 pm

    Takk for ein faglig ærlig og god artikkel! Eg har mått drøvtygd litt på denne, og nå hugser eg kvifor eg ikkje hugser noko om K – Na pumpa. Det er greit å vite at ting er komplisert!
    Men det er også difor eg har likt så godt å ha ein norm for mineralbehovet (til kyr i tidlig, middels, sein laktasjon, sinkyr, små og store kviger) oppgitt som gram per kg tørrstoff og i tillegg også nokre andre mineralbalanser enn CAB. Da har mineralbehov og mineralbalanser ikkje blitt eit spørsmål om kjemi og biologi, men meir eit spørsmål om fòrplanlegging.

    Svar
  • 4. Tomas  |  januar 29, 2010, kl. 7:20 pm

    Harlad eller andre! Viss det er for høg pH som er/var problemet vårt, kor lenge går det frå ein byrjar med MG rik til pH-en vert meir optimal? Sånn cirka…Eg tenkjer då på kor lenge det går til evt. egga vert av betre kvalitet eller pH i livmora vert lågare.

    Svar
    • 5. Harald  |  januar 31, 2010, kl. 12:27 pm

      Hei
      Det går nok fort. pH i blodet og dermed i børen endrer seg meget for. Etter 2-3 dager bør det ha skjedd en endring.
      mvh
      harald

      Svar
  • 6. Tomas  |  februar 8, 2010, kl. 4:47 pm

    Hei igjen!

    Ja no har me drive med MG-rik (50 mg/dag)i ein månadstid og i tillegg fora med betefor frå FK. Dette for å få pH i urin til å synka (Kation-Anion-Balansen og for å få feittet opp i mjølka). For å ta MG-riken først; pHen på ein del kyr ligg no faktisk under pH 8, 7,7 var mange kyr som hadde i urin. Dette vart gjort for å skapa eit betre miljø for den befrukta eggcella i livmora. Beteforet gav me for å få opp feittet i mjølka. Siste TINE-prøve synte feitt på 4,0 (før: 3,6), protein: 3,46 (før 3,6). Altså at feittet sjølvsagt då steig med betefor, medan proteinet sank litt, det var vel naturleg. Omløpet eg har snakka om har vorte redusert, no er det fleire som har teke seg! Om det skuldast dette som eg har skrive om er vel vanskeleg å seia 100%, men det har nok hjelpt på!

    Svar
  • 7. Tomas  |  februar 13, 2010, kl. 9:55 pm

    Hei! Er kanskje ikkje rette plassen å koma med reine fruktbatheitsspørsmål her, men det er jo ofte foringsbetinga…
    Finst det nyare forsking på eggcellekvaliteten ved NEB og eventuelt om den befrukta eggcella ikkje vil festa seg i livmora?
    Mange av dei høgtytande kyrne våre som mjølka rundt 40 kg/dag med middels grovforopptak og 8 kg kraftfor, har hatt omløp opp til 4 ganger…Så er litt interessert i nyare forsking…

    Svar
    • 8. Jørn V  |  februar 15, 2010, kl. 9:08 am

      Hei.
      Du må har vist god smak på grovfòret ditt og energirikt kraftfòr for å klare å halde kyrne i energibalanse ved 40 kg melk.
      Kor mange veker etter kalving starta du å inseminere kyrne? Eg meiner å ha lært at inseminering 5-6 veker etter kalving gir dårligere resultat enn ved å starte 8-9 veker etter kaving.
      Inseminering på ein svak brunst gir større fare for å «forurense» børen enn ved inseminering på ein sterk brunst med mykje slim. Da er kuas immunforsvar betre. Det eg av og til gjør, når det er vanskelig å få kalv i kyrne, er å hoppe over ein brunst slik at kua får rensket seg skikkeleg opp i børen.

      Svar
    • 9. Harald  |  februar 15, 2010, kl. 10:49 pm

      Hei
      Det er nettopp avlagt en dr. grad med tema fruktbarhet hos kyr ved NVH. Skal skjekke opp litt omkring den.
      mvh
      harald

      Svar
  • 10. Tomas  |  februar 15, 2010, kl. 5:14 pm

    For 4-5 år sidan så var mjølkeproduksjon halvparten av det den er no (4000kg-8000kg). Den tida synte kyrne første brunst etter ca. fire veker, no syner dei fleste ikkje brunst før etter 8 veker! Skal me ha konsentret haustkalving inseminerar me på første brunst. Men det er som du seier ein del stille/svak brunst. Men mange som syner god/veldig brunst, men som likevel ikkje tek, sjølv etter 3 ins….

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: