Unngå sur vom!

desember 16, 2009 at 11:07 pm 9 kommentarer

Av Harald

Å unngå at pH i vomma blir for lav er en forutseting for å oppnå en høy fordøyelse av fôret og en høy fôrutnyttelse. I vomma finnes det to hovedklasser av bakterier, de cellulolytiske og de amylolytiske. De cellulolytiske har spesialisert seg på å fordøye NDF og de er ømfintlige for lav pH i vomma (pH under 6,0). De amylolytiske bakteriene fordøyer sukker og stivelse, og de er i stand til å overleve selv om pH i vomma blir lav (5,5 – 5,8). En høy andel av sukker og stivelse i fôrrasjonen øker risikoen for en lav pH. Spesielt er det kritisk i begynnelsen av laktasjonen da grovfôropptaket i denne perioden (0-50 dager) er lavt. Det kan føre til at vi fremprovoserer et dårlig vommiljø, spesielt i perioden hvor vi trapper opp kraftfôret etter kalving. Vanligvis er ikke grovfôropptaket på topp før etter 10-12 uker og frem til denne perioden er vommiljøet spesielt kritisk. Vi kan derfor fôre oss inn i et uføre som det er vanskelig å reparere på grunn av et permanent lavere grovfôropptak.  

I NorFor bruker vi uttrykket vombelasting for å kontrollere og å sikre at vi har en fôrrasjon som ikke gir et dårlig vommiljø. Vombelastingen beregnes ut fra forholdet mellom mengden av stivelse + sukker som er blitt fordøyd i vomma og opptaket av NDF. Enkelt sagt er det forholdet mellom lett fordøyelige og tungt fordøyelige karbohydrater i fôrrasjonen. Vombelastingen setter vi også krav til når vi skal optimere en fôrrasjon i TINE OptiFôr og vanligvis setter vi en øvre grenseverdi på 0,6.

            I Danmark har de nylig avsluttet et stort forskningsprosjekt hvor de har sett på ulike stivelseskilder til mjølkeku, og hvordan de gjennom ulike behandlingsmetoder kan påvirke fordøyelsen av stivelse. Mogens Larsen, en av forskerne på prosjektet, har med utgangspunkt i data fra prosjektet sett på sammenhengen mellom beregna vombelasting etter NorFor og nedbrytingshastigheten for NDF i fôrrasjoner bestående av grovfôr og ulike stivelseskilder (Figur 1). Figuren viser med unntak av ett fôrmiddel (havre) en god sammenheng mellom vombelastingen og vomfordøyelsen av NDF.

Figur 1. Sammenheng mellom fôrrasjonens vombelasting og nedbrytingshastigheten av NDF. Etter Mogens Larsen. Aarhus Universitetet. Det Jordbrugsvidenskablige fakultetet

Hvordan vombelastingen påvirker fordøyelsen av NDF tar NorFor hensyn til når den beregner fôrrasjonens næringsverdi, og figuren bekrefter hvor viktig det er å ta hensyn til vommiljøet når man skal balansere/optimere en fôrrasjon. Samme forsøksserie viste også en god sammenheng mellom vombelastingen og pH i vomma. Når vombelastingen øker fra 0,2 til 0,6 betyr det at nedbrytingshastigheten for NDF reduseres med nesten 20 %. Omregnet til energi i grovfôr betyr det at energiverdien reduseres med ca 0,44 MJ/kg TS (0,06 FEm per kg TS). Ved et grovfôropptak på 10 kg tørrstoff betyr det et energitap tilsvarende 1,3 kg mjølk. I tillegg kommer effekten av et redusert grovfôropptak som fort tilsvarer et energitap på 3-4 kg mjølk. Dette regneksemplet viser hvor viktig det er å ta hensyn til vommiljøet når vi planlegger fôringa. Det er derfor viktig å velge riktig kraftfôrblanding i forholdt til grovfôrkvalitet og planlagt kraftfôrmengde. Et annet viktig tiltak for å å forebygge et dårlig vommiljø er å gi kraftfôret på flere fôringer. Man bør unngå å gi mer enn 3 kg kraftfôr per fôring og det bør være minst 2,5-3 timer mellom hver tildeling. Kraftfôrblandingene som finnes i dagens marked har til dels stor variasjon i vombelasting. Beregninger vi har gjort viser at når kraftfôrmengden kommer over 10 -11 kg i begynnelsen av laktasjonen bør man velge kraftfôrblandinger som har en lav vombelasting. Dersom du er usikker på hvilken kraftfôrblanding du skal velge og hvor mye kraftfôr du skal gi, ta kontakt en av TINEs fagrådgivere på fôring eller med en av medlemmene i Topp Team Fôring.

Advertisements

Entry filed under: Fôrmiddelvurdering. Tags: , , .

Effektiv sinlegging En riktig God Jul!

9 kommentarer Add your own

  • 1. Noralv  |  desember 18, 2009, kl. 7:53 pm

    Har du noen betraktninger rundt bruk av fullfôr/miks, sett i sammenheng med vombelatning? Vil den negative effekten av en høyere vombelastning i noen grad være «maskert»/mindre negativ? Vanligvis er jo pH mer stabil i slike fôringsregmer.

    Svar
    • 2. Harald  |  desember 21, 2009, kl. 9:58 pm

      hei. pH og fullfôr er et vanskelig tema. Bruk av fullför vil gi en jevnere pH i vomma, men det gir også en risiko. Dersom fullfôret inneholder mye lettfordøyelige karbohydrater (sukker og stivelse) er det en risiko at pH i vomma blir konstant lav, slev om den da svinger lite. Forsøk har faktisk vist at det kan være fordel med en viss sningning i pH. da får fiberbakteriene enn viss tid til å «komme seg igjen» dersom pH er generelt lav gjennom døgnet. Derfor skal de som bruker fullfôr være ekstra på vakt i forholdt til fullfôr. Forsøkene som er gjor i forbindelse med testing av vomelastningen er ofte i form av en rasjon hvor vi blander grovfôr og kraftfor i en mix. De fôres vanligvis 3 eller 4 ganger i døgnet. De som bruker eget korn i fullfôret og samtidig er bekymret at vombelstningen kan bli for høy bør vurdere å lute kornet. Målinger som jeg selv har gjor og nye forsøk fra Danmark har vist at det effektivit reduserer nedbrytingshastighetn for stivelse og dermed reduserer risikoen for sur vom. Om man akn forvente noen positiv effekt er selvsagt avhengig av mangden korn. Dersom an liger på over 4 kg per ku og dag kan det absolutt være noe å vurdere. For de som har fullfôr og blander to ganger i døgnet kan det absolutt være en ide og blande to ulke mixer. den man blander om mogenen kan ha en lavere vombelasting for å sikre at vomma ikke får for mye stivelse i en periode i døgnet hvor den tåler mindre. Så kan man ved neste föring lage en mix som er kraftigere, men som vomma tåler bedre fordi vomma er bedre oppbufra. Så er selvsagt spørsmålet om en slik f<ôringsstrategi er vedt det ekstra erbeidet. mne dfor de som har fullfôr og satidig ser en lav fett % eller en del unormale svingninger i fett% kan det være et forsøk vedt.
      mvh
      harald

      Svar
  • 3. KJS  |  desember 20, 2009, kl. 9:53 am

    Har dere klart å måle/registrere produksjon av de ulike syrene i vomma, og funnet noen optimal fordeling mellom disse?

    Svar
    • 4. Jørn V  |  desember 21, 2009, kl. 8:58 am

      Hei. Vil det være større fare for sur vom med stort fòropptak fra ein type surfòr. Eg tenker da f.eks på 14 kg ts fra surfòr fra ein slått av fl.raigras med «feilen» mykje sukker eller mye syrer?
      Eg har tidligare skreve litt under grovòrkvalitet om bygghelsæd og fòring med fleire grovfòrslåtter på ein gang. Vil dette gjere det lettere å ungå sur vom?
      Burde me brukt noko høy (eller luserne)?

      Svar
      • 5. Harald  |  desember 21, 2009, kl. 9:45 pm

        Hei Jørn. Et vanskelig, men interessant spørsmål. Som jeg har nevnt tidligere har vi i et nylig avsluttet forsøk hvor vi sammenlignet raigras og timotei set en veldig lav pH i vomma med raigras. Det skyldesnok at vi i dette forsøket hadde et lavt innhold av protein i raigraset og masse sukker. Det bør i utgangspunktet værepositivt da det gir mye lettfordøyelig næring. men utfordringen er at raigras samtidig har lite struktur og kan gi en dårligere NDF utnyttelse. En annen utfordringer at dersom man ikke får en fortørking av raigraset på over 30-35 % vil mye av sukkeret bli omdannet til mjølkesyre under ensileringa. Det har vist seg å redusere AAT verdien og også virke negativt på föropptaket. Jeg tor som du er inne på at dersom man skal få en høy utnyttelse av raigras bør det kombineres med et annet grovfôr. Et interssant alternativ er som du nevner helsæd, spesielt hvis du av erfaring vet at proteininnholdet i raigraset er høyt. Nye tester vi har gjort er at förrasjoner med en høy PBV gir lavere ytelse enn forventet. Noe av forklaringa er sansynligvis at kyrne bruker en del energi for å kvitte seg med overskudd av protein. Derfor er helsæd i kombinasjon med raigras interessant da det inneholder både struktur og et lavt proteininnhold som passer godt med raigraset. Samtidig vil jeg ikke blande inn for høy andel helsæd i rasjonen da det har lavere energiverdi enn raigras. jeg vil anbefale en innblanding på ca 30 %. Forsøk har vist at helsæden bør høsted 20-25 dager etter begynnende aksskyting. Høster man for tidlig blir det lite stivelse, og høster man for seint blir det mye struktur og lite energi. Jeg synes derfor at den strategien du legger opp til er interessant, men samtidig er høsteregimet du legger opp til arbeidskrevende. Har du noen erfaring med blanding av raigras og andre grasarter. Ikke i samme engblanding, men fôra hver for seg? Noe av den positive erfaringen man ser med blanding av raigras og mais tror jeg det er mulig også å oppnå med helsæd av korn, men jeg tror også at det betinger at helsæden er godt snittet for å sikre et høyt föropptak. Et godt opptak vil også gi en struktureffekt. Mvh Harald

    • 6. Harald  |  desember 21, 2009, kl. 9:28 pm

      Hei. Å måle syreproduksjonen i vom er svært vanskelig. For å kunne måle produksjonen av syrer bruker man radioktive isotoper og målingene har mange feilkilder. Derfor er det mer vanlig å måle konsentrasjonen av syrer i vomma og sammenligne det opp mot vomfordøyelsen av ulike næringsstoffer. Det gir et bra bilde av syreproduksjonen. De tre syrene det produseres mest av er eddiksyre, propionsyre og smørsyre. Disse tre virker forskjellig på produksjonen. eddiksyre er først og fremst en energikilde og byggestein for mjølkefett. en lav eddiksyre andel i vomgjæringa går ut over mjølkeytelsen of fettprosenten. Ei mjølkeku har et høt behov for glukose (blodsukker). Glukose brukes til å danne laktose som igjen er den faktoren som har størst betydning for mjølkevolumet. Som en enkel regel sier vi at det går med 70 gram med glukose for å produsere 1 liter mjølk. den viktigste kilden for glukose er propionsyre. For lite propionsyre har vist seg å gå utover proteinprosenten. Samtidig har forsøkene vi har gjort vist at en norske rasjoner gir en forholdsvsi lav konsentrasjon av propionsyre. Det samme gjelder for nordiske rasjoner. Det er først og fremst stivelse som gir en øking i propionsyrekonsentrasjonen. Men samtidig gir mer stivelse i rasjonen en risiko for høyere vombelasting og dermed risiko for en negativ effekt på NDF forsøyelsen. Derfor er det en utfordring for våre rasjoner å kunne øke propionsyrekonsentrasjonen. Sukker i form av fruktaner i gras og melasse gir først og fremst smørsyregjæring og påvirker derfor i liten grad blodukkerkonsentrasjonen. Konklusjonen er at vi foreløpig har for lite kunnskaper på dette området og at vi ikke med sikkerhet kan si hva som er det optimale forhioldet mellom syrene i forhold til respons i produksjonen.
      mvh
      harald

      Svar
  • 7. Jørn V  |  desember 22, 2009, kl. 10:07 am

    Både for ca 10 år sidan og i 2008 sesongen hadde 1.slåtten eit høgt sukkerinnhold, moderat proteinnivå og den fysiske strukturen såg bra ut. Da for ca 10 år sidan erfarte me at kyrne blei betre i magen og ts-inholdet i melka auka når vi auka mengden med 4.slått som hadde dårlig struktur men høg PBV. I fjor hadde me den samme erfaringa, men etter at 4.slåtten var brukt opp bruka vi i staden eit svært tørt surfòr av 1.slått timotei/engsvingel (tilsvarande 1,5 kg høy) og kombinerte dette med TopLac Høg. Her meiner eg at me fekk utnytta overskuddet av sukkeret med bruke meir protein.
    Helsæd av bygg i dei mengdane du foreslår gjer dette til ein intressant vekst i på ein gard med mykje fl.raigras. Snittelengden er ca 5 cm og pressa er innstilt til å kutte 100%. Med dei mengdane med helsæd me gir er ikkje kuttinga noko problem. Om hausteregimet er arbeidskrevande veit eg ikkje, avlingsmengda er mindre per slått, det gir bedre fortørking, større fleksibilitet med været og god kapasitet. På fl.raigras har me 3-4 slåttar i rundballar og siste slåtten om hausten blir beita med lam. Husdyrgj. 2-3 ganger og 0 kg handelsgjødsel til siste slåtten/haustbeitet.
    I ein situasjon utan fullfòrvogn vil eg utfra mi erfaring med NH3-halm, høy eller tørt surfòr av timotei/engsvingel og bygghesæd, føretrekke ein kombinasjon av ein til to slåtter fl.raigras og eit strukturfòr som gir eit vist volum. Eg stiller meg også eit spørsmålstegn ved om me alltid skal sjå på FE konsentrasjonen pr kg ts eller om me skal sjå denne i forhold til fyldefaktoren?

    Svar
    • 8. Harald  |  desember 22, 2009, kl. 8:51 pm

      Hei Jørn. Ikke overraskende mange gode poeng. Jeg er helt enig når du sier at man får en bedre utnyttelse av sukkeret når det gis nok PBV. En utfordring med sukker er at det har svært rask nedbrytingshastiget. Faktisk over 100 %/t Det betyr at PBV kilden også må ha en rask nedbrytingshastighet. Det er faktisk viktig men noen proteinkilder som har en høy andel løselig protein. Det er en av grunnene til at det er en egen forvariabel i NorFor og i grovforanalysene.
      mvh
      Harald

      Svar
  • 9. Tomas  |  januar 3, 2010, kl. 5:37 pm

    Hei! Fin blogg! Har eit sprsmål; me har konsentrert haustkalving, og høgtytande kyr. Me inseminerar no i rett tid( brukar mykje tid i fjøsen) og har eigen dyrlege i huset og:) Men plagast av at dei vaksne kyrne har ein del omløp. Dei syner god brunst i normal tid, men dei har vanskar med å ta seg. Har du noko formeining Harald? Venleg helsing Tomas K.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: