Effektiv sinlegging

desember 10, 2009 at 11:11 am 3 kommentarer

Av Harald

Jeg blir til stadighet spurt om hva som er en effektiv metode for å avsine kyr. En rask og effektiv sinlegging er viktig for å spare arbeid, sikre god jurhelse og unngå stress hos kyrne. For en tid tilbake satt jeg i en bedømmelseskomite for en svensk doktoravhandling (M. Odensten, 2006) hvor temaet var ulike fôringsstrategier ved sinlegging. Målsettingen var å få til en avsining i løpet av fem dager også hos kyr som mjølket godt over 20 kg. For å få kyrne til å slutte å mjølke er det viktig å få til en rask nedtrapping av næringstilførselen, samtidig som man må unngå stress hos kyrne.  I denne undersøkelsen ble det testet ut to fôringsstrategier: 1) appetittfôring med halm og 2) et tilskudd av surfôr (ca 4 kg tørrstoff; 16 kg ved et tørrstoffinnhold på 25 % og 10 kg ved en tørrstoffprosent på 40) + appetittfôring med halm.

Viktige resultater og praktiske tiltak:

  • Viktig å forlenge mjølkingsintervallet til mer enn 40 timer. Første mjølking på dag 3 deretter på dag 5. På dette laktasjonsstadiet skjer det en effektiv tilbakedannelse av juret dersom det blir stående mjølk i juret
  • Gi tilskudd av litt surfôr (3-4 kg tørrstoff) og appetittfôring med ubehandla halm. Bare halmfôring fører til litt for rask nedgang i energitilførselen og kyrne vil begynne å mobilisere for mye energi. Spesielt er det førstekalvskyrne som kan få problemer. For de som ikke har tilgang på halm er det viktig å gi surfôr med en lav energikonsentrasjon (< 0,75 FEm per kg TS) eller prøve å gi begrensa mengder med grovfôr, men det har vist seg å gi en høy stressreaksjon hos kyrne. Viktig at kyrne får tilgang på mineraler. Anbefalt mengde er 200 gram av en mineralblanding.
  • Kyrne bør flyttes til en annen avdeling før man starter avsininga. Bytte av miljø påskynder avsininga, sannsynligvis fordi det øker stressnivået og det i seg selv reduserer mjølkeytelsen. Å flytte kua ut av mjølkeavdelingen er også positivt da det viser seg å forhindre at hun begynner å gi ned når de andre kyrne skal mjølkes.

Avsiningsstrategien omtalt ovenfor gjelder når man har et frist jur. Basert på kukontrolldata viste det samme doktorgradsarbeidet at det var en klar sammenheng mellom celletallet ved siste mjølkeregistrering og risikoen for mastitt både i forbindelse med sinleggingen og ved begynnelsen av neste laktasjon. Kyr som hadde mer enn 200 000 i celletall hadde dobbelt så høy risiko for å få mastitt i sintiden og i begynnelsen av neste laktasjon enn kyr som hadde lavere celletall. Det er derfor viktig å få ned celletallet før man begynner avsiningen.

En økt fokus på høyere ytelse de siste årene kan gi en del utfordringer i forbindelse med sinlegging. Høy ytelse (>20 kg) ved avsining kan øke risikoen for mastitt og stoffskiftesykdommer ved neste laktasjon. Dersom man bevist satser på en høyere ytelse kan en interessant strategi derfor være å satse på et lengre kalvingsintervall. Spesielt hos kviger som har en flatere laktasjonskurve enn voksne kyr kan det være en interessant løsning. For de som vil lese mer om fôring i sinperioden henvises det til en artikkel i Buskap nr 1 2009. Vi vil gjerne høre hvilken erfaring du har med ulike prosedyrer for avsining.

Advertisements

Entry filed under: Generelt, Helse og produksjonssykdommer. Tags: , , , , .

Kalvens tilvekst i mjølkeperioden har betydning for senere mjølkeytelse Unngå sur vom!

3 kommentarer Add your own

  • 1. Per Ådne  |  desember 11, 2009, kl. 9:41 am

    Hei
    Me har ein bestning på ca 90 Jerseykyr, avdrott ca 9000 EKM
    Har brukt følgende avgjeldingsregime i 8 år:
    – flytter vekk kyrne som skal avgjeldast på mandag, fôrer med ubehandla halm + litt kvigemix + mineral . Friske jur er normalt på god retur etter 5 – 6 dager.
    – passer ekstra godt på at dyra har god vomfylling dei første dagane, og at jura er ok. Dersom fôropptaket er for lågt er det ein fare for mjølkefeber.
    – mjølkar normalt ikkje kyrne etter at dei er flytte vekk frå resten av mjølkekyrne.
    – kyr med celletal over 100 000 i kontrollen tar me prøve av og behandler dei som er aktuelle med langtidsvirkande antibiotika.
    – kyrne har fri tilgang på halm i heile gjeldperioden, men får etter ca 14 dg ein aukande mengde kvigemix. Dei siste 14 dg fram mot kalving får dei og litt av kumixen.

    mvh
    Per Ådne

    Svar
    • 2. KJS  |  desember 20, 2009, kl. 9:48 am

      Jobber med 50 kyr, 400 tonn i kvote, robot og fullfôr.

      Bruker følgende strategi ved avsining:
      – holdvurdering 2 mnd før avsining. Mulighet for å korrigere holdet inn mot sinperioden og ikke i sinperioden.
      – Setter ned til «Melkning 2 ganger om dagen» på roboten ca 1 uke før avsining ved høge ytelser.
      – Tar kyr som skal avsines over i egen sinkuavdeling på mandag. Fôres på halm etter appetitt, rikelig med mineraler og litt fullfôrmix til kyrne(7-8 kg, 3-3,5 FE i fullfôrmixen).
      – Kontollerer jur morgen og kveld, og melker som regel kua igjen onsdag. Dersom behov og meget høye ytelser melkes kua enda en gang fredag. Følger også mye med på hvordan kua oppfører seg, og hvordan fôropptak og vomfylling er denne uka.
      – Ved høye celletall bli speneprøver sendt inn før avsining og evt sinbehandling utført.

      Svar
  • 3. Anne Cathrine  |  april 7, 2010, kl. 9:28 am

    Det er viktig at celletallet justeres i sinperioden og ikke før sinperioden. Behandling av kyr i laktasjonen er kostbart og gir ofte dårlig resultat i forhold til behandling i sinperioden som både er økonomisk gunstig og resultatet av behandling er mye bedre. Kua sin laktasjon begynner faktisk ved avsining i forrige laktasjon, det er her hele grunlaget for en god jurhelse med lavt celletall legges. Helseoversikten og Helseutskriften kombinert med speneprøvesvar gir god oversikt til å velge ut kyr til sintidbehandling.Nøkkelfaktorene i denne seleksjonen av dyr er celletallet de siste 3 siste måneder, tidligere kliniske mastitter og påvisning av Staph.aureus, Str.dysgalactiae, Str.agalactiae før avsining.
    Ta speneprøver av alle kyr med celletall >100 000 før avsining og ta speneprøver av alle kyr som har hatt klinisk mastitt i laktasjonen før avsining. Kyr som er infisert med Staph. aureus, Str. dysgalactiae eller Str. agalactiae bør behandles ved avsining. Kode 310 føres i helsekortet. Ta speneprøve av sinbehandlede kyr ca 6 dager etter kalving. Kyr som fortsatt har en infeksjon og høyt celletall anbefales utrangert.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: