Kalvens tilvekst i mjølkeperioden har betydning for senere mjølkeytelse

desember 1, 2009 at 8:22 pm 13 kommentarer

Av Harald

Mange har understreket hvor viktig det er å gi kalven en god start. Kalver som får godt stell og vokser godt fra første dag utvikler seg til å bli robuste kyr.

En ny studie fra Cornell University i USA viser at kalvens tilvekst i mjølkeperioden (fødsel til 8-9 uker) er viktig for senere mjølkeavdrått. Forsøket, basert på data fra de siste åtte årene, besto av 792 førstekalvskyr, 451 andrekalvskyr og 181 tredjekalvskyr. Det ble undersøkt hvordan fødselsvekt, alder og vekt ved avvenning, tilvekst i mjølkeperioden, alder ved første kalving, fødselsmåned og energiopptak påvirket senere mjølkeytelse. Gjennomsnittlig tilvekst var 650 gram/dag i mjølkeperioden. Tilvekst mellom dyr varierte fra 130 til 1230 gram/dag.  Resultatene viste at vekt ved avvenning og daglig tilvekst i mjølkeperioden var viktig for senere mjølkeytelse. En forskjell i daglig tilvekst på 100 gram tilsvarte en forskjell i mjølkeytelse i første laktasjon på 107 kg. Forskjellen holdt seg også over i andre og tredje laktasjon. Overraskende fra denne undersøkelsen var at alder ved kalving ikke hadde noen betydning for senere mjølkeytelse. Innkalvingsalderen varierte fra 20 til 30 måneder. Det er i motsetning til hva som er observert fra norske data (Schei og Volden, 2009).

For å få en god utvikling på kvigekalven bør daglig tilvekst i kalveperioden (0-3 mnd) være 700-750 gram/ dag. Det betyr at kalven bør få energi tilsvarende 6 liter helmjølk fram til den er 5-6 uker, og deretter en gradvis nedtrapping til avvenning ved ca 8 uker. Samtidig må de få fri tilgang på kalvekraftfôr og godt grovfôr. For å oppnå den ønska tilveksten bør kalven spise ca 1,1-1,2 kg kraftfôr/dag når den er 9-10 uker gammel. Helmjølk har et energiinnhold på 0,28 FEm per liter og 6 liter gir 1,7 FEm per dag. Ved bruk av mjølkeerstatninger er det viktig at man får i kalven tilsvarende energimengde. Derfor er det viktig å følge oppskriften slik at man får riktig energikonsentrasjon og tørrstoffinnhold. Husk også at fortynning av ferdige blandinger/helmjølk med lunket vann gir en lavere energikonsentrasjon og derfor risiko for svakere energiopptak.

Nyere forsøk har også vist at sammensettingen av startkraftfôret til kalv har betydning for kraftfôropptaket, vomutviklingen og tilveksten. Tabell 1 viser resultatene fra et forsøk (Khan et al., 2007; Khan et al., 2008) hvor bygg, havre, hvete og mais i kraftfôret ble sammenlignet. Kraftfôrblandingene ble sammensatt slik at stivelse og proteininnholdet var lik for blandingene.

 Tabell 1. Sammenligning av bygg, havre, hvete og mais i startkraftfôret til kalver

  Bygg Havre Hvete Mais
Stivelse, g/kg TS 250 249 250 256
NDF, g/kg TS 155 201 134 154
Råprotein, g/kg TS 234 232 233 230
Kraftfôr (dag 1-49), g/dag 216b 226b 251ab 287a
Kraftfôr (dag 50-84), g/dag 977c 1017c 1187b 1402a
pH i vomma, dag 70 5,66c 5,96b 5,95b 6,16a
Kraftfôr %, (dag 1-84) 65 66 65 66
Tilvekst, g/dag (dag 1-84) 584c 618c 798b 859a

a,b,cForskjellig bokstav innen rad viser at forskjellene er statistisk sikre

 Korntype hadde betydning både for kraftfôropptak, pH i vomma og tilveksten. Best ut kom mais og deretter hvete. Bygg og havre ga derimot en lavere tilvekst og byggblandingen ga en spesielt lav pH i vomma. For voksne kyr er det vist at en så lav pH gir dårligere NDF fordøyelse. Dette forsøket viser at råvarevalget i kraftfôrblandinger til kalv er viktig og kan ha en avgjørende betydning for tilveksten. Samtidig må vi ikke glemme hvor viktig kalvens oppstallingsmiljø er for helse og tilvekst. Det hjelper så lite om kraftfôrblandinga er god hvis dårlig miljø gir diare og sykdom.

Reklamer

Entry filed under: Kvigeoppdrett og kjøttproduksjon. Tags: , , , .

Svakere utvikling i mjølkeytelsen! Har dårligere grovfôrkvalitet skylda? Effektiv sinlegging

13 kommentarer Add your own

  • 1. Øystein Havrevoll  |  desember 14, 2009, kl. 8:58 am

    Det er ok med 6 l heilmjølk per dag til kalv fram til 5-6 vekers alder. Men dersom ein vil bruka mjølkeerstatning med 15-25% lågare nettoenergiinnhald per kg tørrstoff jamført med heilmjølk, bør ein heller fôra mjølk i lengre tid. Store mengder med myse- og plantebasert «mjølkepulver» kan gi auka fare for fôringsbetinga magesjuke. Bruk heller 5-6 liter erstatningsmjølk per dag (115 g Kalvegodt/l vatn) og gi mjølkefôr eit par veker ekstra.

    Svar
  • 2. Norolf Husveg  |  desember 14, 2009, kl. 7:56 pm

    Hei!
    Det hadde vært interresant om du kunne komme med noen betrakninger rundt tab 1.
    Hvorfor får en så store utslag i tilvesten ved de forskjellige råvarene ?

    Svar
  • 3. Harald  |  desember 14, 2009, kl. 9:22 pm

    Hei. Et interessant spørsmål. jeg er enig at deter store utslag på kraftfôropptaket. I artiklene diskuteres ikke det gjennomgående og de har ikke noen klar konlusjon. Noe skyldes nok vommiljøet. Det ander som kan ha betydning er smakligheten. Det kan også ha en betydning i denne sammenheng. Det kan være fint å få noen innspill fra folk som har prøvd ulike blandinger for å høre hvordan de opplever appetitten på de ulke kalveblandingene.
    mvh
    Harald

    Svar
    • 4. Norolf Husveg  |  desember 15, 2009, kl. 1:23 pm

      Hei!
      For omlag et år siden byttet jeg til et kalvekraftfôr som inneholder ca 30% mais.
      Resultatet hos meg er at kalvene tar kraftfôret flere dager tidligere, mindre problem med dia`re og tilveksten har økt.

      Svar
      • 5. Noralv  |  desember 18, 2009, kl. 7:58 pm

        Hvor mye har tilveksten økt hos deg? Sett i lys av den siste artikkelen om kvigeoppdrett og størrele/tilvekst på kviger er jo dette veldig interessant!

    • 6. Tomas  |  januar 24, 2010, kl. 10:09 pm

      Hei. Me byrja med Formel Mysli (eller kva det no heiter), frå FK for 2-3 år sidan. Med kraftforflasker i bingane byrjar kalvane å suge allereie etter nokre få dagar etter fødsel. Me driv med gourmetproduksjon av mellomkalv. Før leverte me kalvane ved ca. 6 månadars alder og ein gj.snitts tilvekst pr. dag, slaktevekt på mellom 550 til 650 g/dag. (fødselsvekt på 40 kg trukke frå). No leverar me dei frå 4,5 (sjeldan) til 5 (oftast) månadar med ein gj.snitts tilvekst på opptil 850 g/dag. Me reknar med å setja igjen med omlag kr. 1500 til 2000 i rein netto pr. kalv, mot at me leverte dei som livkalv naboen…Kraftforkostndaen set eg til ca. kr.1500 pr kalv. Så eg vil konkludera med at gevinsten med musli er stor. Vedlikeholdskostnaden har gått mykje ned…Dette er intensiv foring på topp!

      Svar
  • 7. Noralv  |  desember 18, 2009, kl. 7:59 pm

    ….og artikkelen står da i siste nummer av Buskap 🙂

    Svar
  • 8. olav a  |  januar 8, 2010, kl. 9:35 pm

    hei, lyst å høre hva den ideelle tempraturen for kalvemelk for oss som ikke har kalveautomat

    Svar
  • 9. Harald  |  januar 11, 2010, kl. 9:02 pm

    Hei Olav. Den optimale temperaturen på kalvemelka er 35 grader. Du antyder et interessant spørsmål. hva er den i kalveautomatene. jeg har mine tvil om at den forvarmes til 35 grader, men kanskje jeg tar feil.
    mvh
    harald

    Svar
  • 10. Martha E  |  januar 14, 2010, kl. 10:06 am

    Hei Harald!
    Hvor kan man finne artikkelen fra Cornell University og når ble den utgitt?
    Martha

    Svar
  • 13. Tharaa Krishna  |  desember 31, 2012, kl. 8:11 am

    Do you mind if I quote a couple of your posts as long as I
    provide credit and sources back to your webpage?
    My blog site is in the very same niche as yours and my users would genuinely benefit from some of the information you
    provide here. Please let me know if this ok with you.
    Many thanks!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: