Kva er ein god fôrplan ?

november 11, 2009 at 8:15 pm 12 kommentarer

Av Åse

GrovfôrkvalitetEtter å ha vore med på å utvikle dataverktøyet TINE OptiFôr Ku er eg spent på korleis produktet blir motteke av mjølkebøndene. Det blir lagra 13.-14.000 fôrplaner på TINE OptiFôr Ku pr. år nå. Dette er jeg bare delvis fornøgd med. Dette tyder på at mange buskapar fortsatt brukar ein standard fôrplan som grunnlag for å fastsetja kraftfôrmengder til kyrne.  Altså ein plan som ikkje direkte er basert på grovfôranalyse på garden, og heller ikkje er tilpassa den aktuelle buskapen når det gjeld kor store kyrne er, fett- og protein-% i mjølka, om det er lausdrift eller båsfjøs, og om det er 100 % appetittfôring med grovfôr. Dette synest eg er litt rart…

TINE utvikla OptiFôr Ku av to hovudgrunnar:  For å ta i bruk den beste fôrvurderinga (NorFor), og for at det skal vera lettvint og dermed billig å lage fôrplaner spesielt tilpassa kvar enkelt buskap. Dette meiner vi skal bidra til best mogleg økonomisk resultat hjå mjølkeprodusentane.

For å lage ein god fôrplan må eg veta kvaliteten på hovudgrovfôret som buskapen skal eta.  Og nå legg laboratoria (Eurofins og FKRA) analyseresultata direkte inn i OptiFôr – veldig lettvint! Tilsvarande legg kraftfôrbransjen inn opplysningar om alle kraftfôrtypene og mineralblandingane. Andre fôrmiddel kan eg enkelt hente inn normale fôrverdiar for. Vidare må eg veta ”alt” om kyrne i buskapen; kor lenge etter kalving, kor mykje dei mjølkar, rase og gjerne kor store dei er.  OptiFôr hentar dette rett frå Kukontrollen. Dermed ligg alt til rette for effektiv fôrplanlegging. Og OptiFôr (via NorFor-serveren som står i Danmark !) kan rekne ut billegaste fôrrasjon til kvar enkelt ku veldig fort. Derfor kan eg setja opp fagleg og økonomisk gode kraftfôrlister kjapt – også i store buskaper.  Det kan TINE-bønder sjølve gjera også. Men det er nok lurt å gå på kurs fyrst.

OptiFôr tilbyr ulike typer fôrplaner, alt etter bondens behov og ynskje. Oftast er det mest praktisk med individuelle kraftfôrlister. Da reknar OptiFôr ut rett mengde til kvar ku spesielt. Du velger sjølv om den skal setjast opp ut frå avdrått på siste mjølkeveging, eller ut frå planlagt avdrått. Da set du inn mål for kva 1. kalvskyr, 2.kalvskyr og eldre kyr skal mjølke i heile laktasjonen.  Slik er det mogleg å styre mot bestemte avdråttsmål, og likevel få ferdig ”kraftfôrliste” til kvar ku for eksempel kvar månad. ”

Så eg vil påstå at OptiFôr gjev meir praktiske og betre fôrplaner enn standard fôrplaner, som du kan få for eksempel frå kraftfôr-leverandøren din.  Desse er ei grov hjelp, og foreslår kraftfôrmengder gjennom laktasjonen ved for eksempel tre ulike grovfôrkvalitetar og ulike avdråttsnivå. Du kan sjølvsagt ha grovfôranalyse og dermed velja plan for omlag riktig energi-innhald i fôret, men korleis velja riktig kraftfôrtype? Det er ikkje alle fôrprøver som fylgjer vanlege samanhengar mellom energi og protein.   Og du får ein jobb kvar månad med å plassere kvar ku riktig i høve til standardplanen for å finne riktig kraftfôrmengde. Eller du må greie å legge standardplanen inn i fôrtabellane i fjøs-PC’n din. 

Nå er eg spent på andres synspunkt her på bloggen…..

Utan grovfôranalyse er det fort gjort å bomme dugeleg på kor godt grovfôret eigentleg er. Berre les meir her…….

Advertisements

Entry filed under: Fôringsstrategier, Fôrmiddelvurdering. Tags: , , , , , , , , , , , , , .

Velg riktig fôringsstrategi ! Har du dårligere grovfôrkvalitet i år?

12 kommentarer Add your own

  • 1. Noralv Sandvik  |  november 13, 2009, kl. 7:29 pm

    Jeg er vel av en klar oppfatning at kraftfôrlister for enkeltkyr vil være det beste for de aller fleste. Eneste gangen en kan forsvare generelle fôrplaner er når en skal lage et enkelt og praktisk opplegg for mjølkerobot ved bruk av ytelsesbaserte fôrtabeller. Et opplegg uten en nedtrappingsstrategi vil dette være nødvendig.

    Uansett mener jeg at planene i Optifôr er langt mer realistiske, om man vet å bruke verktøyet riktig. Faglig og praktisk vurdering er jo helt essensielt. Så sår jeg faktisk tvil om at kraftfôrselger faktisk er den som skal lage planen din også! Det ville ikke jeg kunne forholdt meg til.

    Svar
  • 2. Harald  |  november 14, 2009, kl. 12:42 pm

    Dette handler i stor grad om fôrutnyttelse og fôrkostnader. Hvilken kostnad og verdi har det innhøsta grovfôret. Når vi har høsta inn grovfôret er det viktig at vi får brukt det opp, og samtidig får en høyest mulig fôrutnyttelse. Det vil i de aller fleste tilfeller også gi den høyeste økonomiske responsen. Fôrplanlegging dreier seg derfor i stor grad om å få til den beste utnyttelsen av det grovfôret man har og ikke for det grovfôret man skulle ønske en hadde. God fôrplanlegging hvor man kjenner kvaliteten på grovfôret vil derfor gi en foutsigbarhet slik at man kan kan tilpasset kraftfôrmengde og kvalitet til avråttsmålet, og ermed en høy fôrutnyttelse. Mange opplever at de får en dropp i ytelsen ved skifte av grovfôrparti og at det da er vanskelig å få opp igjen ytelsen.Det gir ofte en dårligere fôrutnyttelse. Jeg tror mange kunne unngått dette dersom de i større grad kjente grovfôrkvaliteten og kunne forbrede seg på endringer i kvalitet eller legge opp fôringsstrategien slik at man kunne få til en jevnere kvalitet gjennom innefôringssesongen.
    Så langt tyder grovfôranalysene på at årets grovfôrkvalitet, spesielt andreslåtten er dårligere enn fjorårets. Men samtidig viser analysene at mange også i år har fått til en god kvalitet. Dette er det viktig å være klar over når man planlegger vinterens fôring. Min oppfordring er derfor at dere tar grovfôranalyser og har et bevist forhold til hvordan dere utnytter denne informasjonen i en aktiv fôrplanlegging. Dere vet mye bedre enn meg at marginene i mjølkeproduksjonen ikke er de beste og vi har ikke råd til å gamble med fôrutnyttelsen
    Harald

    Svar
  • 3. kjell  |  november 28, 2009, kl. 9:58 pm

    Har slutta med å ta grovforprøver. Fekk alltid same svaret av min prod.rådgjevar: Kjøp det beste kraftforet, so er du sikker! Treng ikkje bruke pengar på grovforprøver, når det er slike råd ein får.

    Eit anna poeng: Har 2 tårnsiloar eg brukar til vinterfor, mange små teigar, og difor vert det mange lag oppover i siloane. Pga eg vil nytte plassen best mogleg, fyller eg begge siloane på 1. slåtten, og fyller på med 2. slått på toppen. Dette for å spare rundballekostnader. Nesten uansett kortid eg tek ei grovforprøve, er eg komen i den situasjonen at det foret eg tek prøve av, er oppbrukt før eg får svar på prøva, og dersom eg skal bestille kraftfor ihht grovforprøver, er gjerne kraftforsiloen akkurat fyllt. Denne må jo fyllast med størst mogleg mengde kvar gong, for å få kvantumsrabattar.

    Kunne jo teke ut grasprøvar under innhausting, men bør jo ha prøve med gjæringskvalitet, om ein i det heile skal legge pengar i det.

    Grovforet endrar seg ikkje, om ein har ei prøve av det. Har funne ut at det beste er å kjøpe kraftfor ut frå analyseresultat på tankbillappane, og ei generell vurdering av foropptak/ konsistens på møk. Har litt over 8000 EKM og brukar ca 30 kg kraftfor pr 100 kg melk.

    Dersom ein skal ha eit system på forlageret, slik at ein til ei kvar tid skal kunne nytte ulike typer grovfor, innebære dette også ein kostnad. Og dette bør også takast med i reknestykket.

    Svar
    • 4. Noralv  |  november 29, 2009, kl. 10:28 am

      Hei Kjell!
      Synd at du har sluttet å ta prøver og veldig dumt om dette er som resultat av «statisk» fôringsrådgivning. Syns du har mange gode momenter i innlegget ditt.

      Resultatet av årets grovfôravling endrer seg ikke som en følge av analysen som du påpeker. Om du ikke tar prøve får du innrette deg etter de opplysningene du innehar. Enten i form av produksjonsrespons og surfôropptak (kan være vrient å bedømme). Videre er urea ofte en god styringsparameter for valg av kraftfôr og mengde som må tildeles.

      Grasprøve er fortsatt et godt alternativ for å kunne velge riktig kraftfôr. Det skjer noen endringer i ensileringsprosessen, men du får uansett et greit anslag over mengde protein og energiinnhold i fôret og strukturen. Det er utstyr for å ta prøver gjennom hele tårnsiloen ved ett uttak. Vi håper å kunne tilby dette til de som ønsker å benytte fôringsrådgivning fullt ut.

      Det er variasjoner i kraftfôrsortimentet hos alle lkraftfôreverandører og jeg vil gå langt i å påstå at det å velge det beste kraftfôret for sikkerhetsskyld er vås. Selv om det er disse kraftfôrene du oftest ser i diverse «reklameplaner».

      Som fôringsrådgiver ser jeg i mange tilfeller at det er kraftfôrene som er i en «mellomstilling» mellom dyrest og billigst (elite, energirik, melketopp) som kommer bra ut. De dyreste (mer importerte råvarer) virker som er veldig gode først når de er i kombinasjon med de mer «norsk-baserte» (Favør, tidlig-, middels-, seinslått eller Nor-serien), eller sammen med f.eks. kross eller valset korn.

      Så jeg foreslår at du tar ut grovfôrprøve. Deretter tar du kontakt med en av rådgiverne i Topp Team Fôring eller en annen fôringsrådgiver i din region for en grundigere tolking, og et kraftfôrvalg som er basert utelukkende på ditt produksjonsmål! Viktig med alle tilbakemeldinger og betraktninger så takk for det Kjell 🙂

      Svar
      • 5. John  |  desember 1, 2009, kl. 5:15 pm

        Hei Noralv, hva mener du med de dyreste, f.eks. Toplac, » er gode først når de er i kombinasjon med de mer norskbaserte» kraftfortypene?

        Mvh John

      • 6. Noralv  |  desember 1, 2009, kl. 7:47 pm

        Hei John!
        Det er vel kanskje feil å si at de er gode kun når de er i kombinasjon med de mer «norskbaserte» kraftfôrtypene? Det jeg prøver å få fram, er at i mange tilfeller vil en kunne få en enda bedre effekt av å benytte eksempelvis TopLac sammen med et i Nor-serien.

        Dette er noe jeg selv har erfart som fôringsrådgiver. Det harmonerer også med hvordan resultatene fremkommer i TINE optiFôr. Dette gir ofte en billigere fôring i tidliglaktasjonen og sikrer god stivelsesforsyning i seinlaktasjonen.

        De blandingene som er «by-pass» optimerte, vil være medvirkende til å «drive» produksjonen. De med større innslag av norsk korn, vil i større grad stimulere mkrobeproduksjon ved å tilføre nok lettløselig stivelse. Disse har også tildels større andel løselig protein.

        Nå vet ikke jeg hvilken kraftfôrleverandør du benytter og jeg velger å forholde meg nøytral i mine kommentarer angående de ulike leverandørene.

        Når det gjelder TopLac, som du nevner, så er det ikke til å stikke under en stol at profilen på dette kraftfôret er veldig godt balansert.

        Hvilke erfaringer har du selv? Veldig interessant å komme i en prat omkring dette 🙂

        Mvh Noralv

  • 7. kjell  |  desember 1, 2009, kl. 9:38 pm

    Eg brukar Toplac – kraftfor frå Fiskå. Etter at eg bytta frå Felleskjøpet sitt Elite- kraftfor til dette kraftforet, har gjennomsnittleg EKM pr årsku, auka med 1000 kg, alt anna likt som før ( over ein periode på 2 år). I tillegg har protein % auka med 0,2 og feitt% auka med 0,1. So eg vil påstå at Toplac er eit godt kraftfor, sjølv om det er kostar nokre øre meir pr kg i innkjøp

    Svar
    • 8. Noralv  |  desember 1, 2009, kl. 9:48 pm

      Hei Kjell!

      Jeg er helt enig med deg når det gjelder TopLac. Har flere som bruker og/eller har brukt det som er veldig tilfredse. Det er som jeg skrev tidligere en veldig god profil/sammensetning på dette kraftfôret.

      Det jeg prøver å poengtere er at disse kraftfôrene også har en tendens til å få enda en «push» i produksjon ved introduksjon av et «billigere».

      Takk for flott innspill!

      Mvh Noralv

      Svar
      • 9. John  |  desember 2, 2009, kl. 12:32 pm

        Hei igjen Noralv, som tidligere beskrevet har jeg en ytelse på 11300 pr ku, og bruker Toplac nøytral med høsting rundt skyting og god dosering av Graasaat Lacto. Men hvordan mener du disse typene skal kombineres? Jeg forer kraftfor manuelt 4 ganger i døgnet, og ingen får kraftfor før de har ståptt minimum et påar timer med nytt grovfor om morgenen. Ville jeg da profitere på å bytte ut noe av Toplacen med Norfor mener du?
        mvh.John

      • 10. Noralv  |  desember 2, 2009, kl. 1:24 pm

        Hei John!

        Jeg tror nok at med en tildeling på 4 ganger i døgnet vil du kunne få utfordringer knyttet til vommiljøet om du skulle inn med en i «Nor-serien». Du bruker omlag 13,5 kg skriver du i et annet blogg-innlegg. Da ligger du nok ikke så langt fra det en kan forvente gir maks vombelastning.

        For meg virker det som du gjør skikkelig grundig arbeid, har god peiling på faget og får godt igjen for det!

        I praksis har vi i de besetningene hvor jeg er fôringsrådgiver.Gått inn med 4-5 kg av f.eks Nor400 eller 500 (avhengig av grovfôrkvalitet) i tidliglaktasjonen. Så har det resterende vært f.eks. TopLac. Energiinnholdet i totalrasjonen er naturligvis opprettholdt. Innslaget av type «Nor- kraftfôr» har også gitt løft på kyr ute i seinlaktasjonen.

        Om du vil prøve så kan du jo gi en slik «behandling» til noen kyr og kjøre noen på vanlig måte. Det vil gi en pekepinn! for å få maks effekt bør dette skje så tidlig som mulig i laktasjonen.

        mvh Noralv

  • 11. Håvard Wist  |  februar 1, 2010, kl. 11:46 am

    Foring av kviger etter kalving.

    Fant ingen topic som dekker mitt spørsmål så jeg legger det inn her.
    Spørsmålet gjelder foring av høytytende kviger etter kalving.
    Har en gjennomsnittsytelse pr. årsku på ca. 9000 l og bruker i hovedsak kraftfor av typen Formel energi 90, levert av Felleskjøpet. Det har etterhvert blitt flere høytytende kviger med en dagsavdrått på 40-45 kg. Har problemer med å få de til å ta opp mer enn ca 13 kg. kraftfor uten at de blir matleie( deler kraftforet i 6 foringer). Resultatet blir tynne kviger som er krevende å få kalv i.
    Kan tilskudd av melasse eller feks.betefiber motvirke vekttap for høytytende kviger- eller ?

    Mvh. Håvard

    Svar
  • 12. Harald  |  februar 3, 2010, kl. 8:39 pm

    Hei Håvard. imponerende ytelse på kvigene. Før jeg kan gi noe svar skulle jeg gjerne hatt noen flere opplysninger:
    1. Har du tatt brystmål av kvigene for å måle hvor store de er
    2. hva er holdet ved kalving
    3. Har du tatt grovfôranalyse og i såfall hva er råproteininnholdet
    4. Hva er fett og ureai inhodet i mjølka på kvigene og for resten av besetningen.
    5. Hvor mye kraftfor får kvigen ved kalving og hvor fort trapper du opp kraftföret.

    I utgangspuntet vil jeg si at du har valgt det riktige kraftfôret når du har valgt ei energirik blanding. når du har valgt ei 90 blanding forutsetter det at du har nok protein i grovfôret. Før jeg vet noe mer vil jeg hevde at å gå inn med betefiber ikke er noen løsning. det vil faktisk redusere energitilførselen. Bruk av betefiber er først og fremst aktuelt dersom det tydelig går frem at det er problemer med vommiljøet. i ditt tilfelle vil jeg nok fokusere på å øke energikonsentrasjonen og det bør primært skje sammen med grovföret for å sikre et høyt grovfôropptak og samtidig et godt vommiljø. Et interessant alternativ er som du selv nevner å gi tilskudd av melasse. Det krever selvsagt noe ekstra arbeid og må gis sammen med grovfôret. Avhengig av hvordan du utfôrer grovforet er å gi ekstra tilskudd av byggrøpp. det forutsetter imidlertid at du har nok protein i grovfôret og ikke har problemer med vommiljøet. Et tredje alternative er å gi tilskudd av propylenglycol. det er spessielt interessant i forhold til fruktbarhet og for kviger/kyr som tar av en del hold i begynneslen av laktasjonen. jeg har også et par andre alternativer, men da må jeg ha svar på noen av spørsmålene ovenfor. de er også avhengig av besetningsstørrelse.
    mvh
    Harald

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggers like this: