Velkommen til fôringsbloggen vår!

november 4, 2009 at 12:24 pm 36 kommentarer

Nå er vi endelig på nett! Vi er en gruppe rådgivere i TINE som har fôring som spesialområde (Topp Team Fôring). Vi har laget denne bloggen for å ta opp aktuelle saker om fôring i mjølkeproduksjonen, fortelle siste nytt fra forskning og å få til et diskusjonsforum hvor både produsenter og rådgivere kan utveksle erfaring og kompetanse. Vi håper derfor at du blir inspirert av å lese om de aktuelle sakene og vil delta i de faglige diskusjonene.

Husk å legge fôringsbloggen inn under dine favoritter :o)

Copy of skolekorps

Skulekorps (Gunilla Holm Platou)

Reklamer

Entry filed under: Generelt.

Velg riktig fôringsstrategi !

36 kommentarer Add your own

  • 1. Silje  |  november 6, 2009, kl. 9:11 am

    Genialt tiltak!

    Hilse Silje (tidligere TTTF’er)

    Svar
  • 2. Ingunn  |  november 6, 2009, kl. 10:25 am

    Takk, Silje, håper dette blir bra.
    Ingunn

    Svar
  • 3. Petter  |  november 6, 2009, kl. 5:01 pm

    Bra tiltak. på tide å prøve ut i praksis….. Hvem kan gi meg et tips på hvordan fore kyr etter ca 60 dager. Jeg får alltid en knekk i melkeytelse ved dette tidspunkt. Fruktbarhet har ikke vært noe problem. Stort sett beite og vår/tidlig sommerkalving. Kraftfortips?
    Ønsker avdrått på ca 8000 +……

    Svar
  • 4. John  |  november 7, 2009, kl. 9:29 am

    Virkelig et fremtidsrettet tiltak, denne bloggen!
    Til Petter: Hvordan og med hvilke formidler forer du i sinperioden? Har selv ytelse på 11300 kg pr ku, og bruker Voldens begrep normforing. Kvigene har en ytelse på 9 – 10000 kg.

    Jeg forer kviger og sinkyr med senslått og følgelig strengelrikt for med lav forverdi. Kviger og sinkyr får i tillegg et halvt til ett kilo kraftfor pr.dag. Med dette tror jeg vi oppnår en god og velutviklet vomfunksjon som gjør kommende kyr til gode grvforetere. Dette må til om kraftfornivået skal kunne holdes moderat.

    I laktasjonen forer jeg med tidligslått silo og kraftfor opp til 13,68 kg til de som melker 50 – 60 kilo. Jeg bruker kraftfor med AAt på 125 i hele laktasjonen, også i sintid, kviger, okser og kalver etter kalvkraftforperioden er over.

    Kalveoppdrett og kvigeoppdrett er alfa og omega for senere ytelse etter min erfaring. Kalvene får fersk helmelk tre ganger daglig, friskt vann, kalvekraftfor og høy til de er to måneder. Deretter flyttes de i fellesbinge med senslått gras og kukraftfor.

    Alle dyr gtår på utmarksbeite i den lyse årstiden, også melkekyrne. Dette er den tiden jeg har fett nok i melken til å komme over 4.00. Ellers i året for lite fett og fettrekk. Proteinnivået er ca 3.3 – 3,4.

    Knekk i ytelse har jeg kun opplevd på to innkjøpte kyr, hhv.en måned etter kalving og noen dager før kalving. Mao. trolig at sinforingen var noe ulik min på den gården de kom fra.

    Kviger fores opp 21 dager før kalving, kyr 14 dager før kalving. Alle fores opp til 3 kg kraftfor ved kalving, og trappes deretter opp etter normforing basert på ytelse.

    Svar
    • 5. Noralv Sandvik  |  november 9, 2009, kl. 7:45 pm

      Hei John!
      Det er jo imponerende avdråttstall du legger fram. Veldig spennende å høre strategien din. Hvilken rase er dominerende i besetningen din?

      Veldig fint å høre fokuset på kvigeoppdrettet!

      Svar
      • 6. John  |  november 11, 2009, kl. 9:49 pm

        Hei Noralv, vi har hovedsaklig NRF, men også et par krysninger av NRF og Melkesimmental. Arja, førstekalver halvt NRF/Melkesimmental veide 38,4 kg nå en måned før sining. Aya, samme krysning ble slaktet nettopp pga. såleknusning, men var også bra i førstelaktasjonen. Krysningen gir rolige og kjøttfulle dyr med god melkeevne etter vår erfaring.

        Det siste halavannet året har jeg vært misfornøyd med mange av oksevalgene i Geno, og har begynt å krysse inn Holstein. Disse kvigene er enda ikke inseminert av naturlige årsaker, men skal prøve med two plus systemet, m.a.o at halvtholstein insemineres med holstein og deres kalver igjen med NRF. Hvordan dette slår ut gjenstår å se, men blir neppe dårligere enn om jeg skulle benyttet mange av de siste oksene i katalogen.

        Mine ankepunkter mot de siste Genooksene er at mange jevnt over er svært dårlige på lekkasje, og dette skaper bare problemer med jurinfeksjoner uansett renhold og strømengde. Videre trekkes denne egenskapen med over til de neste generasjonene.

        Mvh.John

    • 7. Noralv Sandvik  |  november 13, 2009, kl. 7:39 pm

      Har du løsdrift eller båsfjøs John? og om du har båsfjøs, regner jeg med du har kraftfôrvogn? Hvilke meninger har du omkring riktig opp- og nedtrappingshastighet? Bruker du eller har du brukt TINE Optifôr? Hvilke erfaringer har du knyttet til det om du har brukt det? Jeg syns også det er positivt å høre at det ikke er snakk om 15-16 kg kraftfôr selv på de avdråttene du oppnår. Det tyder på at kyrne faktisk kan spise mer enn 12 kg TS, som en del faktisk mener de ikke gjør.

      Når det gjelder valg av rase, så skjønner jeg godt hva du mener. Møter den problemstillinga ofte i større besetninger. Spesielt der fokuset er mer på mjølk og eksteriør. Sier ikke hva som er rikitg eller ikke, men det er nok greit med litt «blodskifte» nå og da 🙂

      Svar
      • 8. John  |  november 16, 2009, kl. 11:16 pm

        Hei Noralv, vi har båsfjøs med 16 plasser bygget i 1958, påbygget med kvigebåser og to 3,60 binger med spalteplank i 1978.Kvigebåsene er nå omgjort til 4 kubåser, slik at vi totalt får 20 båsplasser.

        Kraftforvogn kan jeg ikke bruke fordi plansiloen er i ene enden, ventilasjonspipa i andre enden…., så kraftfor gis 4 ganger i døgnet med tohjulet båre og blå øse fra Felleskjøpet. Det var etter et par års drift jeg fikk tips om å veie kraftformengden i øsen, og det var da jeg oppdaget at jeg produserte mye melk med mye mindre kraftfor enn jeg trodde jeg brukte! En strøken blå øse trodde jeg var 2,5 kg, men den er etter mange kontrollveininger 2 kilo kraftfor av typen jeg bruker.

        Ja, jeg har gått OptiForkurs og forsøkt Opti For som kontrollister, og kom nok ikke helt på bølgelengde med denne. Blant annet skulle jeg etter Opti For bruke 22 kg kraftfor til de kyrne som melket nærmere 60 kg. Jeg prøvde å øke fra 13,68 til 15 kg, men da røk vomma på kyrne. Høy og kritt og eikebark løste det og jeg holdt meg til egen liste igjen.

        Trapper opp med 0,5 kg daglig og vurderer kuas respons løpende, vom, melkemengde osv. Men på grunn av høy ytelse ligger jeg over gjennomsnittet på ketose, selv med godt grovfor og kraftfor klarer enkelte kyr ikke å få nok energi i seg i starten.

        Nedtrapping skjer mer forsiktig over noen dager etter ytelse ved veiingene. Holder kua ytelsen i flere måneder trapper jeg heller ikke ned dersom holdet holder seg. Øker dette trapper jeg forsiktig ned over noen dager. Et eksempel fra forrige kommentar var Arja, som en måned før sining fremdeles lå på 38,4 kg. Nå er hun bare 14 dager fra sining og nedtrapping skjer raskt for å senke produksjonen i juret.

        Ellers tror jeg vi steller godt med dyra, strigler dem rene og steller mye rundt dem, og jeg er enfoldig nok til å tro at kyrne responderer på god omsorg med å gi mye melk. Jeg tror dessuten det at de får gå i fjære og utmark om sommeren på dagtid gjør dem sterke og robuste foran en lang innesesong.

        Vi har spredt kalving og melker hele året. På sommeren får de bare vel halvparten av kraftformengden, da med unntak av nykalva kyr og kviger. De få omlag 2/3 av vanlig innerasjon. Trapper litt opp utover i August når graset er falt.

        mvh.John

      • 9. Harald  |  november 17, 2009, kl. 12:43 am

        Hei John
        Interessant å høre dine betrakninger ang OptiFôr og kraftfôrnivå. Jeg lurte på om du forutsatte energibalanse på 60 kg EKM. Synes det var rart du fikk optimal løsning ved 22 kg kraftför uten å få problemer med vombelastningen. Hviken kraftfôrblanding brukte du. Ellers har noe av kritikken mot OptiFôr vært at flere synes det beregnes for høyt grovfôropptak
        mvh
        harald

    • 10. Kai Arne  |  november 22, 2009, kl. 10:27 am

      Hei
      Prøv og tilføye mellasse og bruke Protein 45 Fra fk. dette vil øke energien i foret. Bruke 3-500gram på di over 40. Bruka Av vitaminer og mineraler er også svært viktig,noe so du sikkert vet. Har du tilgang til Poteter og gulrot så er dette også bra. Lykke til…

      Svar
  • 11. Harald  |  november 7, 2009, kl. 12:42 pm

    Hei
    En flott kommentar. Det er slik vi vil ha det. Saklige, faglige og gode kommentarer. Først en kommentar til John. Jeg er helt enig med dine to hovedkonklusjoner. Sintidsfôringa og kvigeoppdrettet er svært avgjørende. Vi har nå avsluttet et første steg i et kvigeprosjekt hvor vi har kartlagt oppdrettet hos produsenter med høg kvigeoppdrett (>7500 i gjennomsnitt i besetningen). Det som karakteriserer disse besetningene er kviger som er store ved kalving (>550 kg) og at de har en høy tilvekst gjennom hele oppdrettsperioden, men samtidig noe lavere mot slutten, noe jeg tror er viktig for å unngå for feite kyr. Jeg skrev en artikkel i Buskap tidligere i år hvor jeg fokuserte på fôrstyrken i sinperioden. Forskningsresultatene bekrefter John inne erfaringer at en moderat fôrstyrke for å styre holdet er viktig. Spennende at du bruker normfôring. Skulle gjerne hørt noe om hvilket kraftfôrnivå du ender på og mer konkret hvilken grovfôrkvalitet du har. En imponerende ytelse! Så til Petter. Jeg har tidligere også fått tilbakemeldinger på besetninger som opplever det samme. Flere sier at det spesielt gjelder andrekalvskyrne, gjelder det også for deg, eller er det generelt. Hvilket hold har kyrne dine ved kalving? Hvis de er i middels til godt holdt kan det tenkes at de har mindre å mobilisere enn kyr i godt hold og at når de kommer 60-70 dager ut i laktasjonen tar mobiliseringen slutt. Hvis du da samtidig har en litt svak fôrstyrke (energitildeling) kan du få en nedgang i mjølkeytelse. Derfor er det viktig å få avklart om det gjelder kyr på tvers av alder. For noen år siden kjørte vi et forsøk hvor vi så på ulik energiforsyning i begynnelsen av laktasjonen. Der så vi at kyr som fikk svak proteintildeling, men samtidig begrensa med sluttet å mobilisere enn kyr som fikk godt med protein. Hvis du Petter vil fortsette diskusjonen ville det vært fint å få noen flere opplysinger om hold, kraftfôr ved kalving og hvor høyt du går i kraftfôr de første ukene etter kalving. Vi har nettopp avsluttet et forsøk hvor vi har sett på ulike opptrappingsstrategier med kraftfôr etter kalving. Vi håper at noen av dine spørsmål kan gi oss noen svar.
    Mvh Harald

    Svar
    • 12. John  |  november 8, 2009, kl. 9:50 pm

      Hei Harald, FEm kraftfor årsutskrift 2008 var 28 pr.100 kg EKM. I 2009,snitt periodeutskrift 30 FEm pr.100 kg EKM.

      Siste foranalyse direktehøstet silo 0,94 FEm. Årets prøve står for tur på silo,denne gang totrinnshøsting med pickupvogn, ikke fortørket.

      Slått ved begynnende skyting, blanding av gammel eng og ny eng. Max dosering av syre, Grasaat Lacto pga. høy bufferevne i ungt gras, særlig gjelder det blandinger med engrapp.

      Appetittforer, men fordeler grovforet i flere omganger for å få kyrne til å spise mer. Kraftfor fordeles 4 ganger i døgnet. Alltid et par timer med nytt grovfor om morgenen før det første kraftforet gis.

      Mvh John

      Svar
    • 13. John  |  november 22, 2009, kl. 5:05 pm

      Hei Harald, det var Tine som satte opp Forplanen hvor det fremkom 22 kilo til Raulin og Abba som begge over flere måneder lå svært høyt i melkemengde. Jeg brukte Felleskjøpets Super da, og det var etter forprøve og Tines avstemming av denne og kraftfortyper. Jeg bruker nå TopLac Nøytral med 125 AAT, også etter Tines avstemming av grovfor/kraftfor. Utover dette var listene jeg fikk etter dette systemetsånn i all hovesak i tråd med hva jeg erfaringsmessig ga av kraftfor, og siden utgiftene er store i melkeproduksjonen må en jo spare der en kan skulle jeg da mene.

      Jeg tror ellers ikke det blir helt rett å kritisere Optifor for å vurdere for høyt grovforopptak. Når det gjelder grovfor er det vel like store variasjoner som det er antall melkebønder hva angår slåttetid, engtyper, ensilering, fortørkingsnivå osv.osv. Ikke minst gjelder dette hvor gjerne små smaksvariasjoner kan gi negativt utslag på opptaket.

      Ungt gras,og engrapp spesielt har høy bufferevne og ensileringsmengde og type vil i stor grad påvirke opptaket. Ved høy bufferevne er det mao viktig å ikke spare på syra, uansett værforhold.

      Som eksempel på opptaksvariasjon basert på smakelighet kan nevnes at jeg på tre myrlendte enger har 40 mål med hovedsaklig engrapp. Her er det forsøkt med moderat Maursyre-mengde, maks dosering Ensil 1 og maks dosering Grasaat Lacto.

      Ved bruk av Maursyre og Ensil 1 ville hverken kyr eller okser spise foret, i praksis ble tilnærmet samme mengde for trillet ut som det ble lastet inn ved foringene.

      Ved en tilfeldighet, (pristilbud) avnvendte jeg tredje året jeg slo Grasaat Lacto. Da oppdaget jeg at dette foret var det beste dyra ville ha i hele siloen, og forbrettet ble renspist.

      Forprøvene på siloen med disse ensileringstypene var alle gode, og med god gjæringskvalitet. Mao er det ikke lett å angi eksakte opptaksmengder i alle situasjoner, heller ikke i Optiforsystemet.

      mvh John

      Svar
      • 14. Harald  |  november 22, 2009, kl. 10:40 pm

        Hei
        Mange gode poeng. Det meg smaklighet på grovfôret er svært viktig, og her er vi inne på et område hvor vi kan lite. Det er blitt kjørt noen smaklighetsforsøk og i disse forsøkene kommer ikke engrapp spesielt godt ut. Vi har nettopp avsluttet er forsøk hvor vi sammenlignet smaklighet på timotei og raisvingel. Fôret som ferskt materiale kom ikkr reisvingelen spesielt godt ut. Når man får ensilering i tillegg blir det ytterligere komplisert. OptiFör får selvsagt problemer med å fange opp disse variasjonene hvis det ikke gjenspeiler seg i gjæringskvaliteten. Tester vi har gjort i felt (publisert i Buskap for noen år siden) viste at vi traff godt på foropptaket. Gjennomsnittlig avvik ca 1-1,5 kg TS, noe som i paksis betraktes som meget bra. I forrige nummer av Buskap presenterte vi også en test av systemet. den viste også at vi ikke kunne bommet mye med det beregna föropptaket. men som du er inne på er det mange faktorer som påvirker grovfôropptaket og skaper stor variasjon.
        mvh
        harald

    • 15. Petter  |  desember 6, 2009, kl. 7:18 pm

      Hei. Beklager sein tilbakemelding. Dyra har nok heller litt for godt enn for dårlig hold . Opptrapping fra 0 til 4 kilo ved kalving. Kvigene får fra 2 til 4 kilo ved kalving. Opptrappingen skjer fra ca 3 uker før kalving. Gir i tillegg Formel sinku og e-vitamin til de litt eldre. Sinku virker bra mot jurtråte på kvigene.I år er grovforkvaliteten relativt grei, men førsteslåtten ble litt for tørr og andreslåtten ble litt sein etter en regnsommer. Har byttet kraftforslag fra tidligere. Det nye kraftforet la jeg inn i optifor og fikk ingen feil i det hele tatt. Møkka er bra og melkekvaliteten god, men savner et råtips om valg av kraftforslag og mengde i perioden rundt topplaktasjon. Beiting om dagen, inneforing om natt.
      Petter

      Svar
  • 16. Per Ådne  |  november 8, 2009, kl. 6:15 pm

    Dette var bra Harald !!

    Denne bloggen trur eg kjem til å auka interessa for fôringsrelaterte problemstillingar.

    Til Petter. Kor mange dager ut i laktasjonen starter du inseminering. Eg opplever ofte at kyr som vert derktinge 40 til 70 dager ut i laktasjonen får ein nedgang i avdrott på 1-3 kg mjølk, men som regel tar dei seg opp att. Dei som ikkje tar seg opp att i kg mjølk får ofta ei auke i fett- og protein prosent slik at EKM avdrotten vert lik.

    mvh Per Ådne

    Svar
    • 17. Petter  |  desember 6, 2009, kl. 6:54 pm

      Du kan være inne på noe der. De blir bedekket i det nevnte intervall, og som regel tar de seg lett. FS tall på mellom 90-100.
      EKM er også veldig høy i forhold. Når antall båsplasser er nok er det jo ikke noe problem., Har som regel bra med tillegg på fett og protein. Har økt kvote neste år og ønsker høyere melkemengde. Derfor viktig å gjøre de rette tingene, så vi kan nå et høyere makspunkt.

      Svar
  • 18. Harald  |  november 9, 2009, kl. 7:54 pm

    Hei Per Ådne
    Bra du synres dette er et godt tiltak. Mange kjempedyktige mjølkeprodusenter i Norge og sammen kan vi gjøre hverandre gode. Et viktig spørsmål du tar opp er hva som et optimalt inseminerligstidspunkt. Mange inesminerer veldig tidlig med godt resultat. De argumentermed at da har ikke kua mistet for mye av kroppsreservene og fortsatt ikke for stor negativ energibalanse. Hva slags erfaring har dere.

    AKE noen kommentar?

    Svar
    • 19. sindre  |  november 29, 2009, kl. 9:38 pm

      Hei Harald
      Det var interessant med denne bloggen. Jeg prøver å inseminere rundt seks uker etter kalving. Hvis det er ei ku som melker godt og spesielt hvis det er ei kvige tillater jeg meg å ringe inseminøren selv om det ikke skulle være mer enn fem til fem og en halv uke fra kalving, men da må det også være en veldig bra brunst. Hvis jeg ikke får kalv i disse dyra tidlig kan det gå lenge før jeg får de drektige.
      Jeg tror at det er litt typisk at mange nrf-kyr minker betydelig i melkeytelse når de har tatt kalv. Dette tror jeg ligger i genene siden vi har så stor vektlegging på kjøtt. Mange okser blir jo tatt ut pga svak tilvekst etter fenotypetesten. Kyr med manglende melkepreg /type omsetter oftere foret i mer melkeprotein,kjøtt, og kroppsfett. Jeg tror det er vanskelig å utfordre foreffektiviteten til disse kyrne for de tåler så lite før de faller i melk og heller bygger kropsfett. Er det noen som er enig eller uenig eller vil kommentere dette?

      Svar
      • 20. Harald  |  november 30, 2009, kl. 9:23 pm

        Hei Sindre. Beklager at jeg ikke har fått svart før nå. Vært mye reising og annen aktivitet i det siste. jeg er ikke noen stor ekspert på genotyp-miljø samspill, men jeg tror du er inne på et kjernespørsmål. Når vi selekterer for melk eller kjøtt, hva er det egentlig vi selekterer for. Ved økt vektlegging på mjølk selekterer vi bla. for insulinresistens. Det betyr at vi i større grad kanaliserer næringa mot juret istedenfor mot resten av kroppen. Jeg er overbevist at det er en av de store utfordringene når man har en kombinasjonsrase. Insulin er et viktig hormon som styrer blodsukkerkonsentrasjonen. Det er insulinreseptorer (styrer opptaket av blodsukker) i muskelvev og fettvev, men i liten grad i juret. Derfor er det en risiko for at en større andel av næringa blir kanalisert til et annet sted enn juret. Dette er et område som vi har lten kunnskap om hos NRF og hvis jeg tar på meg forskerhatten er dette et område hvor vi skulle gjort mye mere forskning. Kan det her tenkes at ved å ta hensyn til disse egenskapene kunna ha aget oss klarere genetiske linjer. Som sagt er ikke jeg noen stor ekspert på dette området, men skulle gjerne hatt en kommentar fra genetikerne.
        mvh
        Harald

  • 21. Lise  |  november 10, 2009, kl. 7:26 am

    Gratulerer med flott blogg!
    Dere har jo allerede fått mange kommentarer og diskusjonene er i gang.
    Gleder meg til å følge dere videre:-)

    Svar
    • 22. Ingunn  |  november 10, 2009, kl. 7:38 am

      Takk for det, Lise. Vi har jo dere som blogg-forbilde….:o)

      Svar
      • 23. Lise  |  november 10, 2009, kl. 9:06 am

        Hehe…:-)

  • 24. Kai Arne  |  november 22, 2009, kl. 10:16 am

    Hei
    Hadde en uheldig klauvbakterie som angrep besetningen min.Måtte utranger 11 kyr.Etter dette så falt protein og fettet enormt. fettet var ned i 3,83 og proteinet ned til 3,2…Hadde før dette 4,4 i fett og protein 3,4/5. Har en avdrått i dag på 8738 og EKM 9200. Hvorfor falt proteinet og fette i melka så mye? Kan det ha en sammenheng med at jeg begynte med årets for i samme tida? Begge slottene viste 0,87 i FEM. Er deltager i gropforkampen 2009 i Regi av Bladet Norsk Landbruk,står mere om drifta der. Har på prøveanalyse av melka i 12/11 4,06 i fett og protein 3,30. Har dere noen tips på dette.

    Svar
    • 25. Harald  |  november 22, 2009, kl. 1:09 pm

      Hei Jeg skulle nok hatt noen flere opplysninger. Hva skjedde med innholdt av frie fettsyrer og urea når fett og proteininnholdet gikk ned. Etter utrangering hva var gjennomsnittlig laktasjonsstadium. Et fôrskifte med dårligere grovfôrkvalitet kan forklare en nedgang i proteininnholdet hvis det har ført til et lavere grovfôropptak. En enedring i fettinnholdet er vanskeligere å forklare. Hva slags kraftfôrtype bruker du og hvor mye gir du ved f.eks 30 kg mjølk. Det kan tenkes at et eventuelt lavere grovfôropptak gir et skjeft forhold mellom grovfôr og kraftfôr og dermed et dårligere vommiljø. Hva skalgs grovfôrtype skiftet du til. Et forsøk vi nylig har avsluttet viste at raigras ga en meget lav pH i vomma og det vil virke negativt inn på vommiljøet. Kan du gi oss noen flere opplysninger.
      Harald

      Svar
      • 26. Kai Arne  |  november 22, 2009, kl. 11:05 pm

        Hei Harald.
        Gropforet er meget bra i forhold til gjennomsnittet,kyrne var i et tidlig laktasjonstadium.Bruker i dag 26kg kraftfor per 100kg melk,bryker Norgesfor Fase 1. bruker ca 9kg kraftfor på 30kg melk,men det avhenger om det er førstekalver og hvor langt koen er i laktasjonskurven og drektighet. Gropforet er ung eng,frøblandig 4/5 tilsatt litt ekstra med Napoleion raigras.Frie fettsyrene ligger på 0,3-0,5 og uera tallet har vandret mellom 4-6…
        Kai

      • 27. Harald  |  november 23, 2009, kl. 12:15 am

        Hei
        Ut fra de opplysningene er det ikke noe som tyder på et feil forhold mellom grovfôr og kraftfôr. Både urea og frie fettsyrer er ok. jeg har derfor ikke noen god forklaring hvorfor du fikk den nedgangen. Vi får oppfordre andre med erfanginger på dette området om å komme med sine betraktninger.
        mvh
        Harald

  • 28. Kai Arne  |  november 24, 2009, kl. 8:50 pm

    Jepp….Kan kanskje ha litt med at det var mange kyr i tidliglaktasjon,men fett og protein er nå stigende…….

    Svar
  • 29. Kai Arne  |  november 24, 2009, kl. 8:53 pm

    Foræstn så synes æ de e vældi intresant med denne bloggen….Man for dele intresse og erfaring med andre….Supert!!
    Følg foresten med Norsk Landbruk som kommer ut 6.desember……………..

    Svar
  • 30. Harald  |  november 24, 2009, kl. 10:18 pm

    Hei. Fint å få noen positive tilbakemeldinger innimellom. Venter med spenning på neste Norsk landbruk.
    mvh
    harald

    Svar
  • 31. Jan Ferstad  |  november 24, 2009, kl. 10:36 pm

    Gratulerer med nyttig blogg. Dette ser veldig bra ut. Diskuksjonen er allerede god i gang

    Jan

    Svar
  • 32. Harald  |  november 24, 2009, kl. 11:34 pm

    Takk skal du ha Jan. Så langt ser det lovende ut. Vi ligger i gjennomsnitt på ca 250 treff i døgnet.
    mvh
    harald

    Svar
  • 33. Kai Arne  |  desember 7, 2009, kl. 12:59 pm

    Hei
    Har dere noen tips om kalvforing/kvigforing fram til insminering og tips om normal startstidspunk av ins. etter kalving..?
    Kai

    Svar
    • 34. Harald  |  desember 9, 2009, kl. 7:01 pm

      Hei. Beklager sen tilbakemelding. Kalv og kvigeoppdrett er et tema vi vil fokusere på fremover. Se neste nummer av Buskap. Der presenterer vi resultater fra en undersøkelse vi har gjort ang kvigeoppdrett og avdrått.
      Så foresten Norsk landbruk i dag. Gratulerer!
      mvh
      Harald

      Svar
    • 35. John  |  desember 9, 2009, kl. 10:09 pm

      Hei Kai Arne, om jeg har tips vet jeg ikke, men har gode resultater selv med enkle grep for å få gode melkekyr.

      Melker kalvet ku/kvige uansett på døgnet etter kalving og får råmelk raskt i kalven, 2 liter, inntil 7 liter første døgnet.

      Har alltid frosset råmelk av god kvalitet i reserve ved svak kvalitet, lite råmelk e.l.

      Kalver, begge kjønn, får 6 liter fersk helmelk pr dag, 3 omgamger med flaske a 2 liter, 37 -42 grader. Kalven får kraftforflaska ført inn i munnen etter 2 råmelkflaska, noen særlig kvikke etter første råmelkflaska. Dette gjentar jeg til de har lært å gå etter kraftforflaska umiddelbart etter melkeinntaket.

      Fra dag 1 får de friskt vann i bøtte, og etter to-tre dager høy som si starten må byttes ut daglig inntil de eter opp alt etter en stund.

      Melk , kalvekraftforflaske, høy og vann inntil to måneder. Etrter en måneds tid en neve eller to med fin silo i høyhekken så de venner seg til grovforet i fellesbingen de kommer til ved to måneders alder.

      Kvigene fores i fellesbinge etter to måneder med silo første tiden, deretter senslått rundball, appetittforing. ca 1/2 kilo kukraftfor daglig i inneperioden.

      Denne foringen til de insemineres 12 – 15 måneder, dvs. ca 160 cm brystmål som jeg bruker som insemineringsmal.

      Etter inseminering tilnærmet apetittforing av senslått og samme kraftfornivå som tidligere til de er godt opp i drektighetsperioden.

      Men! Da er det viktig å passe på holdet, Ser jeg de begynner å få godt hold ute i denne perioden får de mindre/lite kraftfor og gis enda senere slått med mye trevler tilnærmet appetitt.

      Kvigene våre trappes opp til 3 kilo ved kalving. Starter 21 dager før forventet kalving med godt silofor og økning i kraftfor.

      Etter kalving trappes de opp etter ytelse og tilpasses holdutvikling så godt jeg klarer.

      Kvigene yter ca 9 – 10 000 kg, noen over dette og noen få lavere. Vær alltid obs ved kraftforvraking, subklinisk ketose er et voksende problem, og kan raskt redusere ytelsen varig om tiltak ikke iverksettes raskt!

      Vet ikke om dette passer deg selvfølgelig, men dette regimet har gjort seg godt hos meg. Håper du kan se nytte i noe ihvertfall.

      Mvh John

      Svar
  • 36. John  |  desember 9, 2009, kl. 10:13 pm

    Hei igjen Kai Arne.
    Starttidspunkt inseminering etter kalving avhenger litt av ytelse. Selv inseminerer jeg rundt to måneder etter kalving på kyr i normal ytelse og god brunst. Kviger det samme.

    Ved høy ytelse etter ca. 3 måneder, både kyr og kviger, ved høy ytelse har de litt vanskelig å komme i god brunst og trenger ofte litt lengre tid.

    Mvh John

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Arkiv


%d bloggere like this: