Vi i Topp Team Fôring har fokusert mykje på sinkufôringa i det siste, og nå har vi laga ei brosjyre om dette.  Mykje av grunnlaget for gode produksjonsresultat og god dyrehelse blir lagt nettopp i sintida.

Brosjyra innheld litt om mål og problemstillingar i sintida, ein teoridel om fôropptak og næringsbehov, praktiske råd i dei tre periodene vi deler sintida inn i , og til slutt eksempel på fôrplaner for sinkyr.  Brosjyra omhandlar i hovudsak fôringsspørsmål, slik tittelen tilseier.  Men vi har fått Helsetjeneste storfe til å skrive om sjølve avsininga, med fokus på korleis ein skal sikre god jurhelse i komande laktasjon.  Brosjyra inneheld også aktuelle tiltak for å redusere faren for mjølkefeber.  Heile brosjyra finn du i pdf-format i fagbiblioteket under fôring –> mjølkeku på medlem.tine.no, og ein treng ikkje å vera innlogga for å få tilgang til den. Eller du kan kontakte TINE-rådgjevar for å få brosjyra.

Vi deler inn sintida i tre perioder slik figur 1 viser, og her er det også vist kva som er hovudfokus i dei tre periodene. Legg merke til at vi tek med dei tre fyrste vekene etter kalving som ein del av sintida, sjølv om det pr. definisjon ikkje er heilt rett.  Men vi gjer dette fordi opptrappinga med kraftfôr etter kalving er så viktig for å få ein god start på ny laktasjon.   

Figur 1.  Inndeling av sintida i tre perioder.

I brosjyra tilrår vi at kyrne får 7- 8 veker sintid.  Færre veker kan gje redusert avdrått og auka risiko for dårleg jurhelse. Lengre sintid fører lett til for feite kyr som er meir utsatt for sjukdomsproblem og dårleg fruktbarheit. Lang sintid vil også gje høgare fôrkostnader.     

Det er ein stor fordel å kunne skilje sinkyrne frå mjølkande kyr og gje sinkyrne mindre energirikt grovfôr for å unngå at dei legg veldig på seg. Fôrplanane er satt opp med utgangspunkt i ulike praktiske situasjonar; f.eks. om det er tilgang på halm eller ikkje, eventuell bruk av fullfôr og om det er ein eteplass pr. ku i sinku-avdelinga i lausdriftsfjøs. Utan tilgang på halm bør noko av graset haustast ved blomstring for å kunne gje sinkyrne nokonlunde fri tilgang på surfôr utan at dei blir feite.  Idêelt grovfôr for sinkyr er noko anna enn det som er idêelt for mjølkande kyr !

Med dette håpar vi at mange av lesarane våre får lyst til å lesa den nye brosjyra vår også !

Ved årsskiftet dumpa det inn ein e-post frå wordpress.com til meg, med statistikk om bruken av Topp Team Fôring-bloggen i 2011.  Her står det at vi hadde 40.000 «treff» dette året, dvs. 110 lesarar pr. dag i gjennomsnitt.  Lesarane kjem sjølvsagt i hovudsak frå Norge.  Statistikken viste likevel at det har vore innom folk frå det meste av verda, til og med frå Afrika.  Men det er vel ikkje så lett å forstå det vi skriv om for folk utanom Norden…

Vidare stod det at vi la ut 51 nye innlegg gjennom året i 2011, og at vi til saman har hatt 111 innlegg sidan vi starta bloggen i oktober / november i 2009.

Den travlaste dagen på bloggen i heile 2011 var 2. desember, med 264 visningar.  Og det temaet som var mest sett denne dagen var «Svensk film som skryter av NorFor».

Det innlegget som har fanga desidert mest interesse i blogg-«historia» vår så langt, var eitt som hadde tittelen «Hvilken fullfôrblander skal jeg velge» utlagt i november 2010.  Da var vi oppe i 842 visningar på ein dag på det meste.  Dette er utan tvil også det innlegget som har utløyst flest kommentarar, heile 93 stk.  I middel ligg vi på 4 kommentarar pr. innlegg, og skulle gjerne ynskt oss fleire !  Bloggen er meint både som ein informasjonskanal  og som ein arena for erfaringsutveksling og diskusjon.  Vi oppfordrar lesarane til å delta aktivt i det nye året.

Godt Nyttår til alle saman !

Alle hadde vel håpa på tidlegare beskjed om «frislepp» på mjølkeleveransene før smørkrisa vart så stor.  Men nå gjeld det å gjera det beste ut av situasjonen; dvs. å levere mest mogleg mjølk ut februar !  Ein logisk konsekvens av frisleppet er sjølvsagt å utsetja kuslaktinga, og Nortura melder om klar reduksjon.  Vi må likevel ikkje gamble med mjølkekvaliteten. Så kyr med høge celletal må slaktast som før, og kyr i seinlaktasjon med høge frie fettsyrer må avsinast som før. 

Neste spørsmål er om fôrplanen er optimal. Nokre hadde sikkert allereie satt bremsene på for kvotetilpassing før vedtaket kom, og har ei moglegheit til å få  meir mjølk med noko rausare bruk av kraftfôr att.  Men hugs at kyr langt ut i laktasjonen ikkje gjev særleg stor respons – prøv heller dei som er i fyrste del av laktasjonen.  Det har vore stor auke i omfanget av grovfôranalyser dei siste månadane, og det er kjempebra.  OptiFôr-fôrplaner basert på grovfôranalysene gjev det beste grunnlaget for å kunne produsere mjølka mest mogleg lønsamt.

Kvotefyllinga i landet er nå nede på rundt 90 %.  Altså er det veldig mange som kan levere meir til full pris heile tida enn dei faktisk greier å få til.  Dersom kvar einaste bås / liggebås i fjøset allereie er utnytta, er det altså berre høgare avdrått som vil hjelpe. Det tilseier stor etterspørsel etter fôringsrådgjevarane i TINE, noko vi også opplever. Kanskje er det ein idê for fleire ?  For eksempel kostar 20 timar fôringsrådgjeving i løpet av året det same som verdien av ca. 2.500 – 3.000 liter mjølk. Og sannsynlegheita for å oppnå meir gjennom god fôrplanlegging er STOR !

I buskapar som låg ân til å sprenge mjølkekvota + 2 %’n sin levde sikkert kalvane godt på tankmjølk før opphevinga av overproduksjonsavgift for inneverande kvoteår kom.  Her håpar vi at kalvar som er oppe i rundt 1 kg kraftfôr nå blir avvendt slik at meire mjølk kjem til meieriet. Kraftfôr er mykje  billegare enn mjølk, og når kalvane et såpass med kraftfôr har dei utvikla drøvtyggarfunksjonen bra og greier god tilvekst utan mjølk. I økologisk drift skal sjølvsagt kalvane fortsatt ha mjølk i 12 veker.

Ei anna form for kvotetilpassing er å gje kyrne lang sinperiode når det ligg ân til overfylling av kvota.  Dei som har vårkalving kan med fordel mjølke kyrne slik at dei berre får dei normale 7-8 vekene «fri» nå når mjølka trengs, så sant kyrne produserer mjølk med god smak og greitt celletal fortsatt.

Kutalet i Norge har gått mykje ned siste året.  Etterdønningane i form av lågare avdrått etter eit dårleg fôrår i 2011 både på Austlandet og Vestlandet varer sjølvsagt ut heile innefôrings-sesongen. Litt ekstra nedslakting på grunn av fôrmangel kan det også ha vore, så ein må forvente stort rekrutteringsbehov framover.  Derfor er det bra om alle brukbare kviger blir inseminert. Om du ikkje treng alle sjølv, er det rart om det ikkje blir mogleg å selja livdyr i kjølvatnet av 2011-sesongen.

Ja, ja – dette vart vel berre heilt sjølvsagte ting som alle døkk lesarane med sunt bondevett har tenkt for lenge sidan.  Så etterkvart blir det vel ei råd både med nok smør og oppbygging av reduserte ostelager…

Vi i Topp Team Fôring vil ynskje alle lesarane av bloggen ei riktig god og fredeleg jul, både for folk og fe.  Sjølv har  eg ein tradisjon med å strø «God Jul» på fjøsgolvet hjå kyrne før eg går inn att julekvelden – da fyrst synest eg at julefreden senkar seg over garden. Vêrmeldinga tilseier at vi slepp billig unna kaldegradene i jula, og så får vi håpe det ikkje blir altfor stri storm i nord og vest heller.  Og så håpar vi alle får litt fri i jula, og at det blir mykje tid til kos med god julemat saman med  slekt og venner.

Så håpar vi på eit aktivt år i 2012 med mange diskusjonar og meiningsutvekslingar her på bloggen. Det er viktig for oss å høyre kva døkk er opptekne av,  for å kunne ta opp tema som er interessante og aktuelle for aktive norske mjølkeprodusentar.

Det har vært en vanskelig grovfôrsommer flere plasser i landet i år. Dette kan for mange igjen føre til utfordringer utover vinteren og våren. Mange har nok mindre grovfôr enn de har vært vant med fra tidligere år, og mange går også og lurer på om de har nok grovfôr fram til beiteslipp. Dersom man har lite grovfôr er det viktig å sette i gang tiltak tidlig. Jo tidligere man får oversikt over situasjonen, jo bedre kan man planlegge for å unngå potensielt negative konsekvenser av lite grovfôr.

 TINE Fôrdisponering er et verktøy som hjelper deg med nettopp dette. I TINE Fôrdisponering legger man inn en rekke data, bl.a. hvor lang planperioden skal være, alder og vekt på okser/kastrater ved slakting, innkalvingsalder og -vekt på kviger, antatt melkeytelse og vekt på kyr, evt mellomkalvproduksjon og om der er andre grovfôretere som sau eller hest på gården. Deretter legger man inn opplysninger om fôret. Her er det viktig at man vet mest mulig om fôret, så fôranalyser er en forutsetning for at beregningene skal bli mest mulig korrekte.  Nedenfor er et eksempel der man har regnet på fôrmengden i 3 tårnsiloer og rundballer.

Videre importerer man buskapsdata fra Kukontrollen. En korrekt og oppdatert Kukontroll er viktig for en god beregning. Der det er dyr som er registrert drektige vil disse «kalve automatisk» i programmet dersom de skal gjøre det i planperioden. Fordelingen av kvige- og oksekalver blir 50/50. Okser som i løpet av planperioden oppnår satt slaktealder går automatisk ut av beregningen og kviger som kalver blir automatisk melkekyr. Planlagte utrangeringer i planperioden må legges inn. Nå vet programmet hvor mange dyr det er hver dag i planperioden, og fôrforbruket beregnes ut fra dette.

Når man til slutt kjører beregningen vil man få en utskrift som vist under. I dette eksemplet ser vi at det er planlagt med 100 % appetittfôring, men at det i dette tilfellet mangler 12 % av grovfôret som trengs for å få dette til. Det er også beregnet at innkjøp av 75 rundballer av lik kvalitet som de bonden allerede har vil dekke dette behovet. Eventuelt kan man redusere tildelingen ut fra den mengden man har (dvs 88 % appetitt i dette tilfellet). Da kan man redusere grovfôropptaket i TINE OptiFôr tilsvarende, og finne ut om man kan erstatte deler av eller hele grovfôrmangelen med ulike typer kraftfôr, eller om man må/burde kjøpe grovfôr.

Når man har tatt en TINE Fôrdisponering anbefales det sterkt å ta minst en til i løpet av innefôringssesongen for å følge opp at fôrforbruket er som forventet. Jo større fôrmangel, jo viktigere er det å sjekke status jevnlig på restlageret.

Er du i tvil om du har nok fôr i vinter? Ta kontakt med din TINE-Rådgiver og be om en TINE Fôrdisponering! Dersom noen av leserne på bloggen har erfaringer med TINE Fôrdisponering, eller andre kommentarer, settes det pris på tilbakemeldinger her på bloggen!

Bildet viser antall fôrdager for de ulike dyregruppene i planperioden, grovfôrbehovet og hvor mye fôr som mangler. Dyrene blir «prioritert» i rekkefølgen melkekyr, kviger, okser og sauer. Videre ser man tildeling i FEm/dag til de ulike dyregruppene av eget og innkjøpt fôr. Forventa lager 1. januar og en selvalgt dato (her 1.februar) kommer også opp, samt svinnberegninger.

Det er i mange blogginnlegg skrevet en del omkring fôringsstrategi og fôreffektivitet (velg riktig fôringsstrategi, Harald Volden 2009., Fôringsstrategi for melkerobot, Jørn Eiksen, feb 2010., Hvor mye kraftfôr kan kua tåle., Erik Brodshaug, okt.2011). Det er bare å klikke på «taggene» på siden av bloggen så finner du mye omkring dette meget viktige temaet.

Det er mange faktorer som påvirker fôreffektiviteten. Energi og protein brukes til produksjon av melk, tilvekst og til fosterproduksjon i tillegg går noe til vedlikehold. I tillegg er det stor forskjell på dyremateriale innen og mellom besetninger. En god strategi omkring utvalg av avlsdyr spiller en sentral rolle når en skal skape en effektiv melkeproduksjon.  

Fôringsstrategi og rasjonsbalansering

Jeg har hele tiden argumentert for at fôring etter planlagt avdrått (strategifôring) er den mest effektive fôringsstrategien. Da planlegger en med en kontrollert mobilisering i tidliglaktasjonen og når laktasjonskurven er fallende (omkring fire måneder ute i laktasjonen), så styres også kraftfôrnivået gradvis nedover. Erfaringsmessig er dette en fôringsstrategi der fôreffektiviteten ligger i området 1,45- 1,60 kg EKM pr. kg TS.  Om en har ei besetning der effektiviteten ligger på 1,50 kg EKM pr. kg TS. er kyrne i snitt i energibalanse (figur 1).

Figur 1: viser at når ei ku er i energidekning er effektiviteten ca 1,50 kg EKM pr. kg TS. Typisk for ei besetning med lav fôreffektivitet er stor grad av overfôring utover i laktasjonen.

Hva kan vi måle og fremskaffe resultater om?

Fôreffektivitet målt som kg EKM pr. kg TS er en enkelt kalkulert verdi. I Figur 2 kan du se et sammendrag av noen verdier vi presenterer etter en fôreffektivitetsmåling. Når vi kjenner til fôropptaket og rasjonssammensetning (krever fôrprøver) kan vi ved bruk av TINE Optifôr ku, i tillegg til fôreffektiviteten, kalkulere forventet fôropptak og forventet melkeproduksjon. Dette gir oss nyttig informasjon om hvordan fôringa er i forhold til forventning. Og kan være med å avdekke f.eks. mangel på protein, feil forhold mellom protein og energi, mangel på stivelse, for lav nedbrytingsgrad av stivelse, for høy eller lav vombelastning, lav vitamin- og mineraldekning og mye mer.  Vi kan også beregne effekten av tilleggsfôr, eksempelvis kraftfôr.

Når det gjelder skala for den kalkulerte fôreffektiviteten så er den gjengitt i tabell 1.

Figur 2: Dette er noen av resultatene vi kan presentere for deg etter en fôreffektivitetsmåling.

Tabell 1: Viser skalaen for fôreffektivitet (kg energikorrigert melk pr. kilo tørrstoff). Skalaen har en tredeling.

Veien videre for deg og for oss….

Vi i Topp Team Fôring fortsetter å øke fokuset på fôreffektivitet. Målinger er naturligvis enklest å gjøre i utfôringssystemer med vekt, men lar seg gjennomføre hos de fleste med litt ekstra innsatsvilje.

Vi anbefaler å ha regelmessige fôreffektivitetsmålinger. Det bør minimum være seks målinger i året. Og spesielt ved fôrskifter eller endring i miks. For få målinger gir lav forklaringsgrad ved endringer i fôringsregime og rasjon. Om det endres i f.eks. fullfôrmiks så er det klart å anbefale ny måling. Det er også svært viktig at besetninger med fullfôr (PMR eller TMR) har god kontroll på tørrstoffinnholdet i de enkelte råvarene. Det er ofte relativt stor variasjon i en stakk/plansilo og mellom rundballer, det er for usikkert å bruke tørrstoffprosenten som fremkommer på analysebeviset. Feil i blanding eller dårlige rutiner er også en bidragsyter til lav effektivitet og manglende respons.

 Ta kontakt med oss for å få gjennomført fôreffektivitetsmålinger i din besetning. Det kan jo være noe å starte året med!

Under er en link til en videosnutt om Topp Team Fôring sin metodikk ved fôreffektivitetsmåling. Klikk på pila midt i bildet. Der vises blant annet Q-Dry som er en tørrstoffmåler og noen av mulighetene i TINE Optifôr ku demonstreres. NorFor er meget godt egnet til å predikere respons og fôrvurderingssystemet gir stor forklaringsgrad når vi kjenner til rasjonssammensetning og fôropptak.

.

Årets grovfôrsesong er utfordrende for mange på flere vis: Lite grovfôr og fôr av svært varierende kvalitet har gjort fôrplanleggingen vanskelig, men likevel svært viktig, i store deler av landet. Lite melk og lite melkefett har også preget mediene den siste tiden, og som kjent ført til fjerning av overproduksjonsavgiften for resten av inneværende kvoteår. Som stimulans for å øke fettinnholdet i kumelk, har TINE også besluttet å øke pristillegget for fett fra 0,7% til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.januar 2012. Tilsvarende vil trekket (under 4% fett) økes fra 0,7 til 1,1% av prisgrunnlaget fra 1.juli 2012. Å opprettholde en stabil og tilstrekkelig høy fettprosent i mjølka vil med andre ord svare seg fremover. Hvordan kan vi påvirke dette gjennom fôringa?

Det er en rekke faktorer som bidrar til både mengde fett i mjølka og til sammensetningen av mjølkefettet. Mjølkefettet blir dannet i juret fra fett i fôret, mobilisert fett og fra vomgjæringsproduktene eddiksyre og β-hydroksysmørsyre. Høy propionsyreandel på bekostning av eddiksyre i vomma vil altså kunne virke negativt inn på fettprosenten i mjølka. Propionsyregjæring får vi ved høy andel av lettfordøyelige karbohydrater i rasjonen (høy kraftfôrandel med mye vomnedbrytbar stivelse), mens eddiksyregjæringa blir fremmet av fiberrike rasjoner. Rasjoner med tilstrekkelig struktur er derfor viktig for å opprettholde fettprosenten, dette kan styres både gjennom grovfôrmengde men også grovfôrkvalitet (NDF-innhold og fysisk struktur) i rasjonen. Høye kraftfôrmengder i rasjonen kan, som hos mange i år, være nødvendig i situasjoner med dårlig grovfôrtilgang. Propionsyregjæringen i vomma vil dermed øke på bekostning av eddiksyre, samtidig som det kan ha betydning for omfanget av mobilisering og tilførsel av langkjeda fettsyrer til juret. Den negative virkningen på fettprosenten kan imidlertid reduseres gjennom bevisst forhold til flere faktorer: Fordeling av kraftfôr på flere fôringer, samt grovfôr før kraftfôr, vil bidra til bedre eddiksyregjæring, og har derfor positiv effekt på fettprosenten. Type kraftfôr vil også kunne virke inn på fettprosenten, siden andel lettfordøyelige karbohydrater og vombestandig stivelse varierer mellom sortene.

Tilførsel av fett i rasjonen kan ha positiv påvirkning på mjølkemengde og fettinnhold i mjølka, men dette er avhengig av mengde og sammensetning av fôrfettet. For høye fett-tildelinger har vist negativ påvirkning på vomomsetting, appetitt og mjølkeytelse, og det er derfor viktig å fôre med riktig nivå og type fett. Kraftfôrtypene varierer i innhold av fett: Felleskjøpets Energiblandinger har for eksempel høyere råfettinnhold enn Favør-blandingene.

I den situasjonen mange befinner seg i i år, med lite grovfôr av til dels dårlig kvalitet, er det nødvendig å øke innslaget av kraftfôr i rasjonen for å opprettholde mjølkemengden (les i Bondebladet 24.november 2011). Marginalutbyttet av økt kraftfôrandel i rasjonen er imidlertid avhengig av laktasjonsstadium, og dette er viktig å ha med seg i tankene. Det er med andre ord vesentlig å planlegge fôringa godt gjennom sesongen. Blanding av ulike grovfôrkvaliteter vil for eksempel gi en jevnere fôring, også med tanke på fibertilførsel og dermed eddiksyregjæring i vomma. Kraftfôrvalg og fôringsstrategi vil gi utslag på både mjølkemengde og kjemisk innhold i mjølka, og bevisste og riktige valg rundt dette vil følgelig gi økonomiske utslag.

Siden vi ser at grovfôrkvaliteten varierer svært mye i år, er det spesielt viktig å ta grovfôranalyse for å vite hva du har som fôrgrunnlag. Ta kontakt med fôringsrådgiveren din om valg av kraftfôr og fôringsstrategi.

Lantbrukarnas Riksförbund i Sverige har produsert ein film som marknadsfører NorFor.  Den fokuserer på betre økonomi, mindre importert fôr og dermed miljø- og klima-venleg drift ved hjelp av NorFor-baserte fôrrasjonar.  Filmen er laga som ein reportasje fra Komstadgården i Skåne, og bonden seier at NorFor-baserte fôrplaner har ført til vesentleg meir grovfôrbasert fôrrasjon i buskapen, og at han nå erstattar store mengder importert soya med proteinråvarer som han dyrkar sjølv (mykje luserne og kløver).  Buskapen får ein fullfôrmix som skal dekke 27 kg EKM, og inntil 5 kg kraftfôr i tillegg i roboten.  I intervjuet  pratar han også om kor viktig det er å gje kvigene mykje grovfôrvolum for at dei skal bli flinke til å eta grovfôr når dei blir mjølkekyr. 

 Skåne-dialekta er ikkje så enkel å forstå for oss nordmenn, men eg sender med linken til den svenske filmen for dei som har lyst til å sjå og høyre: http://www.youtube.com/user/Lantbrukarnas#p/u/5/HxYwJl9W5eg

Etter ein heller treg NorFor-start både i Sverige og Danmark virkar det som at NorFor nå er godt etablert i desse landa.  I Norge blir det lagra velså 12.000 fôrplaner pr. år i TINE OptiFôr – som altså brukar NorFor fôrvurderingssystem.  Med velså 10.000 mjølkeprodusentar i landet skulle vi ynskje at dette talet var mykje høgare.  NorFor er unikt fordi det tek omsyn til samspelet mellom dyret og fôrrasjonen , og like eins at fôrverdien er avhengig av både fôrsamansetjinga og fôropptaket. Derfor meiner vi at NorFor-fôrplanene vil gje auka fôreffektivitet, bidra til god helse og dyrevelferd, mindre miljøbelastning og auka inntjening for bonden.  Kvotefyllinga er nå nede på rundt 90 % i middel for landet, og det ligg sannsynlegvis mykje tapt inntekt i dei prosentane som manglar.  Det kan vera mange grunnar til låg kvotefylling, men eg reknar med at fôringa er ein svært avgjerande faktor.

Statistikken over lagra fôrplaner i OptiFôr viser at ca. 22 % er satt opp av bonde, og resten av rådgjevar.  Rådgjevarane veit kvar dei skal sende eventuelle forslag til forbetring av verktøyet, men vi har neppe vore flinke til å etterlyse slike innspel frå døkk bønder som brukar OptiFôr sjølve ?  Vi samlar på alle gode idêar inntil vi får programmerings-kapasitet til å gjennomføre det viktigaste.  Bønder er sjølvsagt også velkomne til å koma med forbetringsynskje– skriv gjerne her på bloggen eller send til meg på e-post  (ase.anderssen@tine.no).

Ellers ser vi at ein del islandske kyr nå får fôrplaner ved hjelp av TINE OptiFôr etter at vi laga ein spesialversjon til Island for eit knapt år sidan.  Den største mjølkebonden på Færøyane har faktiskt også teke kontakt i håp om å få ei løysing som gjer at han kan bruke NorFor-planlegging i buskapen!

Skal du kjøpe eller selja grovfôr ?   Da kan dette kanskje vera interessant å lesa !

TINE Rådgivning har laga eit verktøy som kan vera til hjelp når vi blir spurt om prising av grovfôr, enten det gjeld internt i samdrifter med separat grovfôrdyrking eller i den “åpne” marknaden.  Verktøyet er basert på god fôringsfagleg kunnskap og økonomiske vurderingar i forhold til dette.

Vi er klar over at grovfôr-omsetjinga og prisane er resultat av ein fri marknad.  Stor etterspørsel etter grovfôr vil føre til auka prisar, og motsatt.  Men vi meiner at prisane i for liten grad avspeglar den faktiske produksjonsverdien fôret har.  Særleg gjeld dette ved omsetjing av rundballar.  Vi vil gjerne bidra til betre vare-deklarasjon i form av fôranalyser, og i neste omgang riktige prisar i høve til desse.

For rundballar tek vi utgangspunkt i EK’s netto grovfôrkostnad i dei fem Tine-regionane som “grunnpris” pr. energi-eining i fôret. Viktigaste faktor som påvirkar kor mykje energi det er i ein rundball, er tørrstoff-prosenten.  Pr i dag trur vi at råe rundballar har for høg pris, og “tørre” rundballar er underprisa.  Dette vil vi gjerne bidra til å få meire rettferdig.

I tillegg til vanleg  grovfôranalyse bør vi helst veta vekta på rundballane også. Men vi har laga ei “naudløysing” slik at vi kan rekne ut rimeleg sikker energimengde pr. ball dersom vi har fôranalyse og får veta diameter og breidde på rundballe-pressa.

Vidare korrigerer vi pris-forslaget ut frå ein kvalitetsindeks på fôret, basert på energi-konsentrasjon, gjæringskvalitet og protein-innhald.  Vektlegginga av desse faktorane skal avspegle korleis dei vil påvirke fôrkostnaden til ein buskap.

Verktøyet “Prissystem grovfôr” inneheld også hjelp til prisvurdering av “vanleg” surfôr frå siloar, høyensilasje, høy og halm.  Vi viser til dømes kva ein kan betale pr. bunt før grovfôret kostar like mykje (inkl. frakta) som vanleg kraftfôr pr. energi-eining.  Vidare er det laga slik at ein kan legge inn f.eks. kjent kilopris (det fôrformidlaren oppgjev som pris ferdig frakta til gards) og kjent eller tippa kvalitet, og så få ut kva den oppgjevne prisen faktisk betyr i pris pr. MJ NEL₂₀  eller pr. FEm.

 I fyrste omgang er det berre fagrådgjevarar innan fôring og økonomi som skal bruke dette verktøyet ved spørsmål om prising av grovfôr.  Med ei såpass avgrensa gruppe har vi betre moglegheit til å få informert skikkeleg om det faglege grunnlaget bak det, og få gjennomført kvalitetssikring før vi åpnar opp for utvida bruk av det blant rådgjevarane våre.   Vi oppfordrar både seljarar og kjøparar av grovfôr til å ta kontakt for å få prisforslag ved omsetjing av grovfôr.  Opplegget inneheld også ein mal for kjøpekontrakt på grovfôr.

Godt kvigeoppdrett er grunnleggende på veien mot høy avdrått, men vi kan ikke «glemme» kviga etter hun er blitt melkeku.

I det siste har det vært mye fokus på kvigeoppdrett. Både litteraturen og erfaringene fra mange hold, understreker viktigheten av godt stell og fôring av kviger for fremtidig melkeproduksjon. Store kviger (her 1. kalvskyr) er mer robuste, har høyere fôropptak og produserer mer melk. Men de kan ikke være feite.  Vi har mange erfaringsgrupper med kvigeoppdrett som hovedfokus spredt over hele landet. Målet er innkalvingsvekt på 560 kg ved 24 måneder. Kvigene følges opp gjennom oppveksten og fram til kalving. Registreringer av brystmåldata viser stort engasjement og interesse for faget, og mange har fått store 1. kalvskyr som melker mye. Hva gjør vi med disse flotte kyrne som vi har fått til å melke mye?  De krever oppfølging gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden. “Glemmer” vi dem kan resultatet bli som vist i tabell 1.

Tabell 1.  Gjennomsnittlig levendevekt ved kalving og 305-dagers avdrått. Data fra en besetning med fokus på høy avdrått.

Innkalvingsvekta er på ca 600 kg ved 25 måneder. 305-dagers avdrått på 1. kalvskyr er på 8675 kg EKM. Resultatet samsvarer med dagens anbefalinger: Store 1. kalvskyr melker mye. Spørsmålet er: Hva skjer med eldre kyr hos denne produsenten? Hvorfor melker de så lite?

Forklaringen ligger i oppstallings- og fôringsregimet i denne besetningen. Dette er et båsfjøs med appetittfôringsvogn. Kvigene oppholder seg i binger inntil ca. 3-4 uker før kalving. Etterpå plasseres de på en bås og denne plassen beholder de helt til de sendes til slakt.  Fôringsvogna tildeler både silo og kraftfôr.  Silokvaliteten er omtrent den samme fra kalving til kalving. Ingen spesiell sinku-rasjon i tørrperiode. Ingen restriktiv tildeling av silo. Konsekvensene er synlige. Kyrne blir feite. 1. kalvskyrne legger på seg over 100 kg i løpet av laktasjonen. Melkeavdråtten i 2.laktasjon ligger på samme nivå som hos 1. kalvskyrne.  Besetningen har mange utrangeringer av eldre kyr pga dårlig avdrått og fruktbarhet (tabell 2).

Tabell 2. Slaktedata – fettgruppe  fra år 2011.

Eksempelet viser viktigheten av riktig valg av fôringsstrategi gjennom hele laktasjonen inkludert tørrprioden.  Kuas ernæringsbehov forandrer seg gjennom laktasjonen, men matlysta avtar ikke tilsvarende. Det er viktig å være foran med justering av fôrrasjonen for å forebygge fettavleiring.  Tørrperioden er en kjempestor utfordring for mange besetninger med båsfjøs.  Vanlig melkekufôr gitt uten begrensninger fører til feite kyr og kort levealder for disse.

Konklusjon: Store kviger ved kalving er et godt utgangspunkt på veien mot høy avdrått, men riktig foringsregime gjennom hele laktasjonen må til for å oppnå høy avdrått per årsku.